– Da Folkehelseinstituttet (FHI) skulle gi Helse- og omsorgsdepartementet råd om hvordan de skulle lovregulere e-sigaretter i Norge i 2015, ble ikke all relevant kunnskap ved instituttet presentert.

Det mener Erik Nord. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Ledelsen valgte å kjøre fram sine egne meninger. Det førte til en faglig svak høringsuttale som klart støttet departementets politikk.

Legemiddel eller tobakk?

I 2015 kom det et EU-direktiv som gjorde at vi i Norge måtte tillate salg av e-sigaretter.

Samme år kom det et forslag fra helseministeren til Stortinget om hvordan dette skulle lovreguleres. Det gikk ut på at e-sigaretter skulle behandles på samme måte som tobakkssigaretter.

I Europa hadde det allerede lenge vært diskutert om e-sigaretter skal bli regnet som en tobakksvare eller som et legemiddel. Sistnevnte diskusjon var aktuell fordi e-sigaretter kan tenkes å være en viktig mulig vei for røykere til å komme seg bort fra tobakken.

Forskerne har også lenge diskutert hvor skadelige e-sigarettene er. Det er bred enighet om at de er langt mindre skadelige enn tobakkssigaretter.

• Les også: E-sigaretter – farlige eller livreddende?

Da forslaget fra helseministeren kom på høring ved utgangen av 2015, ble Folkehelseinstituttet bedt om å bidra inn i en høringsprosess.

Den forskeren ved instituttet som, ifølge Nord, hadde mest kunnskap om bruk av e-sigaretter, var tobakksforsker Karl Erik Lund.

Han hadde nylig blitt en del av instituttet og hadde allerede forfattet og undertegnet en høringsuttalelse sammen med resten av tobakksforskerne ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Støttet helseministeren

SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet i januar 2016. FHI leverte sitt høringssvar tidlig dette året.

Karl Erik Lund sier at han ikke var involvert i utarbeidelsen av dette. 

Folkehelseinstituttets ledelse gikk der inn for at damperne må forholde seg til de samme reglene for bruk som dagens røykere gjør.

Dette for å unngå at damping av nikotinholdige produkter fremstår som et attraktivt alternativ for ungdom som ellers ikke ville startet med tobakk.

De mente at det var viktig at e-sigaretter blir like usynlig som annen tobakk og at bilder og utfyllende produktinformasjon på pakningene forbys.

Å øke aldersgrensen for kjøp av tobakk og e-sigaretter til 20 år vil også bidra til å skjerme de yngste fra å eksperimentere med disse produktene og utvikle nikotinavhengighet, skrev de i en kronikk i Aftenposten.

E-sigaretter er et relativt nytt produkt, og vi kjenner ikke til de langsiktige konsekvenser ved bruk. Derfor er føre var-prinsippet viktig, og vi vil følge nøye med på hvordan legalisering av nikotinholdige e-sigaretter vil påvirke forbruket og helsen i ulike befolkningsgrupper. Det vil være en fallitterklæring for folkehelsen om vi ender opp med å erstatte et skadelig produkt med et annet.

Nord mener at ledelsen valgte å kjøre fram sine egne meninger og ikke hørte på innsigelser fra fagfolk som Karl Erik Lund.

– Dermed støttet de helseministerens forslag om å regulere e-sigaretten inn under tobakksskadeloven, sier Nord.

Ord mot ord

Områdedirektør Knut-Inge Klepp sier at meningene på e-sigarettområdet er svært forskjellige innad ved Folkehelseinstituttet. Og at alle blir hørt.

– Vi har medarbeidere med svært forskjellig syn på denne saken. Vi har medarbeidere som var medlemmer av Nasjonalt råd for tobakksforebygging, ansatt i viktige fagstillinger. I høringsrunden på e-sigaretter vinteren 2016 understreket flertallet i rådet at det opprinnelige forbudet mot e-sigaretter måtte opprettholdes. Andre medarbeidere mente imidlertid at e-sigarettene burde innføres uten strenge reguleringer. De ble alle både sett, hørt og vektlagt, mener Klepp.

– For dårlig opplyst

Men Nord og Lund er ikke enig i dette. De mente at saken var for dårlig opplyst fra FHI-ledelsens side.

De skrev derfor en kronikk i Dagsavisen i mars 2016 der de antydet at over noen år vil 6000 røykere kunne unngå tidlig død dersom e-sigaretter ikke blir regulert som tobakk.

Regnestykket var blant annet basert på tall fra England, der rundt ti prosent av røykerne har gått over fra tobakk til damp.

De argumenterte med at e-sigaretter bare har fem prosent av faregraden til vanlig røyk. Negative konsekvenser av at flere hittil ikke-røykere skulle begynne å dampe og siden begynne å røyke, ville være minimale sammenliknet med gevinsten, mente

Stortinget ville ha begge syn presentert

Nord innrømmer at det var usikkerhet i beregningene deres. Men at de inviterte til diskusjon.

Han hadde forventet at Folkehelseinstituttet var interessert i dette regnestykket. Det mener han at de ikke var. 

Etter ett nytt innlegg i Aftenposten i juni svarte helseministeren i et innlegg i samme avis at han måtte forholde seg til det som han hadde fått fra Folkehelseinstituttet sentralt i høringsrunden.

