Det er bra at fagsjef ved markedsføringsorganet melk.no Ole Berg er enig i at jodberiket salt bør utgjøre en viktig kilde til jod også i Norge, i sitt svar på innlegget om at alt norsk matsalt bør tilsettes mer jod. Samtidig hevder Ole Berg at «nesten alle» inntar melkeprodukter, og sier ja til en konkret mengdeanbefaling på disse.

Er det virkelig slik at «nesten alle» drikker kumelk, og hvorvidt kan man satse på melkeprodukter som forebygging av jodmangel i framtiden.

Overdrevet at nesten alle drikker melk

Nasjonalt råd for ernæring påpeker i sin jodrapport følgende: «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

At «nesten alle» i Norge inntar tilstrekkelige mengder av melkeprodukter for å dekke jodbehovet er derfor overdrevet. Om det så hadde vært tilfelle så hjelper dette heller ikke de store gruppene som, hver av sine grunner, drikker lite kumelk.

I tillegg er den gruppen som har størst behov for nok jod, yngre kvinner, blant de som i økende grad kutter ut kumelk fra kostholdet. I dag, når hele 60 prosent av jod i kosten kommer fra melkeprodukter, har hele halvparten norske gravide et så lavt inntak av jod at Nasjonalt råd for ernæring kaller dette for urovekkende og faretruende. Dette er ikke tilfredsstillende.

Det er ikke jod i alle meieriprodukter

Det er heller ikke nok å spise meieriprodukter «i en eller annen form», slik Berg skriver, fordi det er langt fra alle meieriprodukter som inneholder vesentlige mengder jod. Gul-ost, fløte og smør for eksempel kan ikke sikre jodbehovet, fordi det er veldig lite jod i disse produktene. To skiver (20 gram) hvit ost av merket Norvegia inneholder for eksempel kun 6 mikrogram jod, altså mindre enn fem prosent av dagsbehovet.

Nyere undersøkelser viser at det kan være mange flere enn tidligere trodd som ikke tåler melkesukker. Mellom 11 og 17 prosent av nordmenn oppgir ubehag i magen etter å ha drikket melk, ifølge en studie fra 2015. Tall fra SSB viser også at det bor omtrent halv million personer med et ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Norge, noe som utgjør omtrent ti prosent av Norges befolkning.  Blant dem med etnisk bakgrunn fra de ikke-vestlige verdensdeler, er det opp til 75 – 90 prosent som ikke tåler melkesukker.

Det å fremme mengdeanbefalinger av melk som et tiltak til løsning av jodsituasjonen vil derfor neppe ha stor betydning for de (store gruppene) som enten ikke tåler melk eller som av en eller annen grunn har valgt å kutte ut melken fra kosten sin.

Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond påpeker.

Melkeprodukter er et feilspor i jod-debatten

Stadig færre nordmenn drikker melk, og det er ingenting som tyder på at dette kommer til å snu. Det er derfor høyst usikkert hvor mange som vil nå få tilstrekkelig jod via kumelk og andre meieriprodukter i tiden framover. Til tross for at jod finnes i melk fordi jod kunstig tilsettes maten kil kyrne (kraftfôret), har mengden jod i melken variert fra en sesong til en annen, fordi denne kan påvirkes av hvilken type gress og høy kuer spiser.

Vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold mener derfor at mengdeanbefaling på inntaket av melkeprodukter er et feilspor. Det er jodberiking av salt, og ikke kumelk, som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) som den beste strategien for å sikre nok jod til alle. Vi mener derfor at melk sin rolle som hovedkilden til jod har spilt seg ut, og melk som jodkilde bør fases ut i takt med at våre myndigheter (forhåpentligvis) setter i gang beriking av alt norsk matsalt med jod