Saken er produsert og finansiert av Opplysningskontoret for Meieriprodukter - Les mer
Vanlig bordsalt består av natriumklorid, som er et stabilt stoff. Jod, som blir tilsatt noen salttyper, er derimot et flyktig stoff som blir til en lilla gass ved romtemperatur.

Jod fordufter fra bordsaltet

Noen typer salt er tilsatt jod, som er viktig for helsa vår. Men hvis saltet har stått i skapet lenge, er det kanskje ikke noe jod igjen.

7.6 2017 04:00

Uttrykket «Saltet har mistet sin kraft» har sin opprinnelse fra bibelhistorien og den såkalte Bergprekenen. Her sammenlikner Jesus disippelflokken sin med salt: «Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matteus 5,13)

For å forstå denne metaforen er det kjekt å vite noe om saltet de brukte på denne tiden. På Jesu tid var nemlig saltet blandet ut med grus og annet. Om blandingen ble utvasket, kunne den se ut som salt, men hadde mistet de gode egenskapene.

At saltet var blandet ut med andre stoffer innvirket både på smaken og kraften. Saltinnholdet kunne gå helt tapt, og det ubrukelige saltet ble kastet ut av huset og på gaten sammen med annet avfall.

Det stabile saltet

Saltet vi bruker i maten vår i dag består av mineralet natriumklorid. Dette saltet er et veldig stabilt stoff som aldri går ut på dato. Det er altså ingen fare for at saltet skal miste sin kraft – enten det er bordsalt eller flaksalt.

Men noen salttyper har en annen kraft som kan gå tapt. To typer salt for bruk i husholdninger er nemlig tilsatt jod: JOZO rød type og Seltin.

Jodet fordufter

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene er viktige for menneskets stoffskifte. Hos barn er hormonene nødvendige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.

Bakpå den røde JOZO-pakken står det at jod er lettflyktig og at det derfor er viktig å lukke pakken etter bruk.

Grunnen til at jod er så lettflyktig ligger i stoffets kjemi. Jod er et fast stoff, men ved romtemperatur blir det til en gass. Når et stoff går direkte fra fast form til en gass, uten å smelte til en flytende væske først, kaller kjemikere det for sublimasjon. Ved romtemperatur sublimerer jod til en lilla gass.

På denne måten vil jod som er tilsatt saltet, sakte, men sikkert fordufte. Så ja, saltet kan også i dag miste sin kraft – i hvert fall sin «jodkraft».

Mindre jod i norsk salt

I mange land utgjør jodberiket bordsalt en viktig kilde til jod, men dette gjelder ikke i Norge. I Norge er det nemlig bare tillatt å berike bordsalt med fem milligram jod per kilogram, og det er ikke tillatt å berike salt til bruk i industrien. Til sammenligning blir det i Sverige tilsatt ti ganger større doser jod i saltet. Også i Finland og Danmark er berikingen høyere.

Videre samarbeider myndighetene og matindustrien i Norge aktivt med å redusere inntaket av salt i befolkningen, som blant annet Saltpartnerskapet fra Helsedirektoratet er ett godt eksempel på.

I følge jodrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring i Norge er melk, meieriprodukter og fisk de viktigste kildene til jod i Norge. Til sammen bidrar disse matvarene med 80 prosent av jodinntaket i befolkningen. Resten kommer fra matvarer som brød, korn, kjøtt, egg, frukt, grønnsaker – og jodberiket salt.

Referanser;

Egil Prestløkken & Gisken Trøan. Jod i melk og matvarer – viktig for ernæring og helse. Bioforsk-konferansen 2014 / Bioforsk FOKUS 9(2)

Universitetet i Oslo, Kjemisk Institutt. Jod.

Hvis du er usikker på om du får i deg nok jod kan du teste deg her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Jods kjemi

Jod er et halogen. Halogenene er grunnstoffene i 17. gruppe i grunnstoffenes periodesystem. De står nest sist i hver periode og mangler ett elektron for å ha et fullt elektronskall lik nærmeste edelgassatom. Halogenene er fluor (F), klor (Cl), brom (Br), jod (J) og astat (At). Ved romtemperatur og atmosfæretrykk er fluor og klor gasser, brom en væske, jod og astat faste stoffer.

Jod er det tyngste stoffet som er livsnødvendig for levende organismer.

Kilde: Store Norske Leksikon

 

Jod som atomberedskap

Inntak av jod har også sammenheng med Norges atomberedskap. God jodstatus er viktig for å unngå opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og dermed risiko for å utvikle kreft.