Jenter som sprang rundt og ropte høyt ble bedt om å roe seg ned, ellers ble de tatt ut av leken. Ny studie viser fortsatt store forskjeller i hvordan barnehageansatte behandler barn. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Kjønnsrollene lever i beste velgående i norske barnehager
Barnehageansatte forventer at guttene skal være fysiske og aktive i leken, mens jentene i større grad skal være stille og rolige, viser ny studie.
Tradisjonelle kjønnsrollemønstre synes fortsatt å prege barnehagene. Dette viser en studie basert på studenters observasjoner under praksisperioden sin på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.
Studentene har observert hvilke forventninger jenter og gutter kan møte i barnehagene. De har observert ansatte og barn i deres vanlige hverdag. Får jenter og gutter like muligheter i lekaktiviteter og samlingsstunder, uten at dette begrenses av tradisjonelle forventninger til kjønnsroller?
Resultatene viser at barna ofte blir begrenset av de ansattes tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger, samtidig som barna selv kan bryte med disse mønstrene.
Gir ulik oppmerksomhet
Både norsk og internasjonal forskning viser at ansatte i barnehager bevisst eller ubevisst opprettholder tradisjonelle kjønnsmønstre i møte med barn.
– Men vi forventet ikke at studentene skulle finne at barnehagepersonalet i stor utstrekning bidro til dette, sier Aud Toril Meland, som nylig publiserte studien i et vitenskapelig tidsskrift.
Studien viser at personalet i stor grad kommenterte barnas utseende, de gir ulik oppmerksomhet til jentene og guttene og de oppmuntrer til tradisjonell stereotypisk lek til tross for at barna selv velger annerledes.
Søte jenter, tøffe gutter
Når det gjelder barnas utseende, får jentene høre at de er små og yndige mens guttene derimot er store og sterke. Dette kunne også gjenspeiles i barnehageansattes omtale av barnas klær; Jentenes klær omtales som «søte» og «pene», mens guttenes er «tøffe» og «kule».
– Personalet kunne også diskutere hva de oppfattet som «jenteklær» og «gutteklær», sier Meland.
Et eksempel på dette var når en jente i barnehagen, som til vanlig brukte typiske «gutteklær», plutselig kom i en rosa kjole. Da fikk hun kommentarer fra personalet om hvor søt og pen hun var i kjolen.
– Lignende kommentarer til jentene kunne også være: «Åh, så søt og vakker i dag, en liten prinsesse!». Guttene fikk ikke slike kommentarer, sier forskeren.
Ulike forventninger
De ansatte i barnehagene hadde også ulike forventninger til jentene enn til guttene. Personalet forsterket jentene på typiske omsorgsoppgaver.
Når jentene dekket bord, ryddet i barnehageneller hjalp til med av- og påkledning av mindre barn, fikk de positiv oppmerksomhet om at de var «snille og gode hjelpere». Kaltvedt forteller videre at dette også kunne gjenspeiles i ansattes oppmerksomhet til jentene og guttene.
Guttene fikk mer verbal og nonverbal respons samtidig som jentene måtte vente på tur og vise tålmodighet.
Ble tatt ut av leken
I et eksempel der flere barn sitter sammen rundt et bord og pusler, prøver en av jentene å påkalle en de ansattes oppmerksomhet uten at hun lykkes. Like etterpå henvender en av guttene seg til samme ansatt og får umiddelbar respons. Slike beskrivelser var det mange av i studentenes observasjoner.
Et annet overraskende funn var at studentene ikke så ut til å finne så mange grenseoverskridende kjønnsrollemønstre. Som for eksempel at en gutt ønsker å leke med eksempelvis dukker og jenter med biler.
I de tilfellene jentene og guttene lekte «utradisjonelt», ble de fra de ansattes side ofte møtt ut fra et tradisjonelt kjønnsrollemønster.
Jenter som sprang rundt og ropte høyt ble bedt om å roe seg ned, ellers ble de tatt ut av leken. Samtidig ble de av personalet oppmuntret til rolige lekeaktiviteter, som for eksempel tegning eller perling.
– Ikke kjønnsnøytral
Meland synes at de ansattes kommunikasjon og væremåte med jenter og gutter var overraskende.
– Våre resultater peker mot at jenter i større grad må kjempe for å bli sett; jenter sitter mer stille, de venter, mens guttene blir bekreftet og anerkjent. Barnehagen er dermed ikke kjønnsnøytral, sier Meland.
Ifølge Meland legger ikke Rammeplanen for barnehagen lenger vekt på at barnehagepersonalet skal reflektere over egne holdninger og samfunnets forventninger til kjønn.
– Imidlertid bør barnehageansatte kontinuerlig analysere egen praksis og eget arbeid for å motvirke tradisjonelle kjønnsroller. Barnehagelærerutdanningen må sikre at kunnskap om kjønnsrollemønster og likestilling settes på dagsordenen. En bevisstgjøring og kompetanse om repeterende kjønnsrollepraksis og hvordan denne kan brytes, må også styrkes både i utdanning og praksisfeltet, understreker de.
Referanse:
Aud Toril Meland og Elsa Kaltvedt: Tracking gender in kindergarten. Early Child Development and care. 2017. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/03004430.2017.1302945
