Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
– Det er helt trygt å bruke paracetamol i korte perioder under svangerskapet, ifølge forskere ved Universitetet i Oslo.

Kortvarig bruk av paracetamol kan beskytte fosteret

Tidligere studier har vist at gravide kvinner som bruker mye paracetamol, har større fare for å få barn som utvikler ADHD. Nå har forskere påvist den motsatte sammenhengen hos de som bruker bare litt paracetamol.

31.10 2017 05:00

Det reseptfrie salget av paracetamol i Norge tilsvarer nesten to pakninger per person per år eller i gjennomsnitt 36 tabletter i 2016. Gravide kvinner er intet unntak: Data fra Den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at cirka 50 prosent av dem bruker legemiddelet under svangerskapet.

Samtidig er ADHD den aller mest vanlige psykiske lidelsen. Det fødes nesten 60 000 barn i Norge hvert år, og cirka fire prosent av disse – nesten 2400 – har utviklet ADHD innen de fyller 14 år.

Nå snur forskerne alle steiner i en omfattende innsats for å finne ut om det er en sammenheng mellom paracetamol og ADHD.

– Når paracetamol er så mye brukt, og når ADHD er en så vanlig lidelse, er det opplagt veldig viktig å finne ut av om paracetamol virkelig kan være årsaken til noen av disse ADHD-tilfellene. Det er jo det vi har mistanke om, sier Eivind Ystrøm til Titan.uio.no. Han er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Har funnet en «smoking gun»

Paracetamol er et mye brukt virkestoff som blant annet finnes i legemidlene Paracet og Pinex, og det har en smertestillende og febernedsettende virkning.

Forskere ved UiO og Folkehelseinstituttet fant allerede i 2013 en sammenheng mellom gravide kvinners langvarige bruk av paracetamol og økt forekomst av ADHD hos barna.

I september 2017 la forskerne fram et nytt funn: De hadde påvist en sammenheng mellom mors langvarige bruk av paracetamol og det som kalles epigenetiske endringer i gener som har betydning for utviklingen av ADHD hos barnet.

Mens de tidligere undersøkelsene påviste økt fare for ADHD hos barn av mødre som brukte paracetamol i mer enn 28 dager under svangerskapet, viste de nye undersøkelsene økt fare for epigenetiske endringer i navlestrengsblodet hos barn når mor hadde brukt paracetamol i mer enn 20 dager.

Problemet er at statistiske sammenhenger ikke nødvendigvis avslører årsakssammenhenger. Forskerne mangler derfor den siste biten i puslespillet som kan dokumentere at paracetamol kan forårsake ADHD. De har etter alt å dømme funnet en «smoking gun», men de er ennå ikke 100 prosent sikre på hvem som holder i skytevåpenet.

– Det er helt klart at vi har grunn til å mistenke at langvarig bruk av paracetamol under svangerskapet fører til økt risiko for ADHD hos barnet. Men den nye studien som nå er publisert, viser at kortvarig bruk av paracetamol under svangerskapet henger sammen med redusert forekomst av ADHD hos barna. Det er også et viktig funn, understreker Ystrøm.

Høy feber er ikke bra for fosteret

Den kortvarige bruken av paracetamol, i sju dager eller mindre under svangerskapet, hang sammen med at forekomsten av ADHD ble redusert med cirka ti prosent.

Det nye funnet rimer godt med resultatet av tidligere forskning: Det er ikke bra for fosteret hvis mor går med høy feber under deler av svangerskapet. Forskerne er litt mer usikre på årsaken til at smerter kan påvirke fosteret, men kanskje er det slik at smerter øker nivået av stresshormoner i mors kropp.

– Budskapet blir uansett det samme: Gravide kvinner bør bruke de medisinene de trenger, og det er helt trygt å bruke paracetamol i korte perioder under svangerskapet. Men hvis du er gravid og går med smerter i lengre perioder, bør du snakke med legen din om hva du skal gjøre, sier professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt. Hun er en av medforfatterne på den nye vitenskapelige artikkelen.

Fant en kobling til fars medisinbruk

Hos kvinnene som brukte paracetamol i mer enn 29 dager, fant forskerne denne gangen at forekomsten av ADHD hos barna ble fordoblet – noe som var i tråd med tidligere funn. Forskerne fant også en mer uventet sammenheng: Hvis far brukte mye paracetamol de siste tre månedene før mor ble gravid, økte forekomsten av ADHD hos barna til det dobbelte.

– Vi er usikre på hvordan vi skal tolke det funnet, men en av mulighetene er at det oppstår epigenetiske endringer i de genene som far overfører til fosteret. Kristina Gervin og Robert Lyle har jo nylig påvist en sammenheng mellom mors bruk av paracetamol og epigenetiske endringer hos barnet. Da går det jo også an å tenke seg at fars bruk av paracetamol kan være assosiert med epigenetiske endringer i DNA i sædcellene han produserer, foreslår Ystrøm.

– Det kan også være slik at fedre som bruker mye paracetamol har en større genetisk risiko for ADHD, noe de overfører til barnet, utdyper han.

Forskerne undersøkte data fra hele 112 973 barn i Den norske Mor og barn-undersøkelsen. Til sammen 2246 av disse barna hadde en ADHD-diagnose, som forskerne fant i databasen hos Norsk pasientregister. Halvparten av barnas mødre hadde altså brukt paracetamol under svangerskapet, som oftest for å redusere en feber eller dempe smerter.

– Men årsaken til paracetamol-bruken spilte ingen rolle for resultatet: Langvarig bruk av paracetamol var uansett koblet til at forekomsten av ADHD hos barna ble omtrent fordoblet. Vi tok også hensyn til arvelige faktorer og en rekke andre risikofaktorer, uten å finne noe som kunne svekke sammenhengen mellom paracetamol og ADHD. Alt dette styrker teorien om at det kan være den langvarige medisinbruken som er årsaken til økt forekomst av ADHD. Man kunne jo alternativt tenkt at den økte forekomsten av ADHD skyldtes sykdommen som kvinnene brukte paracetamol mot, sier Ystrøm.

Referanse:

Eivind Ystrøm et al: Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD. Pediatrics Volume 140, number 5, November 2017. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.