forskning.no skrev i går om forsvarsforskeren Tormod Heier som har opplevd å bli forsøkt kneblet og skremt av embetsverket i Forsvarsdepartementet da han formidlet kritisk forskning om Forsvaret.

• Les mer: Forsker forsøkt kneblet og skremt da han kritiserte Forsvaret

Forskere i uniform utgjør ikke en stor del av forsvarsforskningen i Norge. De er i en spesiell stilling. De er en del av det militære kommandohierarkiet. Samtidig har de full akademisk frihet gjennom universitets- og høgskoleloven og kan åpent kan kritisere Forsvaret.

– En spenning her

Kjell Inge Bjerga, professor i forsvarshistorie og direktør ved Institutt for forsvarsstudier, mener det ligger spenning her som aldri har vært prøvd rettslig. Han mener at dette kunne vært utredet. 

– Det er fortsatt uavklart om det er universitets- og høgskoleloven eller offiserenes lojalitetsplikt som står sterkest når det kommer til stykket. I tillegg kommer ytringsfriheten, som er en litt annen problemstilling, sier Bjerga.

• Les også kronikken: Akademisk frihet er ingen selvfølge

Er ofte kritiske til Forsvaret

Bjerga leder det nest største forskningsmiljøet på Forsvaret i Norge, Institutt for forsvarsstudier, med omtrent 50 forskere. De er en del av Forsvaret høgskole og forsker på forsvars- og sikkerhetspolitikk.

I likhet med direktøren er forskerne her sivile.

Bjerga sier at han ikke har ett eneste eksempel på at forskere på hans institutt har opplevd det som Tormod Heier forteller om i artikkelen forskning.no presenterte i går.

– Vi er opptatt av at det er den lovfestede akademiske friheten som styrer virksomheten vår. Vi opererer som en hvilken som helst universitet eller høyskole. Vi opplever aldri noen styring på hvordan vi forsker og hvilke spørsmål vi stiller.

• Les også: Rusforskere er redd for å miste ytringsfriheten sin

Må ha kontroll med de militære

Når Tormod Heier får korreks fra Forsvarsdepartementet, tror Bjerga det handler mest om at han er forsker i uniform.

– Det er ikke et problem hvis en forsker her på instituttet, som er i sivil, på faglig grunnlag taler imot det forsvarsministeren mener. Men det er litt annerledes når en i uniform gjør det i full offentlighet.

– Hvorfor?

– Norske tjenestemenn- og kvinner er underlagt en tjenestemannslov og har en lojalitetsplikt overfor sin arbeidsgiver. Dette gjelder også embetsmenn- og kvinner.

Dette kan fremstå som ekstra problematisk hvis de er militære, mener Bjerga.

– De representerer et maktapparat som det historisk har vært krevende å få styring med. Det er derfor ekstra viktig at de er under tydelig politisk og demokratisk kontroll. Hvis du får et militærapparat som ut fra forskning eller annet går i opposisjon til de folkevalgte, kan det bli problematisk.

– Er Tormod Heier en trussel mot demokratiet?

– Nei, tvert imot. Jeg er tilhenger av mest mulig åpenhet, og demokratiet avhenger av en mest mulig opplyst debatt. De militære er en viktig stemme. Det er ikke tvil om at de som er militære har en fagkompetanse som gjør at de har bedre forutsetninger for å forske på en del spørsmål. Det er neppe noen fasitsvar her, men når Heier møter forsvarsledelsen i uniform og taler stikk imot sin politiske ledelse, kan det blant annet reise spørsmål om sivil kontroll av militærapparatet.

Mange land følger også norsk sikkerhetspolitikk fra utsiden, og de forstår neppe at en offiser som i uniform uttaler seg offentlig ikke representerer regjering og militærledelse, mener Bjerga.  

– Hvorfor er det da et poeng at han har full akademisk frihet på papiret gjennom universitets- og høyskoleloven?

– Det er som sagt en krevende balansegang, og spørsmålet er ikke fullt ut avklart.

Tar av seg uniformen før de forsker

Mye av forskningen Institutt for forsvarsstudier gjør stiller kritiske spørsmål til forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Det gjelder Nato, Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner, hjemlandsforsvaret og Forsvarets evne til reform og omstilling. De har også kritiske historiske studier av norsk atompolitikk, etterretningstjenesten og vilkårene for demokratisk kontroll med Forsvaret, ifølgfe Bjerga.

– Hvis forskningen er bunnsolid og utgis i nasjonale og internasjonale tidsskrifter som er fagfellevurdert, er det vanskelig å angripe den fra departementer og direktorater. Det må i så fall gjøres på faglig grunnlag, mener han.

– Hvordan kan en forsker forske på operasjoner i Afghanistan og andre steder uten å være i uniform?

– Her på IFS har vi forskere med militær kompetanse, men de er sivile mens de er her. Dermed er problemstillingen unngått. Vi har hatt og har forskere hos oss med en militær karriere, men når de forsker på eksempelvis militærhistorie, tar de av seg uniformen. De har da fremdeles  fagkompetansen, men er ute av det militære kommandohierarkiet.  

