Det er anslått at denguefeber rammer rundt 390 millioner mennesker hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon. I verste fall truer dengue livet til den som blir syk.

Sykdommen skyldes en virusinfeksjon og gir høy feber og smerter. Den smitter gjennom mygg i tropiske og subtropiske områder.

Det finnes ikke noen spesiell behandling mot denguefeber, men om pasienten får god helsehjelp, går det sjelden galt.

Mange barn i Asia og Latin-Amerika får ikke den hjelpen og dør av en alvorlig form for dengue. Derfor er forebygging av smitte så viktig.

Nå vet forskerne hvordan de kan stogge infeksjonen inni myggen. De endret myggens gener.

Avbryter viruset i myggen

Den internasjonale forskergruppa er ikke den første som har genmanipulert myggen Aedes aegypti, men disse forskerne har funnet ut hvordan de hindrer utviklingen av viruset i myggen. Etterpå lever myggen like lenge som andre mygg.

Viruset må utvikle seg og reise fra myggens mage til spyttkjertlene før myggen kan spre det videre til neste menneske. Prosessen tar vanligvis en til to uker.

Forskerne har tidligere funnet ut at proteiner er involvert i myggens motstand mot viruset. Nå er de på sporet av hvilke proteiner det kan gjelde.

De sørget for å øke produksjonen av to typer proteiner (Dome og Hop). Det bremset prosessen og den infiserte myggen fikk langt mindre virus i både mage og spyttkjertler. Helt virusfritt var det imidlertid ikke.

Risikabel manipulering

Mange andre forskere jobber med genmodifiserte (GM) mygg for å bekjempe denguefeberen.

Brasilianske forskere slapp ut slike mygg i Brasil allerede for flere år siden, meldte NRK i 2012.

Noen forskere har prøvd å smitte myggen med en bakterie som hindrer viruset i å utvikle seg inni myggen.

En annen metode er å sørge for at myggen dør raskere, før den blir voksen og rekker å smitte noen. På Caymanøyene har GM-myggen ført til at det er blitt 80 prosent mindre mygg. Også USA har vurdert slike tiltak, men mange amerikanere er skeptiske. 150 000 mennesker skrev i 2015 under på en kampanje mot myggslipp. De var først og fremst bekymret for eventuelle uforutsette konsekvenser.

Å utrydde mygg kan være risikabelt for økosystemer. I den nye studien produserte den genmanipulerte myggen færre egg. Men den levde like lenge som vanlige mygg. Det var riktignok i laboratoriet med lite stress og fri tilgang til mat. Hvordan den klarer seg i naturen, er usikkert.

Kjemper mot flere virus

Det gjenstår en del arbeid før forskerne vet nøyaktig hva som skjer med denguemyggen når den blir genmanipulert.

Den nye metoden fungerer ikke mot viruset som forårsaker zika. Det tyder på at det er spesielle mekanismer som virker mot dengue.

Myggen som bærer viruset som gir zika kan også genmanipuleres, mener forskere. Utbrudd av zikafeber har rammet mange i Sør-Amerika de siste par årene og har gitt fosterskader som gjør at hjernen ikke utvikler seg normalt.

Malariamyggen har forskerne også jobbet iherdig for å stanse. Forskergrupper har allerede laget en malariafri mygg som kan ta over malariamyggens områder.

Men hvor lurt er det? Manipulerte mygg kan spare oss for farlige sykdommer, men vi kjenner ikke konsekvensene av å tukle med naturen på denne måten.

Den vanskelige problemstillingen kan du lese mer om i denne forskning.no-saken:

• Er vi klare til å gjøre århundrets viktigste valg?

Referanse:

Natapong Jupatanakul mfl: Engineered Aedes aegypti JAK/STAT Pathway-Mediated Immunity to Dengue Virus. PLoS Neglected Tropical Diseases 11(1), 12. januar 2017. Doi:10.1371/journal.pntd.0005187.