Xiaolong Lin bruker mer eller mindre all tilgjengelig tid på å undersøke fjærmygg.

– Fjærmygg er livet mitt mens jeg er i Trondheim, sier forskeren ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Fjærmygg (Chironomidae) er en stor familie. De finnes over mer eller mindre hele verden, inkludert Antarktis der fjærmyggen Belgica antarctica er det eneste insektet som hører naturlig hjemme i verdensdelen.

Norge har over 600 beskrevne arter. Kanskje finnes det 15 000 arter i verden. Foreløpig er 6000 ulike arter beskrevet.

Selv har Lin i alt funnet rundt 30 nye arter, men flere er underveis.

– Jeg liker fjærmygg fordi de ikke stikker, spøker Lin.

Liker jakten

Lin begynte å studere fjærmygg da han tok mastergrad i Tianjin, en kinesisk by på rundt 15 millioner innbyggere nær Beijing.

– Den gang ville jeg bare ha en mastergrad for å få en jobb, sier Lin, men fjærmygg ble raskt noe mer enn det.

Lin liker jakten. Han liker å beskrive allerede kjente arter i mer detalj også, for å finne flere trekk ved dem og hvilket slektskapsforhold de har med andre arter. Men han liker nok spesielt det å finne helt nye arter, slike som aldri før er beskrevet.

– Det er spesielt morsomt å oppdage nye arter fra relativt godt undersøkte områder slik som Norge, sier Lin.

– Men det er også spennende å finne beslektede nye arter i mitt hjemland Kina.

Åtte nye arter i denne omgang

To av de åtte nye artene han beskrev i den er funnet i Norge, nemlig Tanytarsus adustus og Tanytarsus thomasi. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Insect Systematics and Evolution og var også en del av doktorgraden Lin har fullført ved NTNU.

Beskrivelse av utseendet, såkalt morfologi, er viktig i jakten på nye arter. Men dette er ikke nok til å skille alle arter av fjærmygg. Mange av dem ser helt like ut for vanlige menneskeøyne.

– Jeg har heldigvis godt syn, flirer Lin, som har brukt en del timer med mikroskopet foran seg.

Han samler delvis inn fjærmyggen selv, fra Norge, Kina og Tyskland, men får også tilsendt materiale fra Sør-Amerika, Canada og Afrika.

• Les også: Har ikke oversikt over myggen

DNA-strekkoding

Men for å bekrefte en ny art må han ta i bruk DNA-strekkoding. Om du har en prøve fra et insekt foran deg, kan du sammenligne deler av arvestoffet med DNA fra kjente arter i en database, et kvalitetssikret bibliotek.

Da kan du se om arten er kjent fra før, eller i hvert fall om den finnes i databasen.

Navnet DNA-strekkoding kommer av likheten mellom artsspesifikke DNA-strenger og strekkodene du kjenner fra butikken. Som med varene du legger i handlevogna, har også arter helt unike strekkoder.

Oppkalte art etter oppfinner

Som et tegn på respekt kalte Lin en av de nye artene Tanytarsus heberti etter biologen Paul Hebert.

Paul Hebert er ekspert på biologisk mangfold og selve oppfinneren av DNA-strekkodingen. Han var i Trondheim sommeren 2017 i forbindelse med vitenskapsfestivalen Starmus. Lin har selv møtt Hebert flere ganger.

– Ettersom flere av de nye artene først ble oppdaget gjennom DNA-strekkoding, var det naturlig å gi en av dem navn etter Paul Hebert, mener Lin. – At denne arten i tillegg var funnet i arktisk Canada, et område Hebert har jobbet mye i, var et ekstra pluss.

Arten er bare 2,5 millimeter lang. Den er funnet i nasjonalparkene Churchill og Wapusk i provinsen Manitoba. Fjærmyggarten skiller seg fra sine nærmeste slektninger med sin lyse farge, små detaljer i hannens genitalier og så klart en karakteristisk DNA-strekkode.

Bygger database i Kina

Tilgangen på DNA-strekkoding er en av hovedgrunnene til at han valgte å komme til Norge. Teknologien er selvsagt også i bruk i Kina, men tidligere er den ikke brukt for fjærmygg i hjemlandet.

– Det er lett å finne nye arter i denne gruppen, sier Lin, men nevner i den sammenhengen ikke de mange og lange arbeidstimene som ligger bak, tross ny teknologi.

Han bidrar også til en database over kinesiske fjærmygg. Her finnes foreløpig DNA-strekkoden til 3–400 av de omtrent 1000 artene som hittil er funnet i landet.

– Men vi regner med at det finnes rundt 2000 arter av fjærmygg i Kina, sier Lin.

• Les også: Men inni var de like - kartleggingen som ga færre arter

Stort bidrag

Forsker Elisabeth Stur og professor Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet var veiledere og medforfattere. De mener Lin har gjort en svært grundig undersøkelse av fjærmyggene han har studert:

– Ikke bare beskriver han nye arter i avhandlingen sin, men analyserer også det evolusjonære slektskapet og den geografiske utbredelsen deres, heter det fra dem.

Xiaolong Lin er på sporet av flere arter, så det kan komme mer fra ham senere.

• Les også: Slik vil forskerne stanse myggen som sprer farlig sykdom

Referanse

Xiao-Long Lin, Elisabeth Stur og Torbjørn Ekrem: DNA barcodes and morphology reveal unrecognized species in Chironomidae (Diptera), Insect Systematics & Evolution, oktober 2017. DOI: 10.1163/1876312X-00002172. Sammendrag.