– Det er et politisk ønske om at det skal gå bra med allmenn verneplikt for kvinner. Vi diskuterer ikke det som burde vært det viktigste, nemlig om Forsvaret virker den dagen det blir satt på prøve, mener oberstløytnant Harald Høiback ved Forsvarets høgskole.

- Forsvaret ønsker ikke negative forskningsresultater om verneplikt for kvinner

Norge er eneste Nato-land som har innført allmenn verneplikt for kvinner. Forsvarsforskere mener det er ganske oppsiktsvekkende at det ikke forskes mer på en så stor historisk endring. 

25.11 2017 05:00

Oberstløytnant Harald Høiback ved Forsvarets høgskole har en doktorgrad i filosofi. Han betrakter Forsvaret fra innsiden – med akademiske briller. Han har nylig gitt ut boken «Forsvaret – et kritisk blikk fra innsiden.»

Det finnes ikke noen militær begrunnelse for allmenn kvinnelig verneplikt i Norge, slår Høiback fast.

Han konstaterer at det i stedet handler om ideologi, at myndighetene vil ha kvinner i Forsvaret.

– Vi bør være ærlige nok til å si at kvinners rettigheter er så viktige her i Norge, at vi er villige til å redusere på stridsevnen.

– Det er et politisk ønske om at det skal gå bra med allmenn verneplikt for kvinner. Vi diskuterer ikke det som burde vært det viktigste, nemlig om Forsvaret vårt virker den dagen det blir satt på prøve. 

– Det er kanskje fordi vi innerst inne ikke tror at krig angår oss her i Norge.

– Forsker bare på det de vil vite 

Filosofen og oberstløytnanten tror rett og slett ikke det er interessant for Forsvarsdepartementet å få vite om jenter skyter dårligere enn gutta. Eller om de ikke orker å bære sekken sin den dagen det blir alvor.

– Forsvaret forsker i dag på det de ønsker å vite noe om. De legger bort forskning på det de helst ikke vil vite noe om, mener Høiback.

Han viser oss avslagsbrevet han og Forsvaret høgskole nylig fikk på en forskningssøknad sendt til Forsvarsdepartementet. Der står det at forskningen skal støtte opp om politikken: 

«Et poeng i vurderingen var at prosjektene skulle kunne levere raske effekter opp mot implementering av iverksatt politikk og understøtte utforming av ny politikk.»

Motstridene meldinger

Fra flere hold skal det ha kommet tilbakemeldinger om at jenter sliter med de fysiske kravene som Hæren stiller for å bli «godkjent hærsoldat».

Forsvarets forum skrev i høst, med Hæren som kilde, at det skjer for å rekruttere flere kvinner til førstegangstjenesten.

Hele 22 prosent av jentene som slapp gjennom første runde av sesjonen oppfylte ikke minstekravet til kondisjon, styrke eller allment evnenivå, viste det seg. For gutta var den tilsvarende andelen bare 2 prosent.

Hæren gikk senere ut og ville korrigere presseoppslagene. De opplyste at de senket kravene for at både flere kvinner og menn skal kvalifisere seg til førstegangstjenesten. 

Reduserer stridsevnen

Høiback mener det har store omkostninger for stridsevnen å ta inn mange kvinner i Forsvaret.


Tror egentlig Forsvaret at krig angår oss? spør Harald Høiback. (Foto: Forsvarets høgskole)

– På de aller fleste områder i samfunnet er det ikke tvil om at det er en fordel å hente kompetanse fra hele befolkningen, ikke bare halve. Men de verdiene som er fornuftige i det sivile samfunn, er ikke like fornuftige i en militær setting.

Høiback mener det er fornuftig og relevant at de operative styrkene også inneholder kvinner.

– Enkelte ganger trengs kvinnene i fremste rekke, der dører sparkes inn, og tak faller ned. Også på etterretningssiden kan det være svært fornuftig.

– Men det er ganske innlysende at kampevnen synker om man rekrutterer kvinner inn i stridende avdelinger, på bekostning av veltrente menn. Noen jenter er sprekere enn de fleste av gutta. Men de fleste av jentene er det ikke. 

Bare Forsvaret er opptatt av Forsvaret

Nina Rones, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener at det er oppsiktsvekkende at det sivile forskningssamfunnet interesserer seg så lite når en så historisk viktig reform gjennomføres.

– Reformen er helt unik i den vestlige verden. Den har også stor samfunnsmessig betydning for kvinner og menn i Norge.

Derfor er det underlig at både evaluering av allmenn verneplikt og andre spørsmål som angår Forsvaret overlates til Forsvaret alene, mener hun.

Det eksisterer knapt forskning på Forsvaret fra andre enn Forsvaret selv. Eller forskning som ikke er finansiert av Forsvarsdepartementet og deres behov.

Dette tror Rones delvis skyldes at det er vanskelig for sivile forskere å få tilgang til det militære. Men det skyldes også at fagfelt som sosiologi har tatt avstand fra forskning på det militære av ideologiske grunner. Derfor fins det ikke militærsosiologi i Norge.

– Forsvaret kunne sårt trengt den uavhengige forskningen som tar opp problemstillinger som ikke nødvendigvis er aktuelle for Forsvarets ønsker og prioriteringer, og den interne forskningen har bare godt av å bli kritisert fra eksterne. 

På høy tid å få inn kvinnene

Hun er altså enig med Høiback i at det burde forskes mer. Men der stopper også enigheten mellom de to om allmenn verneplikt for kvinner.

Rones mener det var på høy tid at Forsvaret innførte dette.

– Det burde vært gjort for lenge siden. Argumentene for hvorfor bare menn kan være i Forsvaret, er dårlige og slett ikke forskningsbaserte.

Samtidig er Rones enig med Høiback i at dette er et forskningsfelt preget av ideologi og forskning som skjer inne i sin egen boble.

– Derfor blir mange spennende og viktige forskningsspørsmål ikke belyst, mener hun. 

– En forskningsmessig gullgruve

Nina Rones peker på det at forskningen på kvinner i Forsvaret trappes ned, samtidig som kjønn er blitt viktigere for det norske forsvaret enn noen gang.


Nina Rones, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, synes det er merkelige at forskningen på kvinner i Forsvaret trappes ned, samtidig som kjønn er blitt viktigere for det norske forsvaret enn noen gang. Da hun begynte å forske på kjønn i Forsvaret for snart ti år siden, var politikerne interessert i forskningen hennes. Men så fort allmenn verneplikt for kvinner ble innført, endret det seg. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Forskningsprogrammet Forskning på årskull ved Forsvarets forskningsinstitutt, har hatt i oppdrag å se på hva som skal til for å rekruttere flere kvinner til Forsvaret.

Dette avsluttes i år. I den forbindelse ble det arrangert et FFI-forum på Oslo militære samfunn i april i år.

Der ble det rettet kritikk mot at forskningen på kvinner i Forsvaret trappes ned, samtidig som kjønn er blitt viktigere for det norske forsvaret enn noen gang.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm satt i panelet. Hun var en av dem som uttrykte bekymring for at forskningen på nye årskull av kvinnelige og mannlige soldater legges ned. Det er jo nå vi så vidt har begynt å se effekter av allmenn verneplikt for kvinner.

– Det er synd en ikke bruker denne muligheten til å forske. Hva skjer når vi får store kvinnekull inn i et tradisjonelt mannsdominert miljø? Det er en forskningsmessig gullgruve og et kjempestort sosialt eksperiment, påpekte hun i debatten.

Kjønnsrollene blir tradisjonelle

Når vi bestemmer oss for å ha et forsvar hvor kvinner og menn skal bo og jobbe samme, må kjønnsroller være et tema, mener Rones.

– Ellers ender vi fort opp som Israel, advarer hun. Der har kvinner verneplikt, men forsvaret er kjønnsdelt med kvinner i støttefunksjoner og menn i operative stillinger.

I den forskningen som har blitt gjennomført så langt har soldatenes boforhold blitt et av de mest sentrale temaene, mener Rones.

