Starmus-festivalen er en internasjonal vitenskaps- og musikkfestival.
Festivalen ble første gang arrangert i 2011, deretter i 2014 og 2016, alle tre gangene på Kanariøyene Tenerife og La Palma.
Den fjerde Starmus-festivalen avholdes i Trondheim 18.–23. juni 2017, med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som vertskap.
Det var den armenske forskeren og musikeren Garik Israelian som tok initiativet til Starmus-festivalen. Brian May, astrofysiker og musiker, kjent som tidligere gitarist i rockebandet Queen, var også en av grunnleggerne.
Hvor skal vi reise hen? Dette er et av de sentrale spørsmålene for de som driver romprogrammene rundt omkring i verden.
Mars får ekstremt mye oppmerksomhet. I flere tiår har Mars blitt løftet fram som det virkelig store målet for menneskeheten.
Men en Mars-tur er ekstremt dyr og risikabel. Så bør vi dra rett dit? Flere argumenterer for at en tur tilbake til månen er kritisk for å gjøre astronauter klare for turen.
– Jeg tror at Mars er det naturlige langsiktige målet, sier Harrison Schmitt fra scenen under Starmus-festivalen i Trondheim. Han er geolog og en av de gjenlevende astronautene som faktisk har gått på månen. Schmitt dro med Apollo 17, det siste måneoppdraget.
– Men hvordan skal vi komme dit? Jeg tror at den tryggeste måten å reise dit på er via månen.
– Månen blir så viktig fordi det er mange tekniske og praktiske ting vi kan teste der, som bare er tre dagers reise unna.
– Dette er en måte å lære om alle risikoene ved romferder, sier Schmitt.
Buzz Aldrin, den andre mannen på månen, bak Neil Armstrong var ikke tilstede på arrangementet, men var med på videooverføring. For at det ikke skulle være noen tvil hva han mente, hadde han valgt en t-skjorte med budskap: Get Your Ass to Mars.
T-skjorta til Buzz Aldrin sa sitt. (foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Likevel vil han ikke si akkurat hva han mente.
– Jeg er ikke i Mars eller månen-leieren, men reiser til månen er kritisk viktig for å nå Mars, slo Aldrin også fast.
Som Schmitt mener han at månen vår er et strålende sted for å øve på større oppdrag.
– Du kan for eksempel trene unge folk i bane rundt månen.
Aldrin mener de kan lære seg nødvendige oppgaver for en Mars-ferd her, og at de kan trene på å dra ned til overflaten.
Harrison Schmitt (81), Charles Duke (81), Neil deGrasse Tyson og Buzz Aldrin på scenen under Starmus i Trondheim. (Foto: Max Alexander/Starmus)
Ressurser
En annen god grunn til å lage en base på månen er for å lage rakettbrennstoff som du ikke trenger å ha med deg helt fra jorden.
Hver kilo som må løftes fra jorden må dras opp av jordas dype tyngdefelt.
Annonse
Det er mulig at det er mye is på månen, og i så fall kan isen brukes til å lage flytende hydrogen og oksygen, to viktige ingredienser hvis du vil lage rakettbrensel.
Den amerikanske forskeren Paul Spudis viser at vi kan sette opp en base og bruke fjernstyrte roboter til å koke av isen under måneoverflaten. Akkurat hvordan dette skal foregå kan du lese mer om i denne Ars Technica-artikkelen.
Hawking kaster seg inn i diskusjonen
En som delvis deler astronautenes overbevisninger er Stephen Hawking. I sitt foredrag på Starmus, lite beskjedent kalt «The future of humanity», mener Hawking at månen er det neste naturlige stoppestedet.
– Månen kan være en base for reiser videre i solsystemet, sa Hawking.
Han tror det vil være mulig å ha en base der i løpet av 30 år. Den er relativt lett å komme seg til, vi har allerede vært der men helt problemfritt er det ikke. Månen er liten, den er uten atmosfære og har ikke det magnetfeltet som reflekterer solstrålene her på jorden.
Månen har en annen stor fordel: Vi har vært der før, og mye kunnskap om hvordan vi kommer oss dit er allerede på plass.
Fordi turen til Mars vil være svært risikabel for de menneskene som skal dra.
Stephen Hawking under hans foredrag på Starmus. (foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Tilbake til Apollo-tankegang
– En reise i verdensrommet vil alltid innebære en del fare, sier Harrison Schmitt til forskning.no på pressekonferansen etter sesjonen.
Annonse
Han synes at NASA må tilbake til tankegangen under Apollo-programmet, hvor de var mer villige til å ta risiko.
Men samtidig er den beste måten å unngå risiko på å korte ned reisetiden til Mars.
– Vi vet ikke akkurat hvordan vi skal reise til Mars enda, men jeg tror vi må bruke andre fremdriftssystemer som kutter ned reisetiden.
– For eksempel er fusjonsraketter en god mulighet, mener Schmitt.
Det er en eksperimentell rakettmotor som bruker fusjonskraft til å oppnå store hastigheter, men den er fortsatt bare på tegnebrettet. Fusjonsraketter har blitt snakket om i mange tiår, og nå har NASA finansiert et selskap som skal se på mulighetene for å lage sånne raketter, ifølge Scientific American.
En som er villig til å ta risikoen med å dra til Mars ganske raskt er Tesla- og SpaceX-sjefen Elon Musk.
I sin ambisiøse Mars-plan, som ble lagt fram i fjor, bruker ikke han mye tid på månen. Musk vil sette inn kreftene mot Mars.
Han mener at det kan være mulig å starte Mars-oppdragene på 2020-tallet, kanskje så tidlig som 2022. Dette kommer selvfølgelig an på finansiering og hvordan det går med teknologiutviklingen.
– Det er så mye nytt som må fungere for at dette skal bli noe av. Han er veldig modig, og han har klare visjoner, men spørsmålet er om han er i stand til å utrette mirakler, sa romnestor Erik Tandberg til forskning.no da planen ble lagt fram.
Uansett om det blir noe av disse planene, og hvilken plan som faktisk kommer til å bli realisert, tror Apollo-astronautene at en Mars-ferd vil skje i overskuelig framtid.
– Tror dere at det første mennesket som kommer til å gå på Mars er født enda? spør astrofysikeren Neil deGrasse Tyson, som har seilt opp som en av de største navnene innen vitenskapsformidling de siste årene.
Han ledet sesjonen med de aldrende astronautene.
– Jeg tror den personen er født nå, sier Schmitt til deGrasse Tyson.
– Jeg har sagt det i foredrag i 50 år, sier Schmitt til latter fra salen.
Men de virker forsiktig optimistiske, på tross av de åpenbart digre utfordringene som ligger før en Mars-tur kan bli en realitet.
