Vi er fortsatt midt i skoleferien. Likevel er det nok allerede mange seksåringer som går rundt med sommerfugler i magen. Noen har bare en tung klump i magen.

Når skoleporten åpnes i august, er det en ny kultur som møter seksåringene. De har hørt mange historier om hvordan det er på skolen. Men de færreste vet hva som venter dem. 

Mange barn kunne hatt en tryggere overgang hvis sammenhengen mellom barnehagen og skolen hadde vært mer flytende, mener forskere. I dag er det i altfor stor grad to helt forskjellige verdener.

OECD har nylig gitt ut rapporten «Starting strong» som setter søkelys på at det er nødvendig med en mer smidig overgang mellom barnehage og skole.

I ny rammeplan for barnehagen som trer i kraft 1. august i år legges det også stor vekt på at overgangen mellom barnehage og skole må bli bedre.

Bekymret for skolifisering

I mange land i verden har oppmerksomheten om såkalt tidlig innsats økt. Det blir ofte sagt at det er viktig å gjøre barna klar for skolen.

I praksis betyr det at barnehagene blir mer som skolene og ikke motsatt.

Da Kunnskapssenteret for utdanning oppsummerte de all relevant forskning på overgangen mellom barnehage og skole i 2015, fant de en klar trend i forskningen som de kaller for skolifisering av barnehagene.

Når barna forberedes for skolen, blir barnehagens pedagogikk satt til side.

– Små barn sitter og leker skole. Det betyr å sitte pent og stille, holde blyanten riktig og rekke opp hånden når du vil si noe, sier Sølvi Lillejord. Hun er direktør for Kunnskapssenteret for utdanning og har ledet arbeidet med rapporten.

Dette er en form for disiplinering som lærerprofesjonen bør stille spørsmål ved, mener hun.

I stedet for at barnehagens sosiale, lekeorienterte, undersøkende og nysgjerrighetsdrevne praksis får bli med barna over i skolen, er det en tendens til å tro at barn lærer best ved å sitte og høre hvordan ting er, mener Lillejord.  

– Heldigvis gjelder ikke dette alle sammenhenger, men tendensen er bekymringsfull.

Skolene må gjøre seg klare 

Et av hovedbudskapene i OECD-rapporten er at vi ikke bare skal gjøre barna klare for skolen. Vi må også gjøre skolen klar for barnet.

Barnet skal få mulighet for å bruke den kompetansen de har med seg fra barnehagen når det kommer til skolen. Og da må skolen være der for dem.

Slik er det ikke i dag, sier Lillejord.

Forskerne mener at planlegging og gjennomføring av overgang mellom barnehage og skole absolutt bør behandles med større alvor enn det som gjøres mange steder i dag.

– Det er for lite samarbeid mellom barnehage og skole. Og det er lav bevissthet om at overgangen begynner så å si i barnas hode lenge før den faktisk skjer. De kan gå lenge og gru-glede seg. Da blir overgangen så viktig at det vi voksne oppfatter som mindre hendelser kan bli store og betydningsfulle for barna.

Forskning viser at gode overganger mellom barnehager og skoler kan hindre frafall i skolen.

• Les også: Lærer om overgangen fra barnehage til skole i europeisk samarbeid

Skolene prioriterer ikke barnehagene

Barnehage og skole må bli mer kjent med hverandre, mener forskeren Hilde Dehnæs Hogsnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har forsket på overgangen mellom skole og barnehage.

– Det er behov for langt mer kontakt mellom barnehagelærere og skolelærere. Og disse må igjen også snakke mer med barna om hvilke forventninger de har til skolen.

De aller fleste barnehager har aktiviteter og grupper for femåringene hvor de skal forberede dem til skolen. Barnehagene vet mye om skolen, men ikke omvendt. Og barnehagene er mer innstilt på samarbeid enn skolene er, viser forskning.

• Les også:  – La SFO spille en viktigere rolle i overgangen fra barnehagen.

Oppfordrer til felles prosjekter

Hogsnes mener det bør være mulig å ha felles prosjekter som startet i barnehagen og fortsetter når barna begynner i skolen og der barna selv er aktive.

Noen barnehager og skoler forsøker å finne felles møteplasser, for eksempel treff på våren hvor barnehagebarn møter lærere og skolebarn, forteller hun.

– Det viser seg at skolelærere nedprioriterer disse møtene. Jeg tror ikke det handler om vilje, men om tid.

Hogsnes forteller at Kunnskapsdepartementet har foreslått noen konkrete tiltak for å få til et mer forpliktende samarbeid mellom barnehagelærere og skolelærere. Et forslag er at grunnskolelærerstudenter skal hospitere i barnehagen.

– Dette tror jeg er et godt tiltak. Barnehagelærerstudenter har allerede praksis i grunnskolen. Det er viktig at begge gruppene beveger seg mer på tvers og da er det bra å begynne allerede i utdanningene, mener hun.

– Leken er litt ute

Forskning viser at noen barn opplever uro og engstelse når de omstiller seg fra å være barnehagebarn til å bli elever. Men her er forskningsgrunnlaget lite.

– Vi vet at noen barn kan oppleve overgangen negativt, men vet ikke hvor mange det gjelder, hvor alvorlig det er eller hva det særlig er som er vanskelig for barna, sier Lillejord.

– Vi kan jo, rent hypotetisk, tenke oss at noen barn kan reagere negativt på skolens disiplinering, og at de distanserer seg fra den allerede på et så tidlig stadium. Men om det er slik, må vi undersøke for å kunne slå fast. 

Hogsnes vet fra sin forskning at mange skolelærere i grunnskolen savner det å ha mer rom for lek i skolehverdagen. I dag har skolens pedagogikk fått en altfor dominerende rolle. Og den rangeres høyere enn barnehagens pedagogikk, mener hun.

– Leken er litt ute, selv om det ikke var intensjonen.  

Det har ikke vært nedfelt i rammeplanen, likevel viser forskning at estetiske fag og kreativitet blir nedprioritert barnehagen til fordel for mer tradisjonell undervisning. Barnehagelærere sier at de har blitt mer opptatt av læring, viser forskning.

Seksåringene er mest opptatt av vennskap

For lille Ida og Martin og alle de andre seksåringene som skal begynne på skolen til høsten, er det derimot andre ting enn lek eller læring som er viktig akkurat nå. De tenker mest på om de vil få venner på skolen.

Det fins lite, både norsk og internasjonal forskning, om barns følelser og opplevelser når det gjelder skolestart. Men det vi har, viser at det viktigste for barna er vennskap.

– Barna tenker mest på om de vil få seg nye venner og om de vil kunne beholde de gamle vennene sine når de går inn skoleporten i august, sier Hogsnes.