Ny forskning viser at søtsug kan skyldes et hormon som blir skilt ut i leveren. Mennesker med en bestemt versjon av hormonet, har større sannsynlighet for å være veldig glade i sjokolade og andre søtsaker.

Søtsuget sitter i leveren

Ny dansk forskning viser at et hormon som blir produsert i leveren avgjør om du opplever søtsug eller ikke.

16.5 2017 04:00

Trenger du dessert etter hvert måltid, og er det umulig å stoppe og spise før sjokoladen er borte? Nå viser ny dansk forskning at en av årsakene til søtsuget ligger i leveren.

Leveren produserer et hormon som blant annet regulerer trangen til søtsaker, og en variant av genet som lager det hormonet, kan være ekstra aktivt.

Oppdagelsen kan kanskje brukes til å lage medisiner mot fedme, forteller en av forskerne bak den nye studien.

– Befolkningen spiser utrolig mye sukker. Det er hele tiden tilgjengelig, og noen mennesker har biologiske mekanismer som gjør det vanskeligere å styre søtsuget. Denne kunnskapen kan kanskje brukes til å utvikle nye medisiner, sier førsteamanuensis Niels Grarup fra The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.

Den nye studien, som Niels Grarup har gjennomført sammen med Matthew Gillum fra Biomedisinsk Institutt ved Københavns Universitet, er nettopp offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Metabolism.

Hormon skal testes i behandlinger

Studien har en interessant vinkling, mener Niels Jessen, som er professor ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Vi forsøker å få folk til å bevege seg mer, men det hjelper ikke hvis vi ikke får gjort noe med folks appetitt. Denne studien gir et interessant innblikk i noen av mekanismene som er involvert, sier Jessen.

Han tror også at det er mulig å regulere appetitten ved hjelp av søtsug-hormonet.

– Vi kan prøve å gi folk dette hormonet og undersøker om det gjør noe med appetitten. Med slike studier vil man komme på mer sikker grunn, sier Jessen.           

Variant av hormon leder til sukkertrang

Hormonet det dreier seg om, heter FGF21. Det blir skilt ut i leveren og spiller mange forskjellige roller i kroppen. Det er blant annet involvert i fosterutvikling, cellevekst, reparasjon av vev, svulstvekst og appetittregulering.

Den nye forskningen viser at folk som har en bestemt variant av det genet som lager FGF21, har 20 prosent høyere sannsynlighet for å spise mye godteri og andre søte saker.

– Tidligere studier har vist at denne varianten endrer på forholdet mellom mengden av protein og karbohydrater folk spiser. Vi har sett på hvilke matvarer det dreier om seg, og det er altså godteri og andre søte saker, sier Niels Grarup.

Hormon regulerer lysten på sukker

FGF21 forteller trolig hjernen at kroppen trenger sukker.

Hormonet blir skilt ut i leveren, som etter magesekken og tarmen er det første organet som kommer i kontakt med næringsstoffene fra maten, inkludert sukker.

Jo mer søtsaker vi spiser, jo mer FGF21 produserer leveren. Til slutt er nivået så høyt at søtsuget dempes.          


Løper tennene dine i vann over dette bildet? Hvis du har problemer med å la godteskålen stå, er det kanskje leveren din som har skylda. (Foto: VVO / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskjeller ligger utenfor genet

Det er imidlertid forskjell på folk, og noen er nærmest umettelige når det gjelder sukker.

De har kanskje en bestemt variant av det genet som lager FGF21.

Personer med en spesifikk variant har et høyere inntak av sukker, viser den nye studien.

Niels Grarup tror det kan skyldes at produksjonen av FGF21 ikke påvirkes av sukkerinntaket.

 – Det er ikke en endring i selve hormonet, men i den mengden som blir produsert. Folk med disse variantene produserer kanskje mindre FGF21, forteller han.

Kan brukes til medisiner mot fedme

Det nye forskningsresultatet peker mot medisinske muligheter.

Vi kan forestille oss medisiner som hjelper til med å produsere mer FGF21.

Andre forskere er ifølge Niels Grarup allerede i gang med slike forsøk.

– Det vil være logisk å bruke dette til å regulere appetitten og søtsuget. Men vi må huske at FGF21 er involvert i mange andre prosesser i kroppen, som også vil bli påvirket, sier Grarup.

Slik gjorde forskerne

I studien innhentet forskerne data fra den såkalte Inter99-studien, der 6500 dansker har svart på spørsmål omkring matinntak i en hel måned.

Spørreskjemaet inneholdt mer enn 100 spørsmål om kosthold og gir forskerne et veldig presist innblikk i folks spisevaner, inkludert søtsug.

Men spørreskjemaer fører til mye usikkerhet, for de er basert på subjektive vurderinger.

Forsøksdeltakerne hadde også avgitt en blodprøve, og ved hjelp av den kunne forskerne analysere forskjeller i det genet som står for produksjonen av FGF21.

Forskerne fokuserte på to ulike varianter som i forsøk på mus påvirket søtsuget. Forskerne fant samme effekt hos mennesker.

– Informasjonen om matvaner viste at disse genvariantene ga 20 prosent høyere sannsynlighet for å ligge i gruppen med det største inntaket av søtsaker, forteller Grarup.     

Sukkertrang skyldes lavere nivå av FGF21

Forskerne gjennomførte også en klinisk studie der de tok blodprøver fra 25 personer med og 26 personer uten et markant søtsug.

De målte innholdet av FGF21 etter faste i tolv timer. Senere drakk forsøksdeltakerne vann med sukker, og så målte forskerne innholdet av FGF21 i de neste fem timene.

Resultatet av studien viste at personer uten markant søtsug har et 50 prosent høyere innhold av FGF21 i blodet under faste.

Utviklingen i FGF21 var lik blant forsøksdeltakerne etter at de hadde drukket sukkervann.

– Det peker på at folk med søtsug har en annen likevekt i nivået av FGF21. Det kreves likevel flere og større studier før vi har det fulle overblikket over sammenhengen, sier Grarup, som også forteller at forskerne er i gang med slike studier.          

Referanse:

Susanna Søberg mfl: «FGF21 is a sugar-induced hormone associated with sweet intake and preference in humans», Cell Metabolism 2017, doi: 10.1016/j.cmet. 2017.04.009

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om FGF21

FGF21 (Fibroblast Growth-Factor) er et protein som er involvert i blant annet fosterutvikling, cellevekst, reparasjon av vev, svulstvekst og appetitt.

Forskning har vist at FGF21 også spiller en rolle i diabetes, fedme og fettlever.

Emneord