Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Vi har mange og lange juletradisjoner i Norge, men kjenner du til hvordan de oppsto?

Ti juleskikker med eldgamle røtter

Bakgrunn:

Juletradisjonene våre har sterke bånd til førkristen tid. Det handlet om å markere den mørkeste tiden på året.

11.12 2016 04:00

Julefeiringen vår har røtter langt tilbake i tid.

Her får du noe en oversikt over juletradisjoner med riktig gamle røtter.

Juleøl


På primstaven var ofte 25. desember markert med et ølhorn, noe som signaliserte at julefeiringen kunne starte. (Foto: Universitetet i Stavanger)

Juleøl skal ha blitt brygget i mer enn 4000 år.

Å drikke juleøl var synonymt med å feire jul:  Vi drakk jol.

Øl er brygget på spirende korn, som ble sett på som hellig. Øl skulle derfor gi livskraft.

I Gulatingsloven ble det lovfestet at det skulle brygges øl til jul, og det skulle drikkes opp innen jula var over.

Juleøl var altså påbudt.

Germanernes drikkeskikker var kjent allerede da Romerriket var på sitt største på 200-tallet. Det var strenge regler for drikke og servering av mjød og øl. Med drikken inngikk de avtaler og allianser.

Halm til jul

Den gylne halmen var hellig og har blitt tillagt spesielle egenskaper. Fra hele landet kjenner man skikken med å ta inn halm i stua til jul.

Halmen ble båret inn i stua julaften og der lå folk på flatseng julenatten.

Folk forestilte seg nemlig at under årets lengste natt, var det tryggest å være samlet.

Den magiske kraften i julehalmen kunne også verne dyrene mot sykdom og uhell i fjøset.

Halmen ble bundet opp i kors og hengt opp til vern. Folk laget takkroner og uroer for å henge over bordet i huset eller over barnas seng.

I dag er det vanlig å pynte med for eksempel halmbukker eller juletrepynt av halm.


Halm har lenge vært forbundet med norske juletradisjoner. (Foto: Universitetet i Stavanger)

Julekrydder

Krydder var svært kostbart da det kom til Europa i middelalderen.

I begynnelsen var det derfor bare konger, adelsfolk og geistlige som hadde råd til å spise denne dyrebare skatten.

Krydder og urter ble brukt både for de medisinske egenskapene og for smakens skyld.

Den kjente abbedissen Hildegard av Bingen anbefalte krydderkaker med kanel, muskat og nellik. Det skulle virke beroligende for kropp og sjel.

I dag kan vi følge gamle råd og benytte de nevnte krydderne mot førjulsstresset. Ingrediensene finnes også i pepperkaker, så ta en bit, om ikke annet for nervenes skyld.

Krydder ble ikke bare brukt i pepperkaker, men også i drikke.

Vår julegløgg er en nordisk variant av glühwein, som er varm, krydret vin. Krydder, urter og honning ble tilsatt vinen for å forbedre smaken og for å gi den medisinske egenskaper. Krydret vin har tradisjon helt tilbake til Hippokrates, legekunstens far, som levde omkring 500 f.Kr.

Vintergrønt

Når vi pynter med vintergrønt til jul, tar vi del i en lang tradisjon.

Å ta inn einer, gran eller furukvister symboliserte evig liv og solens udødelighet. Ved å ta inn vintergrønt førte de livet inn i huset.

Grønne busker med røde bær, som barlind og kristtorn, har også en sterk symbolkraft. 

Rødt er også en farge som er tillagt en sterk kraft. Rødt er fargen til blodet, selve livets farge. Rødfargen er guddommelig og representerer høytid, både før og nå.

Lysfest


Fuglene ble sett som et varsel om et godt nytt år. (Foto: Universitetet i Stavanger)

Onsdag 21. desember er det vintersolverv. 

Før i tiden var det vanlig skikk, få dager før julaften å la et lys brenne gjennom den mørkeste og lengste natten i året.

