– Dette kan være alvorlig siden noen studier har vist sammenheng mellom for lite jod hos mor i svangerskap og nedsatt kognitiv utvikling hos barn, sier førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun er en av flere forfattere bak studien som har målt nivået av jod i morsmelk og urin hos ammende kvinner fra forskjellige deler av Oslo. I tillegg har de ammende registrert hvor mye jod de har spist gjennom kosten.

Tre av fire får i seg for lite jod

Studien viser altså at ammende kvinner får i seg for lite jod, både når forskerne måler jod i morsmelk og urin, og når de spør kvinnene om hva de spiser.

Tre av fire kvinner har under anbefalt mengde jod i morsmelken. Henholdsvis 70 prosent og 74 prosent har for lavt jodinntak det siste døgnet og i det vanlige kostholdet.

– Dette er den første publiserte studien i Norge som ser på jodstatus blant ammende kvinner. Det finnes data på dette blant gravide kvinner i Norge, og de er i tråd med hva vi fant i vår undersøkelse. Tre fjerdedeler har lav jodstatus, sier Henjum.

– Så det var på en måte som forventet og viser at det er viktig å sette søkelyset på denne sårbare gruppen.

• Les også: Får du i deg nok jod?

Hvit fisk er den beste naturlige kilden

Jod er et essensielt sporstoff, som bidrar til at kroppen produserer viktige hormoner som tyroksin og trijodtyronin. Disse hormonene er igjen er avgjørende for vekst og utvikling, samt en rekke stoffskifteprosesser i kroppen.

– Barn som fullammes er avhengig av å få dekket sitt jodbehov gjennom morsmelk, sier Henjum.

Jod finnes i få matvarer. Fisk som lever i saltvann er den eneste naturlige kilden til jod. Hvit fisk som torsk, hyse, steinbit og sei er ekstra rik på jod og er derfor den beste kilden for å få i seg tilstrekkelig av sporstoffet.

Du finner også jod i melk og meieriprodukter, på grunn av at kraftfôret er tilsatt grunnstoffet, som igjen blir skilt ut i melken. I det norske kostholdet er melk og meieriprodukter den beste kilden til jod.

– Det er viktig å ha god jodstatus når man går inn i svangerskapet, men ikke alle graviditeter er jo planlagt. I flere land blir gravide anbefalt å ta tilskudd med jod, sier hun.

Kan påvirke barns utvikling

Nyere forskning indikerer at lav jodstatus hos mor i svangerskap kan påvirke barns utvikling.

Lavt inntak av jod kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år, viser fersk forskning som ble publisert av Folkehelseinstituttet i mai.

– Vi har flere studier der man finner sammenheng mellom lav jodstatus hos mor i svangerskap og nedsatt kognitiv utvikling hos barn, sier hun, og legger til at dette må det forskes mer på.

– Vi har ikke nok studier til å kunne konkludere 100 prosent sikkert enda.

• Les også: Eldre spiser fortsatt mer fisk enn yngre

Lavt kunnskapsnivå

Studien viser også at kunnskapsnivået om jod er lavt blant ammende, både viktigheten av å få i seg nok jod og hvilke matvarer som inneholder sporstoffet.

Over halvparten av de ammende hadde lav eller ingen kunnskap om jod. Blant gravide var tallene enda mer alvorlige. Hele 74 prosent visste for lite om jod.

– Det trengs tiltak fra helsemyndighetenes side for å øke kunnskapen om jod blant ammende og gravide, sier Henjum.

Jodmangel på fremmarsj?

Fra 1950-tallet har dyreföret i Norge blitt tilsatt jod. Nordmenn drikker mye melk, så myndighetene har trodd at vi får i oss nok jod gjennom kosten.

Men de siste ti årene har lavt jodinntak blitt rapportert i noen grupper av befolkningen i flere land i Norden og Europa.

– Inntak av melk, yoghurt og hvit fisk har gått ned de siste tiårene i noen befolkningsgrupper, og dette kan forklare hvorfor et lavt jodinntak har blitt mer vanlig, sier Henjum.

• Les også: Søtsuget sitter i leveren

Utreder å tilsette jod i salt

Norske helsemyndigheter utreder nå muligheten for å tilsette jod i salt, ikke bare i bordsalt, men også salt som brukes i matindustri.

– Dette er den mest vanlige måten på verdensbasis for å sikre seg at befolkningen får i seg tilstrekkelig jod, sier Henjum.

I tillegg bør helsemyndighetene gi gravide og ammende mer informasjon om jod.

– Vår studie viste at kunnskapsnivået om jod-anbefalingene og kilder til jod var lave både blant gravide og ammende kvinner, sier Henjum.

Aktuell debatt

Spørsmålet om hvilke matvarer vi bør dekke jodbehovet vårt med, har skapt mye diskusjon på forskning.no. Les deg opp på hele debatten her:

• Opplysningskontoret for meieriprodukter: Jod fordufter fra bordsaltet
• Helsepersonell for plantebasert kosthold: Salt bør være hovedkilden til jod, også i Norge
• Opplysningskontoret for meieriprodukter: Når vi snakker om jod anbefaler vi ikke enten eller, men både og
• Helsepersonell for plantebasert kosthold: Stadig færre drikker kumelk – og trenden vil neppe snu
• Arbeidsgruppen for jod nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring:- Gode grunner til å ha melk og sjømat i kostholdet

Referanser:

Lisa Garnweidner-Holm m.fl: Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway. Nutrients. 2017. DOI: 10.3390/nu9050493

Henjum, S. m.fl: Suboptimal Iodine Concentration in Breastmilk and Inadequate Iodine Intake among Lactating Women in Norway. Nutrients. 2017. (Sammendrag)