Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Les mer
Folk over 70 kan være ganske gode til å slippe taket og akseptere tingene som de er, ifølge forsker.

De over 70 lever godt med at ting ikke lar seg endre

Det å akseptere at livet er ufullkomment, gjør at eldre trives bedre.

31.8 2017 04:00

Mestring handler om kontroll og forventning. Jo mer vi mestrer, jo lykkeligere er vi. Det skulle vi hvert fall tro. Men for eldre som begynner å miste både folk og helse, kan det å akseptere tilværelsen slik den er, bidra til mindre depresjon. 

Forsker Magnhild Nicolaisen ved Aldring og helse har undersøkt hva mestring betyr for utvikling av depressive symptomer blant personer mellom 40 og 79 år.

­­Depresjon rammer mange og er en viktig årsak til at både unge og gamle blir uføre og at de opplever å ha dårligere livskvalitet.

– I tillegg kan dårligere helse, funksjonsnedsettelser, sosial isolasjon og økonomiske problemer bidra til depressive symptomer. Andre studier har vist at forekomsten øker med høyere alder, sier Nicolaisen.

Personlig ressurser betyr noe

Men selv om høyere alder øker risikoen for depressive symptomer, så har opplevelsen av mestring betydning for om en person faktisk utvikler depresjon.

Mestring kan defineres som følelsen av kontroll over omgivelsene rundt seg eller forventningen om at man kan påvirke. Det henger også ofte sammen med sosioøkonomisk status, for eksempel hva slags utdannelse du har eller hva du jobber med.


Magnhild Nicolaisen er forsker ved den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse. (Foto: Martin Lundsvoll/Aldring og helse)

– Vi fant som forventet i vår undersøkelse at eldre oftere hadde depressive symptomer enn middelaldrende, sier Nicolaisen. Høyere alder og faktorer som dårlig økonomi og dårlig helse bidro til opplevelse av mindre mestring, som igjen ga flere depressive symptomer.

Men de aller eldste, som var i 70-årene, hadde mindre depressive symptomer enn de yngre når de opplevde samme grad av mestring.

Mestring kan være buffer

Blant dem som opplevde lav mestring var depressive symptomer mer utbredt blant dem som var 40–49 år enn i den eldste gruppen 70–79 år. Det tyder på at mestring er en viktigere buffer midt i livet enn i eldre år.

– De som er midt i livet, kan ha høyere forventninger til at de selv skal ha kontroll over livet sitt og det som skjer dem og at de kan endre på en uheldig livssituasjon. Når midtlivets forpliktelser og forventninger ikke oppfylles og man ikke makter å endre på situasjonen, kan det bidra til depressive reaksjoner, sier Nicolaisen.

– Lav mestring ser ut til å være mindre skadelig for livskvaliteten senere i livet. Det kan være at eldre i større grad tilpasser seg og godtar sin situasjon, heller enn å søke å forandre den, sier Nicolaisen.

Undersøkelsen ble gjennomført blant 6879 personer. Forskerne har brukt tverrsnittsdata, altså informasjon som er samlet inn på ett tidspunkt. Dataene er hentet fra en annen undersøkelse om livsløp, generasjon og kjønn som ble gjennomført i 2007 og som heter «Livsløp, generasjon og kjønn» (LOGG).

En begrensning i studien til Nicolaisen er at man med tverrsnittsdata ikke kan si noe om retningen på årsakssammenhengene mellom mestring og depresjon. For eksempel kan ikke forskerne fastslå at det er depressive plager som bidrar til lav tiltro til egen mestring – eller om det er omvendt.

Kan tilpasse seg

– Å oppleve at man får til å takle stress og vanskelige situasjoner, alene eller i samspill med andre, er sentralt for å oppleve god mental helse, understreker Nicolaisen. 

– Men dette betyr ikke at evnen til å aktivt endre livssituasjonen er en forutsetning for å unngå mentale problemer. I mange tilfeller vil det å akseptere livets ufullkommenhet og at man må leve med forhold som ikke lar seg endre, være en vei til bedre trivsel og livskvalitet. Det ser ut til at eldre i større grad enn yngre bruker slike tilpasningsmåter, avslutter Nicolaisen.

Referanse

Nicolaisen, M., Moum, T., og Thorsen, K. : Mastery and depressive symptoms: How does mastery influence the impact of stressors from midlife to old age? Journal of Aging and Health, 2017. DOI: 10.1177/0898264317705782

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse