Den norske forskeren Nina Rossholt har forsket på småbarnsavdelinger i barnehager. Hun så at de yngste barna ikke bryr seg om de leker med jenter eller gutter. Og de voksne behandler dem ganske likt. Når de blir tre år, skjer det derimot en endring. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)
Hva skjer med jenter og gutter i kjønnsnøytrale barnehager?
I noen svenske barnehager kalles barna «hen» og ikke hun og ham. Nå har forskere undersøkt om det gjør barna mer utradisjonelle.
Ingen er jenter eller gutter. Hun og han blir kalt «hen».
Slik er det i barnehagen Egalia i Stockholm. Der omtales barna som kompiser i stedet for gutter og jenter, ifølge Dagbladet.
Et lite antall barnehager i nabolandet vårt er såkalt kjønnsnøytrale. Her har pedagogene innført grep, slik at de ansatte ikke behandler barna etter de tradisjonelle kjønnsrollene. For eksempel ved å ikke gi jenter komplimenter for sine klær og sitt utseende.
Eksperimenter med barn
Det fins ikke mange barnehager i Sverige som arbeider på denne måten. Derfor er utvalget til forskerne ganske lite.
I studien gjennomførte psykologer eksperimenter med 30 barn fra en barnehage som har denne type pedagogikk. De viste dem fargefotografier av andre barn som de ikke kjente. Fotoene var av både jenter og gutter med ulike klær og hårfrisyrer.
For å kontrollere om disse barna tenker utradisjonelt om kjønn testet forskerne også 50 barn fra tre vanlige barnehager uten kjønnsnøytral pedagogikk i samme område i Stockholm.
Ut fra eksperimentene konkluderer forskerne med at barna i den kjønnsnøytrale barnehagen var mer åpne for å leke med barn av motsatt kjønn. De gjorde mindre forskjell mellom kjønnene enn barna i de vanlige barnehagene.
Kjønn handler om de voksne
Nina Rossholt fra Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på temaet kjønn i barnehagen. Hun synes studien til de svenske forskerne ligner litt på museforsøk og spør seg om hvor interessant den egentlig er.
– For meg handler kjønn i barnehagen om foreldrene og personalet, vel så mye som barna. Jenter og gutter er mer like enn ulike. Det er de voksnes forventninger til barna som er ulike, mener hun.
Nina Rossholt stiller seg undrende til om de svenske forskerne har funnet noe interessant. (Foto: HiOA)
Rossholt har forsket på småbarnsavdelinger i barnehager og så at de yngste barna ikke bryr seg om de leker med jenter eller gutter. Og de voksne behandler dem ganske likt.
Når barna blir tre år, skjer det en endring. Da får barna språk og begynner å sette merkelapper på seg selv som jenter eller gutter. Personalet begynner å snakke om dem som jenter eller gutter og se på dem som forskjellig.
I sin studie av tre barnehager i Norge så Rossholt at jenter og gutter blir møtt forskjellig i garderoben. Personalet kan ofte «kjønne» sine uttalelser som å si til jentene:
”Så søt du er i dag”. Gutta kan få høre at de er kjekke.
– Man kan jo rett og slett bare si: ”Så hyggelig å se deg i dag”, mener Rossholt.
Annonse
Tror ikke på kjønnsnøytrale barnehager
Rossholt skulle ønsket at flere barnehager jobbet med hvordan barna blir et sosialt kjønn. Hun har likevel ikke tro på de kjønnsnøytrale barnehagene. De blir litt for opptatt av det symbolske, mener hun.
Hun mener det å bør være en del av pedagogikken i alle barnehager at barna blir møtt utfra hvem de er, og ikke hvilket biologisk kjønn de har.
– Hva betyr det om barna kalles for ”hen” i barnehagen så lenge de bor i et samfunn som er mer kjønnet enn noensinne?
De kjønnsnøytrale barnehagene kan bli et valg for foreldre med høyere utdanning, mener Rossholt. Men barna kommer ut i et samfunn hvor det i større grad enn for noen tiår tilbake er viktig at noe er en gutteleke og noe en jenteleke og hvor det er en vedtatt sannhet hvordan gutter og jenter skal se ut.
Da blir begrepet ”hen” bare symbolsk, mener hun.
Likhet er ikke målet
Det er ikke et mål at jenter og gutter skal bli like, mener Rossholt. Men det skal være rom for variasjoner.
– Jeg synes de svenske forskerne har som utgangspunkt at gutter og jenter er veldig forskjellige. Men gutter er veldig forskjellige, og jenter er veldig forskjellige. De bør derfor møtes på en allsidig måte.
– Det handler om å være et menneske, ikke å bli tillagt begrensninger på grunn av biologisk kjønn.