Denne forskningen har nærmest hatt en antakelse om at kjønnsblandede boforhold vil endre kjønnsroller og fordommer mot kvinner helt av seg selv.

I sin forskning har hun sett noe annet. 

Kritisk til forskningen på kjønnsblandede rom

Rones er kritisk til den forskningen som er gjort på kjønnsblandede rom – både ved hennes eget forskningsinstitutt og av andre fagmiljøer. Denne forskningen er blitt referert til over hele verden. Resultatene er nemlig oppsiktsvekkende.

Forskerne har nemlig vist at dette fungerer veldig godt for jenter og gutter på 18 år å bo på samme rom. Det virker av-seksualiserende og fører til mindre krangling.

«Kjønn blir borte når folk deler rom», sa en av forskerne til NRK.

– Er dette virkelig mulig? spør Rones. Hun er kritisk til at resultater fra enkeltstudier etableres som en allmenngyldig sannhet. Og at de i tillegg danner grunnlag for politikk uten at den har blitt ettergått og kritisert.  

– Disse undersøkelsene er gjort i veldrevne avdelinger i Forsvaret. Dette er avdelinger som selv har tatt initiativ til ordninger de har ønsket å lykkes med. Disse studiene viser noe helt annet enn det jeg har funnet i mine studier, sier hun. 

Det betyr ikke at kjønnsblandet rom ikke kan være en bra ting, mener Rones.

– Men det finnes eksempler på at det også kan være uheldig. Flere i Forsvaret sier også at de ikke kjenner seg igjen i de positive resultatene, forteller Rones.

Jenter tok seg av sanitet, gutter kjettinger

I doktorgraden sin fulgte Rones befalsskolen gjennom et helt år.

Her så hun at oppgavene ble veldig kjønnsdelt.

Jenter tok seg av sanitetsutstyr og «indretjenesten» mens gutter tok seg av kjettinger og kjøretøy.

Alle ble bedre på det de kunne fra før, og de tradisjonelle kjønnsrollene ble forsterket.

– På kjønnsblandede rom gikk de kvinnelige og mannlige soldatene også rett inn i stereotypiene.

Da hun senere fulgte den kvinnelige jegertroppen, så hun derimot at kvinnene ble bedre på tradisjonelle gutteoppgaver når de var for seg selv. Da var det ingen som kunne ta over oppgavene eller overkjøre dem.

Hva om en kvinne blir voldtatt?

På befalsskolen fant hun flere konflikter knyttet til kjønnsblandede rom.

Guttene ønsket å bo for seg selv, uten jenter på rommet. De syntes det var irriterende at jentene kommanderte dem og kontrollerte at de vasket godt nok, i tillegg til at det utfordret intimsonene deres.

– Tenk deg selv at du skal bo og sove i samme rom som dine kollegaer av begge kjønn. Dere er også sammen på sosiale tilstelninger, gjerne også sammen med sjefen. Når alle i tillegg er rundt 20 år, og sjefen kanskje er 25, oppstår det lett seksuelle forhold mellom personene, sier hun.

Rones mener at små studier på kjønnsblandede rom har blitt blåst opp og generalisert.


De to rekruttene, Kristin Hansen og Thomas Poer, snakket om sine erfaringer med å bo på fellesrom på et seminar på Litteraturhuset i vår. - Det utvikler seg raskt til å oppleves av et søskenforhold, sånn blir det ikke mye kjærestegreier ut av, sa Hansen. Forskerne har vist at dette fungerer veldig godt for jenter og gutter på 18 år å bo på samme rom. Forsvarsforsker Nina Rones er kritisk til denne forskningen.

Er det fordi det er dette Forsvaret vil høre?

Og hva om det skjer en voldtekt på et kjønnsbladet rom? spør hun. Nå har jo forskningen angivelig slått fast at kjønnsblandede rom fører til et bror-søsterforhold som er avseksualisert.

Ikke opptatt av strid

Rones er enig med Høiback i at stridsevne ikke er noe norsk forskning interesserer seg for. Hun mener det er en interessant forskjell på norsk og internasjonal forsvarsforskning her.

