Institutt for spesialpedagogikk har hentet inn førsteamanuensis Riikka Mononen og professor Pirjo Aunio. Aunio er også ny forskningsleder for instiutttet.
Sammen med professor Monica Melby-Lervåg er begge veiledere for stipendiat Anita Lopez-Pedersen, som i sin tur, sammen med Melby-Lervåg veileder flere masterstudenter.
De fleste av oss har hørt om dysleksi og kjenner også noen som har det. Men det er lite kjent i befolkningen – også blant lærere – at matematikkvansker er like vanlig som lesevansker.
Skoleåret 2016/2017 gikk 22 prosent av elevene på tiende trinn ut av skolen med standpunktkarakteren to eller lavere i matematikk.
Fra politisk hold har det siden 2015 vært en satsing på å bedre matematikkresultatene, og de fleste vet nå at man må ha standpunktkarakteren fire i matematikk for å bli lærer.
Men mange sliter fortsatt, til tross for økt fokus på matte. Forskning viser at omtrent 15 prosent av den voksne befolkningen strever med tall. De har så store vansker at de ikke vet at de skal ha 20 kroner tilbake når de betaler med en femtilapp, og varen koster 30 kroner.
Ifølge statistikken sitter tre elever i hver klasse i Norge som ikke kan pluss og minus.
Lite kunnskap
Anita Lopez-Pedersen er stipendiat ved UiO. (Foto: Shane Colvin / UiO)
En forklaring på at matematikkvansker er lite omtalt og kjent, er at det er et mindre forskningsfelt, sammenlignet med for eksempel dysleksifeltet. Skolene mangler derfor gode, forskningsbaserte undervisningsopplegg for elever som strever i matematikk.
I Norge var det inntil 2015 bare én ekspert på feltet, Snorre Ostad, som nå er professor emeritus. Derfor har Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo satset på matematikk.
Blant annet veileder stipendiat Anita Lopez-Pedersen flere masterstudenter som jobber med temaet.
– Det er veldig gledelig at vi får inn flere studenter som ønsker å skrive masteroppgave om matematikkvansker, sier Lopez-Pedersen.
– Flere undersøkelser som har fulgt barn over tid, viser at barn som har lave matematikkferdigheter ved skolestart som regel, også vil ligge etter sine medelever i matematikk når de går ut av skolen, forklarer hun.
Det er fordi matematikkfaget er hierarkisk bygget opp. Barn som ikke mestrer et moment, vil ha vansker med å tilegne seg et nytt moment. Av den grunn ser forskerne at barna med matematikkvansker får en senere utvikling av matematiske ferdigheter enn medelever.
Masterstudentene bruker data fra Lopez-Pedersens doktorgradsprosjekt.
Her har hun og kolleger gjennomført et tiltak i matematikk for elever i første klasse. De har gått aktivt inn og styrket de kjerneferdighetene som er viktig for videre utvikling i matte. Først jobbet de intensivt i åtte uker, hvor elevene møttes til to gruppetimer og én individuell økt med læreren. Dette ble etterfulgt av en bolk på seks uker hvor de møttes en gang i uken for å holde kunnskapen ved like.
Utvalget i undersøkelsen besto av 120 elever på første trinn, som gjennom en screening av nesten 400 barn ble identifisert til lavt-presterende i matematikk.
Annonse
Foreløpig har ikke forskerne publisert resultatene fra prosjektet, men det kan se ut som om elevene som fikk tiltaket, gjør det bedre.
Her forklarer Lopez-Pedersen hvordan tiltaket ble gjennomført:
(Film: Øystein Andresen / UiO)
Arbeidsminne er sentralt
Iris Nordmo Kvammen er tidligere masterstudent ved UiO. (Foto: Shane Colvin / UiO)
Iris Nordmo Kvammen er en av masterstudentene som forsker på matematikkvansker. Hun har undersøkt sammenhengen mellom matematikkvansker og arbeidsminne.
Arbeidsminne vil si evnen til å lagre og bearbeide informasjon samtidig. For eksempel fikk barna høre setningen «appelsiner har ører». Så skulle de svare om det er en riktig eller gal påstand. Til sist skulle de gjenta det siste ordet i setningen. Dersom barnet ikke husker «ører», har ikke ordet satt seg i arbeidsminnet.
