Synes du det er for mye kommersielt jag og gavehysteri i jula? Det er du ikke alene om. Nesten 80 prosent av oss synes det kan bli litt mye kjøpemas i førjulstida. Likevel sier hele 82 prosent seg enige i at de gir julegaver av glede, ifølge tall fra en undersøkelse Forbruksforskningsinsituttet SIFO publiserte i 2012.

Men hadde julen vært hyggeligere uten julegavene? Nei, det er det kun 13 prosent av oss som sier seg enige i.

Materiell metthet

Forsker Anita Borch har fulgt julegavehandelen i 25 år og ser flere endringer i gavepraksisen fra 1992 til i dag. Immaterielle gaver, som billetter til kino og teater, var fraværende i 1992, men i 2012 oppga 20 prosent at de har gitt slike gaver.

Alternative julegaver, som tjenester, brukte og selvlagde gaver, er i ferd med å bli populære. Denne type gaver kan ses på som en motreaksjon mot en forestilling om at jula er preget av kommersialisme og fråtseri.

– Vår materielle metthet gjør at vi tenker alternativt, sier Borch, som er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

• Les også: Ti juleskikker med eldgamle røtter

Selvlaget blir stuereint

– Det er en rekke samfunnstrender som bidrar til å fyre opp en ny debatt om gavegivning, sier hun.

– Før var pyntegjenstander viktig. Nå er det nesten ingen som gir slike gjenstander, kanskje på grunn av minimalismetrenden vi har hatt noen år.

Tallene fra 2012 viser at 98 prosent av oss gir minst én julegave. Det betyr fest for handelsstanden og mange nye dingser i de tusen hjem. 

Klær tronet på gavetoppen både i 1992 og i 2012. Bøker og musikk, leker og sportsutstyr var også høyt på gavelisten i begge årene. Bøker og musikk var mer populært som julegave i 2012 enn i 1992.

Nå mener Borch at vi kan merke en debatt i offentligheten om verdien av brukte og selvlagde gaver.

– Jeg oppfatter det som at kjendiser går i bresjen for å gjøre brukte og selvlagde gaver stuereint. Kjendiser som for eksempel Jenny Skavlan er med på å gjøre redesign populært. Og det er de unge og høyt utdannede som leder an.

– I et miljøperspektiv åpner det seg nye muligheter for gavegivning, sier Borch.

• Les også: Julenissen skiller ikke mellom snill og slem

Ambivalens til gavehaugen

Det er lett å se for seg et fotografi av et barn i finstasen foran juletreet, omgitt av gaver. Vi skal ikke så langt tilbake i tid før et slikt bilde ville symbolisere stort nettverk og materielle goder.  

– I dag vil vi se på den samme gavehaugen med ambivalens, sier Borch.

– Trenger vi egentlig alt dette? Vi tenker i større grad på miljøbelastningen. Det er også en bekymring for at barn som vokser opp med dette, blir opplært i konsumsamfunnet, sier hun.

Selvlagde og brukte gaver utfordrer relasjonen mellom giver og mottaker. Ifølge klassisk gaveteori bidrar gaver til å etablere, opprettholde og avvikle sosiale bånd. Grunnleggende regler er at gaver skal gis, mottas og gjenytes.

– Selve julegaveritualet har i liten grad endret seg de siste 20 årene, sier Borch.

– Julegavegivingen følger fortsatt regler som sier at jo nærmere mottaker er plassert i familie- og slektskapsnettverket, desto mer forpliktet er gavegivingen og desto dyrere gaver skal man gi.

– Det er en norm at gaveprisen skal gjenspeile relasjonens verdi, sier hun og viser til at mest penger bruker vi på egne barn og partner.

– «Problemet» med selvlagde gaver er at prisen er lav. Særlig blant den eldre garde kan en gave av denne typen oppleves som gjerrig. En må se an mottakeren, for en slik gave kan bidra til å så tvil i relasjonen. Da jeg vokste opp, hadde hjemmelagde gaver lav status. Nå har det hjemmelagde fått verdi igjen, sier Borch.

Hun påpeker at både selvlagde og brukte gaver er et forsøk på å ta bort det kommersielle og gjøre gaven mer unik.

– Det er kulturelt riktig fordi det er bærekraftig. Giveren legger sin egen sjel i slike gaver på en annen måte enn kjøpte. Vedkommende har investert tid, som er et knapphetsgode i dag. Mange av oss har mer penger enn tid.

• Les også: Hva er en god julehit?

Hjemmelaget symboliserer tid, kunnskap og kreativitet

Også SIFO-kollega Ingun Grimstad Klepp har lagt merke til trenden. Spesielt for klær.

– Statusen for det hjemmelagde øker, sier hun.

– Dette så vi først innen mat, og klær følger ofte etter. Vi kan se dette i den økte interessen for strikking, oppmerksomhet mot aktiviteter som hjemmesøm og reparasjon. Det er også mulig å se det i konfeksjonsindustrien der klær med et hjemmelaget preg er blitt vanligere å se.

– Jeg tror årsaken er sammensatt. Viktigst er at det begynner å bli lenge siden Norge var et fattig land og hjemmelagde klær en del av arbeidet med å få endene til å møtes. Det hjemmelagde lukter ikke lenger fattig, men tvert imot at vi har kunnskap, overskudd, tid og kreativitet. I tillegg kommer en liknende miljøbevissthet innen klær der både brukttøy og hjemmelagde klær er alternativer til en industri med store legitimitetsproblemer, sier hun.

• Les også: Vi velger mandelpotet til julemiddagen

Gaver med omsorg

Så hvilke gaver er de mest miljøvennlige?

– Tjenester er nok mest miljøvennlige, sier Borch.

– Men vi må huske at en flyreise er også en tjeneste og belaster i høyeste grad miljøet, sier hun.

Gaver som uttrykker omsorg for andre, som hjelp med hus og hjem og barn, vil nok være det mest miljøvennlige du kan gi. Så får vi fylle på med brukte og selvlagde gaver slik at det ikke blir helt tomt under treet.