De første lysene ble laget av bivoks til bruk i gudstjeneste og kom til landet med kristendommen. I flere graver fra vikingtiden, blant annet i Gunnarshaugene på Karmøy, er det gjort funn av voks som sannsynligvis er fra lys.

Etter den romerske kalenderen var 13. desember vintersolverv og den lengste natten i året.

Lussi langnatt var en magisk natt fylt av overtro og uhygge, og man måtte holde seg innendørs. Vintersolvervets helgen i kristendommen opptrer med lys. Lucia, en ung kvinne som led martyrdøden 13. desember år 303, er lysets helgen, og navnet betyr «den lysende».

Grøt

Grøten har lange tradisjoner i norsk kultur og ble spist både til frokost, middag, dessert, i bryllup og i begravelse. Både brødet og grøten er like gammelt som jordbruket som kom hit i slutten av steinalderen.

Første kornsorten som ble dyrket var bygg. Kornet, som er et av de viktigste produktene i jordbruket, har hatt stor betydning i feiringen av Jól eller solsnu og fortsatt i dag hører ekstra godt bakverk med til julefeiringen.

Skikken med mandel i grøten stammer fra middelalderen og Frankrike. Den som finner mandelen blir kveldens festkonge.

Fugler

Fugler hører til den tradisjonelle julepynten, som et varsel om at et godt nytt år skal komme.
Og setter du opp julenek til småfuglene?

Småfuglene ble gjerne kalt tidende – altså budbringere. I tidligere tider var det viktig at det kom fugler i juleneket.

Det var et varsel om at neste år skulle bli et godt og fruktbart år.

Pynte med gull

Gull har vært gudenes metall opp gjennom store deler av forhistorien.

Mennesker i viktige posisjoner har lånt litt av glansen gjennom å bære smykker av gull. I religiøse og politiske sammenkomster som ved Jól hadde gullet en viktig funksjon.

Og de store vendepunktene i årssyklusen, der solen snudde, har inntatt en sentral plass i de fortidige menneskers bevissthet.

Midtvinter er et sentralt vendepunkt og en kritisk fase når solen skulle lokkes tilbake. Slike vendepunkt vinner også innpass i ulike materielle uttrykk – som gullbrakteater. Og hvem vet, kanskje assosierte jernaldermennesket gullet i brakteatene med det gylne skinnet i modent korn.

Gullbrakteater er små, men rikt dekorerte gullsmykker fra folkevandringstiden, mot slutten av jernalderen. De består av en tynn rund gullplate som ble båret rundt halsen som smykker. De kan ha vært amuletter. 

Såkake

Kornet er en hellig gudegave. Man trodde at kraften samlet seg i de siste nekene på åkeren. For å fange livsånden og fruktbarheten og føre den tilbake til dyrene og jorden ble det bakt et brød av det siste kornet, ei såkake. 

Denne sto framme hele jula. Slik opptok den de sterke kreftene i høytiden.

Smulene som var igjen ble strødd utover åkeren sammen med såkornet for den nye avlingen, slik sikret man at kraften ble tilbakeført til åkeren.

Julenissen

Den rike høvdingen eller småkongen ble etter sin død lagt i haug ved gården. Odelshaugen etter den som ryddet eller eide gården, var en eiendomsmarkør.

Troen på de underjordiske kreftene og at forfedrene levde videre kom til uttrykk gjennom ofringer.

Det var ofringer av øl og mat til haugkallen ved store høytider, og særlig ved Jól da skillet mellom lyset og mørket var svakt.

Trolig var det denne skikkelsen som etter kristningen flyttet inn i fjøset og skulle ha grøten servert der på julekvelden for ikke å lage bråk.

Og vår julenisse er en blanding av den gamle haugbonden og helgenskikkelsen St. Nikolaus. Fortsatt er det jo noen som setter ut grøt til nissen i jula.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.