- Melk er største kilden til kalsium og jod, og bidrar også i stor grad til flere B-vitaminer. Det betyr at de som utelater melk fra kostholdet må finne andre kilder for å dekke behovet for disse næringsstoffene, skriver forskerne. (Foto: Colourbox)

- Gode grunner til å ha melk og sjømat i kostholdet

Debattinnlegg:

Arbeidsgruppen for jod satt ned av nasjonalt råd for ernæring er uenige med påstanden om at melkeprodukter er et feilspor.

4.7 2017 04:00

Det har i det siste vært flere innlegg om jodsituasjonen i Norge med blant annet henvisninger til jodrapporten som ble utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i fjor. Forrige uke skrev lederen i Helsepersonell for plantebasert kosthold, Tanja Kalchenko, blant annet at melkeprodukter er et feilspor i joddebatten.

Vi i arbeidsgruppen som står bak jodrapporten, er ikke enige i dette og vil her utdype tematikken og informere litt om prosessen rundt jod.

Jodsituasjonen er kritisk

Fjorårets rapport beskrev jodsituasjonen i Norge som kritisk. Siden den gang har flere forskningsresultater kommet som bekrefter at jodmangel er utbredt ikke bare blant gravide, men også blant ammende. En artikkel fra Folkehelseinstituttet basert på den store, norske mor-barn undersøkelsen (MoBa), viser at lavt jodinntak under graviditeten kan gi økt risiko for ulike typer atferdsproblemer når barnet er i 3-årsalderen. Jodsituasjonen er derfor en utfordring som helsemyndighetene må ta på alvor. Og de gjør det. I et møte med Ernæringsrådet har Helsedirektoratet informert om hvordan de tar saken videre.

Vi i arbeidsgruppen anbefaler i rapporten universell jodberiking av salt som hovedstrategi og i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHOs) anbefalinger. Nina Cathrine Johansen beskriver godt i sitt innlegg på forskning.no hvordan dette kan gjøres parallelt med at man tilstreber å redusere inntaket av salt i befolkningen. 

Ole Berg fra melk.no svarer deretter at melk fortsatt spiller en viktig rolle som jodkilde. Tanja Kalchenko sier i sitt påfølgende innlegg at salt må være hovedkilden til jod, og at man ikke kan satse på melk og fisk, siden mange utelater disse matvarene fra sitt kosthold.

Arbeidsgruppen for jod ønsker å påpeke disse fakta:

Jod fra meieriprodukter vil være viktig i fremtiden

Meieriprodukter som melk, yoghurt og brunost bidrar med jod. Jod er viktig for kyrenes helse og velferd, og beriking av dyreforet vil fortsette i Norge. Derfor vil inntak av jod fra meieriprodukt spille en viktig rolle for jodinntaket også i fremtiden. I rapporten anbefalte vi at jodinnholdet i melk bør standardiseres for å unngå svingninger i jodinnholdet.

Både for lavt og for høyt inntak av jod har ugunstige helseeffekter, og derfor er det viktig å regulere innholdet av jod i salt i henhold til innholdet i melk.  I tillegg må man ta hensyn til andre jodkilder hvor særlig mager fisk som torsk, lyr og sei bidrar med jod.

Ser på hvordan vi kan berike salt med jod

Helsemyndighetene har satt i gang en prosess for å utrede jodberiking av salt. Dette er en prosess som kan ta flere år. Vi ønsker en fortgang i dette arbeidet og vil diskutere med helsemyndighetene hvordan dette kan fremskyndes. Inntil universell jodberiking av salt er på plass, er det viktig at de som står i fare for å få i seg for lite jod, er klar over dette og kan få veiledning til å enten få nok jod gjennom kosten, eller å ta jodtilskudd.

Melk og sjømat er våre viktigste kilder til jod i kosten og må fremmes som dette, særlig inntil en annen løsning er på plass. Vi er derfor uenige med Tanja Kalchenkos påstand om at «melkeprodukter er et feilspor i joddebatten.»

For lite kunnskap blant helsepersonell

Kunnskap om jod og hvilke kilder som finnes til jod, er mangelfull både blant helsepersonell, gravide og ammende og sannsynligvis i befolkningen generelt. Man kan selv estimere hvor mye jod man får i seg via Matvaretabellen. Alternativt kan man benytte en jodkalkulator utviklet av Melk.no.

Dette kan være nyttig for å vurdere jodinntaket hos individer som er utsatt for jodmangel, nemlig unge jenter, kvinner som planlegger å bli gravide, gravide, ammende, vegetarianere, veganere og alle som utelater eller inntar lite meieriprodukter og mager fisk.

Mange gode grunner til å drikke melk og spise sjømat

Til slutt vil vi påpeke at både melk og fisk er sentrale matvarer i det norske kostholdet. Melk inneholder en rekke næringsstoff som er viktige, særlig for barn. Melk er største kilden til kalsium og jod, og bidrar også i stor grad til flere B-vitaminer. Det betyr at de som utelater melk fra kostholdet, må finne andre kilder for å dekke behovet for disse næringsstoffene. 

Når det gjelder fisk og sjømat, så anbefaler helsemyndighetene et økt inntak fordi det er god dokumentasjon for at regelmessig inntak av fisk reduserer risikoen for flere kroniske sykdommer. Vi mener derfor at det er mange gode grunner til at både melk og sjømat fortsatt skal inngå i kostholdet for alle som tåler disse matvarene, og det er de fleste av oss!

Forfattere: 

Liv Elin Torheim, Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av Nasjonalt råd for ernæring
Helle Margrete Meltzer, Folkehelseinstituttet
Lisbeth Dahl, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
Anne Lise Brantsæter, Folkehelseinstituttet
Ahmed Madar, Universitetet i Oslo
Marianne Hope Abel, TINE SA, Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Oslo og Akershus

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.