Motstanden mot kvinner i Forsvaret i Norge har vært sentrert rundt kvinnenes fysiske kapasitet, og en følelse av urettferdighet knyttet til kvinnenes adgang til utdanning og attraktive posisjoner. Amerikanere og briter har bekymret seg spesielt for hvorvidt kvinner vil true «det militære brorskapet» og samholdet i de militære enhetene.

Dette skyldes at samhold har blitt sett på som en bærebjelke i soldatenes motivasjon og vilje til å holde å kjempe med livet som innsats.

Mange har ment at homogenitet er avgjørende. Heterogenitet, og da spesielt med tanke på kjønn og seksualitet, er en trussel. Dette har bidratt til eksklusjon av «konfliktskapende elementer» som kvinner og homofile fra stridende stillinger, mener Rones.

– Nyere forskning på denne tematikken viser imidlertid at samhold i laget og stridsevne ikke handler om du er kvinne eller mann, men om du er profesjonell eller ikke.

Det handler ikke om kjønn men mulighet for å lykkes 

I Norge har ikke samhold mellom soldater vært et stort tema. Men gjennom forskningen som har vært gjort på kvinner i Forsvaret har det blitt samlet en mengde sitater hvor det sies at kvinner krangler så mye seg imellom, mener Rones. Det skal også være en grunn til at jenter ikke kan bo på rom med bare jenter.

Hun mener at forskere som baserer seg på intervjuer, må passe på at slike myter ikke reproduseres i forskningen.

– Hvorfor tror man at menn automatisk vil danne konfliktfrie lage hvis de bare får være alene, samtidig som det hevdes at jenter ikke kan samarbeide med jenter? Kvinnehåndballen og langrennsjentene er jo ikoner på samarbeid.

I jegertroppen ble det ikke konflikt mellom jentene, selv om de var mange. Så lenge de har mulighet for å bli gode, blir det heller samhold, sier FFI-forskerne.

Hun mener det handler om mulighetene kvinner har til å lykkes.

– Antony King, som er en av de store forskerne på kvinner i strid, finner at det som skaper samfølelsen er at laget presterer bra. At de får til en teamånd.

Arbeiderklassegutta blir skjøvet ut

FFI-forskeren mener at det er flere perspektiver som krever et kritisk blikk fra samfunnsforskere når vi nå går fra en verneplikt for alle menn, til en selektiv verneplikt hvor bare de beste blant kvinner og menn blir valgt ut.

– Noen blir byttet ut. Det er først og fremst arbeiderklassens gutter som blir byttet ut og middelklassens jenter som kommer inn. Forsvaret er nå preget av at middelklasseungdom som er flinke på skolen og på idrettsbanen, og som gjerne vil ha på CV-en at de også har vært i Forsvaret, mener Rones.

– Der motstanden mot kvinner i Forsvaret er størst, er blant menn som føler seg forbigått på enda et område. De har blitt forbigått i skolen. Nå kommer de heller ikke inn i Forsvaret, som nå bare er interessent i å rekruttere de beste.

– Mye av aktiviteten i Forsvaret er knyttet til garasjen. Og det er kanskje garasjegutta som vil bli værende i Forsvaret, ikke de som hadde best karakterer på skolen eller løp fortest på 3000-metern.

Dette kan få konsekvenser for Forsvarets evne til å beholde personell i arbeid etter den mer spennende utdanningen hvor det legges vekt på idrettsprestasjoner som passer for middelklassen.

Men klasseperspektivet mangler helt i forskning på Forsvaret, påpeker FFI-forskeren.

Hun mener at klasse i Forsvaret er et forskningsspørsmål som sivilsamfunnet bør ta tak i.

Mister mange når bare de beste velges ut

Harald Høiback er redd for at Forsvaret nå er i ferd med å bli for bra. Så bra at det ikke er til Forsvarets eget beste.

– Det er kremen av norsk ungdom som nå blir valgt ut på sesjon. Men de beste av landets 19-20-åringer bør gjøre noe annet, mener han. De bør for eksempel studere medisin eller skape nye arbeidsplasser.