Da det nærmet seg behandling av forslaget til helseministeren i november 2016, ba Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget om et møte med Folkehelseinstituttet.

De hadde fått med seg at det var flere syn på saken i FHI og ba spesielt om at de ville ha begge synene presentert. 

Sendte notat på forhånd

– Vi mente at den beste måten å presentere to ulike syn på var at forskjellige forskere presenterte de ulike synene. Men vår områdeleder Knut-Inge Klepp insisterte på at han ville ta presentasjonen selv. Han utelot da den informasjonen vi hadde forberedt til ham på forhånd og bedt ham om å ta med i sin presentasjon.

Nord hadde allerede, som professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, orientert om sitt syn i et notat som han sendte direkte til komiteen på Stortinget.

Han mener at årsaken var instituttets konsekvente neglisjering av saken og et svar fra Klepp som viste at han ikke var innstilt på å gå ut med mer informasjon før møtet.

Men han mener at dette ikke var optimalt. 

– Notatet ville fått større oppmerksomhet om komiteen i selve møtet hadde fått fremlagt regnestykket fra Folkehelseinstituttets side.

 – Skandale

Enden på visa var at det komiteen hadde bedt om, nemlig å få presentert de ulike syn, ikke ble oppfylt, mener Nord. 

– Dette opplevde jeg som en skandale.

Hva vedtaket i Stortinget ville blitt om alle faglige bidrag hadde vært med fra start, det vil si allerede i FHIs høringsuttalelse, er vanskelig å si, mener Nord. Men saken kunne ha fått et annet utfall.

Forskeren reagerer sterkt på det han mener er at ledelsen svikter den oppgaven de skal gjøre på vegne av instituttet i form av å legge frem mest mulig kunnskap, inklusive uenighet og flere faglige synspunkt.

– De svikter samfunnet og utfører ikke sitt samfunnsoppdrag, mener han. Og de svikter de sine medarbeidere, mener Nord.

– Når ledelsen setter inn egen synsing og sympatier i stedet for egne medarbeideres kunnskap og analyser, er det selvfølgelig svært provoserende for medarbeiderne. Selv mistet jeg tilliten til ledelsen.

Dette har han sagt tydelig fra om innad ved Folkehelseinstituttet.

Direktøren har et annet syn på saken

Det var områdedirektør Knut-Inge Klepp som tok seg av presentasjonen av den faglige uenigheten ved FHI for komiteen på Stortinget.

Selv mener han at han presenterte begge sider av saken.

– Jeg planla presentasjonen sammen med Karl Erik Lund, som leder faggruppa på tobakk. I presentasjonen går det tydelig fram at det er ulike synspunkter internasjonalt på e-sigarettområdet. Det ble referert til tunge, internasjonale oppsummeringer som hadde gått gjennom eksisterende litteratur og konkluderer veldig ulikt. Dette er et område hvor forskere er sterkt uenige og tolker eksisterende data ulikt. Dette er tilfelle også internt hos oss.

Klepp mener at denne uenigheten ble synliggjort. Og hvis komiteen hadde oppfølgingsspørsmål kunne dette bli utdypet og adressert. Men der og da ble det ikke slike spørsmål fra komiteen.

Lund er ikke enig. Han mener at Klepp bare i begrenset grad lyktes med å tilføre Helse- og omsorgskomiteen det han var invitert til, nemlig å redegjøre for de ulike perspektivene som eksisterte internt på FHI.

Lund og Nord mener at deres innspill ikke ble tatt hensyn til. Hvordan kan dere opplevde det så ulikt?

– Jeg trodde at jeg og Lund hadde blitt enige om hva som skulle legges fram. Men et notat som Erik Nord hadde sendt til komiteen i forkant som professor ved Universitetet i Oslo, blandet jeg meg ikke inn i. For det første visste jeg at komiteen allerede var informert om hans synspunkter, fordi han hadde sendt dem inn selv. Dessuten var dette et resonnement som vi ikke hadde hatt anledning til å gå inn i blant annet fordi det ville gått utover tidsrammene vi hadde til disposisjon.

– En farse

Kommer denne kritikken fra Nord overraskende på deg?

– Nei, dette er noe han har fremført i mange sammenhenger. Dette ble også en sak i vår interne etiske komité. Der ble det konkludert med at det ikke hadde skjedd et overtramp, mener Klepp.

Karl Erik Lund kaller hele saken i etikkomiteen for en farse.

– Det var ikke noen som hadde hevdet at Klepp hadde handlet uetisk. Likevel ble dette hva saken i etikkomiteen gjaldt.

– Ikke Nords arbeidsområde

Erik Nord bruker sterke ord. Han sier at han ikke har tillit til ledelsen etter denne saken. Hva tenker du om det?

– Det er klart at det at medarbeidere gir uttrykk for denne type synspunkter er krevende. Men det ville vært enda mer krevende med så sterk ordbruk fra noen som faktisk hadde dette som sitt fagområde. Vi må bare leve med denne uenigheten. Jo lenger unna en medarbeider er et faglig område, jo mer kan vi akseptere at vi har ulike synspunkter, sier Klepp.