Kvammen så i forskningslitteraturen at det kan være flere årsaker til at en elev har grunnleggende vansker i matematikk, hvorav svakt arbeidsminne peker seg ut som en av dem.
Resultatene viste at arbeidsminne påvirket de såkalte aritmetiske ferdighetene, det vil si å kunne pluss og minus.
– Dette er et interessant funn ettersom elever med vansker i matematikk ofte bruker umodne fremgangsmåter og prosedyrer ved regning og dermed ligger utviklingsmessig bak sine jevnaldrende, sier Kvammen.
Annonse
Umodne fremgangsmåter vil si at barnet fortsatt teller på fingrene når andre regner ut det samme mattestykket i hodet. Det kan være fordi barnet sliter med å hente frem enkle regnestykker fra minnet.
Kvammen forklarer videre at arbeidsminne er mer involvert i prosesser hvor regningen ennå ikke er automatisert, som når eleven bruker strategier som å telle på fingrene. Hvis man da i tillegg har begrenset arbeidsminnekapasitet, er det ikke rart at regning blir krevende for mange.
Selv om forskningen per dags dato ikke kan si noe om det er svekket arbeidsminne som fører til matematikkvansker eller motsatt, er det en viktig beskjed Kvammen gjerne vil gi til lærere og spesialpedagoger:
– Det er viktig å kjenne til at begge vanskene ser ut til å opptre samtidig, når du skal tilrettelegge for elever med matematikkvansker.
I et pedagogisk perspektiv anses det derfor som lite viktig å vite hvorvidt arbeidsminnet er den faktiske årsaken til matematikkvansker. Det er viktigere å vite at svekket arbeidsminne kan bidra til å begrense læring, og at lærerene derfår må ta hensyn til det.
– I tillegg til å jobbe forebyggende ved å legge et godt grunnlag for senere matematikkutvikling står skolen overfor en viktig oppgave når det gjelder å fange opp elevene som strever, mener Kvammen.
Det er viktig å minne om at vi har forskning som viser at ren arbeidsminnetrening ikke har effekt. Det er derfor lite hensiktsmessig å arbeide med arbeidsminnetrening for barn med matematikkvansker.
– Flere studier har vist at tidlige ferdigheter i stor grad forutsier senere ferdigheter. Derfor er det også nærliggende å tenke at det viktigste vil være å fokusere på grundig opplæring innen de ulike aspektene ved matematikk. Med andre ord bør det heller settes inn tiltak på matematikkvanskene heller enn på arbeidsminnevanskene, forteller Kvammen.
Elevene kan for eksempel øve mengdeforståelse. Altså hvis de teller 1,2,3,4,5 penner, er det fem penner og ikke «1,2,3,4,5» penner. De kan også øve på plassverdisystemet, altså når barnet hører «tohundresekstifire», så skal de skrive 264 og ikke 200604.
Terje Ulv Throndsen er tidligere masterstudent ved UiO, og nå vitenskapelig assistent ved ISP. (Foto: Shane Colvin / UiO)
Samtidig viser det seg at «sannheten» om at gutter er flinkere enn jenter i matematikk slår sprekker. Resultatene fra Terje Ulv Throndsens mastergrad, slår hull i myten om at gutter allerede fra første klasse er overlegne jenter i matematikkprestasjoner. Gutter kan også ha matematikkvansker.
– Det ser i mange tilfeller ut til at kjønnsforskjeller i matematikk er noe som utvikler seg over tid, og det ville være av stor interesse å forsøke å avdekke mer nøyaktig når denne forskjellen begynner å manifestere seg og på hvilke områder, sier Throndsen.
Tidligere undersøkelser som har sett på kjønnsforskjeller i matematikk generelt og undersøkelser som har sett på kjønnsforskjeller blant elever med matematikkvansker, viser sprikende resultater.
Throndsen så på de samme 120 elevene som Kvammen gjorde, med et ekstra blikk på kjønnsforskjeller. Det var 68 jenter og 52 gutter i utvalget.
Blant disse barna var det ingen forskjell i prestasjon mellom jenter og gutter.
– Den eneste forskjellen jeg så, og den var meget liten, var at jentene gjorde det litt bedre enn guttene på en test som gikk på å anslå mengde, forteller Throndsen, som nå arbeider som vitenskapelig assistent på Institutt for spesialpedagogikk.