– De som skal til Forsvaret, er etter mitt syn alminnelig flinke folk. Man må ha i bakhodet hva vi egentlig driver med her og hvordan hverdagen er. Det er ikke kreativitet som etterspørres i Forsvaret. Du skal være utholdende og normalt intelligent. Kremen av kremen trives derfor ikke her.

Det er klart at noen bransjer innenfor forsvaret trenger spesiell kompetanse, mener Høiback.

– Men skal du være geværmann, tror jeg det er bedre at du er normalt oppegående.

– Når vi velger kremen, mister vi mye bra folk som ikke en gang kommer på sesjon. Det er for mange gutter som ikke når opp, som vi trenger, mener Høiback.

– Viktig å følge med å rekrutteringen

Henning A. Frantzen er enig med Høiback og Rones i at det er viktig å følge med på at rekrutteringen til førstegangstjenesten er bred og god nok. Han er nestkommanderende i avdeling for kompetanse og felles juridiske tjenester i Forsvarsdepartementet. 

– Jeg tror det er viktig at vi har strenge, men også relevante krav for å komme i Forsvaret.

Forsvaret har nylig gjennomført en annen stor reform – Ny militærordning – som er designet for å lage et spesialistkorps som gir bedre muligheter til å rekruttere personell med praktisk kompetanse.

– Her er vi opptatt av at det ikke bare skal legges vekt på gymnaskarakterer som i gamle dager. Nå er det ikke lenger et krav om å gå en lengre akademisk krigsskole for å få tilsetting i Forsvaret, sier Frantzen.

– Det kan godt være at vi trenger mer forskningsbasert forskning om hvordan dette treffer. Dette er uansett viktige diskusjoner å ta framover, mener han.

Forsvarsdepartementet forsvarer seg

Frantzen forsikrer forskerne om at at de fortsatt vil sette av midler til å forske på kjønn i Forsvaret, selv om et ti år langt forskningsprosjekt nå legges ned.

– Man må skille mellom å legge ned et forskningsprogram og legge ned en forskningsaktivitet. Forskningen skal fortsatt gjennomføres. Men den vil videreføres og organiseres på en annen måte enn tidligere. Forsvarets forskningsinstitutt har fått ansvar for et nytt temaområde som skal jobbe mer tverrfaglig med kompetanse, økonomi og personell.

Han påpeker at de også har andre datakilder tilgjengelig enn bare forskning. Forsvarets medarbeiderundersøkelse kartlegger jevnlig tilstanden for Forsvarets personell.

– Årets vernepliktundersøkelse viser at alle piler peker i riktig retning. Trivselen blant jenter er rekordhøy, sier Frantzen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Allmenn verneplikt for kvinner – en historisk beslutning

Norge er det eneste Nato-landet som har innført allmenn verneplikt for kvinner. Etter januar 2014 blir alle jenter og gutter innkalt til sesjon. 

I 2016 var kvinneandelen på sesjonen hele 43 prosent. Av disse ble 30 prosent av kvinnene fordelt til tjeneste.

I fjor var 22 prosent av soldatene i Forsvaret kvinner.

Verneplikt for kvinner er noe ganske spesielt i verden. At Norge har innført dette kan trygt kalles en historisk beslutning.

Bare noen få andre land har allmenn militærtjeneste for kvinner: Nord-Korea, Israel, Eritrea, Cuba, Malaysia, Tunisia, Bolivia, Tsjad og Mosambik.

Ingen av disse er land Norge vanligvis ser som forbilder.

Storbritannia hadde allmenn verneplikt for kvinner under 2. verdenskrig, men droppet det etter krigen. Få britiske kvinner deltok i selve krigføringen. Også Sovjetunionen hadde kvinnelige soldater under krigen, uten at dette var formelt pålagt kvinnene.

Generelt går utviklingen nå i retning av å avskaffe allmenn verneplikt – også for menn. I den vestlige verden er det bare noen få mindre land igjen som har dette, inkludert Norge. Blant stormaktene har bare Russland verneplikt. De fleste land med allmenn verneplikt finnes nå i Afrika.