Ikke akademisk frihet ved Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvaret forskningsinstitutt er det største miljøet for forsvarsforskning her i landet. FFI er et forskningsinsitutt og ikke underlagt universitets- og høgskoleloven. De har ikke samme type akademisk frihet som ved Forsvaret høgskole.

Ingen med forskertittel ved FFI er offiserer.

Likevel står de ikke fritt til å forske og publisere det de selv vil.

– Men selve forskningen foregår selvfølgelig innenfor forskningsetiske rammer og prinsipper, forsikrer kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer ved FFI. 

FFI er organisert som en etat med særskilte fullmakter og er underlagt Forsvarsdepartementet.

I hovedsak driver de med teknologisk forskning og utvikling. 

80 prosent av forskningen er oppdrags- og prosjektfinansiert.

– Vi har 20 prosent basisfinansiering. For forskningen som er finansiert med basismidlene, stilles det krav om publisering i internasjonale fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Vi har også stipendiater og doktorgradsstudenter knyttet til prosjekter med slik finansiering. Dette er selvfølgelig ugradert forskning, og akademisk frihet i tradisjonell forstand er da en forutsetning, sier Hammer.

For publisering i fagfellevurderte tidsskrifter gjelder de samme reglene for kvalitetssikring som ellers i akademia.

Alt må godkjennes av ledelsen

Ved Institutt for forsvarsstudier er den eneste formen for godkjennelsen den som skjer av eksterne fagfeller. 

På Forsvarets forskningsinstitutt - FFI - må all forskning, også den ugraderte, gå gjennom ledelsen for kvalitetssikring, forteller Hammer.

I 2016 var rundt 30 prosent av alle FFI-publikasjonene ugraderte. Ved avdeling Analyse, der de fleste samfunnsviterne er ansatt, var 60 prosent av publikasjonene ugraderte.

– Hvor frie er disse forskerne til å uttale seg om den ugraderte forskningen sin i den offentlige debatten?

– Det er i hovedsak forskerne selv som uttaler seg om FFIs forskning innenfor fagområdet til den enkelte eller forskningsprosjektet. I motsetning til ellers i akademia uttaler FFI-forskere seg på vegne av instituttet og ikke kun seg selv.

Nye etiske retningslinjer for statsansatte

Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, bekrefter at forskningsinstitutter som ikke er en del av universitets- og høyskolemiljøet, mangler en lovfestet akademisk frihet.

Men han mener at den akademiske friheten må ligge til grunn for forskning også her.

– Vi fikk reviderte etiske retningslinjer for ansatte i statsforvaltningen i juli 2017. Disse sikrer ytringsfriheten til de statsansatte.

Der står det: «Av hensyn til samfunnets behov for innsyn og for å sikre en åpen og informert debatt, er det viktig at statsansatte gis mulighet til å formidle et kritisk og kompetent perseptiv i det offentlige ordskiftet».

Selv om ytringsfriheten ikke er ubegrenset, peker Aaslestad på at det i disse retningslinjene også står at det er noen stillinger hvor det er en del av arbeidets karakter å bidra til samfunnsdebatten:

«Dette gjelder særlig personer med vitenskapelige stillinger på universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. For disse regnes det som en del av deres arbeidsoppgaver å delta i offentlig debatt, komme med sakkyndige uttalelser og kritiske synspunkter. De ansatte har dessuten forsknings- og formidlingsplikt i kraft av sin stilling, og har dermed rett og plikt til å gjøre forskningsresultater kjent, også der de strider mot vedtatt politikk.»

Stadig henvendelser fra forskere

Aaslestad sier at Forskerforbundet stadig får henvendelser fra forskere som føler at deres akademiske frihet er under press.

Vi har også hatt noen saker i skjæringspunktet mellom forskning, politikk og næringsinteresser i det siste som har kunne tyde på at ikke alle parter forstår betydningen av den frie forskningen, mener han.

• Les også: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) beskyldes igjen for å legge uakseptable føringer på forskningsmiljøer.

– Derfor fikk vi alle politiske partier til å undertegne et dokument som kalles «Forskerløftet» i fjor. Der forplikter de seg til å forsvare den akademiske friheten.

Nå vil Aaslestad vite hva som blir gjort i staten for å sikre at dette blir ivaretatt.

– Vi har en følelse av at det fortsatt er mange, særlig på mellomledernivå i departementer og direktorater, som ikke har forstått dette med akademisk frihet helt.

Dette er et tema han som leder av Unio vil ta opp i neste møte i Arbeidsgiverrådet, som Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner nylig har opprettet. Dette er et råd som skal jobbe med utviklingen av statlig arbeidsgiverpolitikk.

– Jeg vil vite hva som blir gjort. Og hvordan de arbeider for å sikre at de organisasjonene de leder følger statens etiske retningslinjer, sier lederen av Forskerforbundet.