Erik Tandbergs romrapport

Russland vil sende mennesker til Månen før til Mars

25.4 2017 13:54
Sovjet utviklet sin egen rakett, kalt N1, for en bemannet ferd til Månen under romkappløpet på 1960-tallet. Flere ubemannede prøveoppskytninger endte i havari, og amerikanerne vant som kjent månekappløpet. Nå ønsker har lederen for det russiske bemannede romfartsprogrammet igjen framhevet Månen som første mål for nye bemannde ferder lenger ut i rommet. Her sees en modell av N1 til høyre sammenlignet med den amerikanske Saturn 5 til venstre. (Illustrasjon: Ebs08/Creative Commons/Utsnitt av maleri av Arkhip Kuindzhi, 1905).

Diverse

4. april, under romsymposiet i Colorado Springs, minnet Sergei Krikaljov, sjef for bemannet romfart I Roskosmos, om Russlands erfaring med lange opphold i romstasjonen Mir (blant annet Valerij Poljakov´s 438 dager i 1994-95). ”Forskerne mener vi ikke trenger et nytt langt opphold,” sa han.

Roskosmos og andre partnere diskuterer Den internasjonale romstasjonens fremtid. Det er enighet om forlenget operasjon ut 2024, men det kan bli enda en forlengelse, kanskje til 2028 eller til og med senere. Roskosmos-sjef Komarov sa at selv om det har vært snakk om bruk av det russiske segmentet som kjerne i en ny stasjon etter 2024, kan Russland være åpen for videreføring til 2028.

Han understreket at det fremdeles er behov for en plattform i lav jordbane, selv om USA og andre tror at kommersialisering vil overta mer av rollen. Planlegging av en ny stasjon er mer et reservetiltak i tilfelle bruken av den gamle skulle avsluttes i 2024.

Det at Russland ønsker fortsatt nærvær i lav jordbane betyr ikke at landet ikke er interessert i bemannede ferder lenger ut. Og mens USA diskuterer en retur til Månen kontra ferder til Mars, synes Komarov å være åpen for begge muligheter.

”Vi bør dra til Månen,” sa han i Colorado Springs. ”Vi synes det lyder logisk – landing, retur til Jorden og deretter beslutning om deltakelse i et baseprosjekt. Det er bedre å løse alle problemene på Månen før vi drar til Mars. ”Komarov diskuterte ikke russiske måneplaner og hvordan de passet inn i Roskosmos´ nedskårede budsjetter. Russland har en plan for fortsatt sonde-utforskning av Månen, og er i diskusjon med ESA om en ”Moon Village” som involverer internasjonale og kommersielle partnere.

Blant mange problemområder som må løses før mennesker kan sendes til Mars, nevnte Komarov livstøttesystemene og beskyttelse mot stråling.


Opptak av Krikaljovs innlegg på romsymposiet i Colorado Springs, publisert av ILSInternational Launch Service. (Dårlig teknisk billedkvalitet, sitatet om Månen er ikke inkludert, da innlegget er brått avbrutt.)

Kina satser på bred front

Yulong Tian, generalsekretær i CNSA (China National Space Administration) redegjorde 5. april for Kinas planer ved romsymposiet I Colorado Springs.

Åpenbart viktig er satsingen på kommersiell romvirksomhet – Kina er i ferd med å utarbeide retningslinjer for slik virksomhet, sa han blant annet. Når det gjelder satellittnavigasjon er det fremdeles planen at 30 Beidou-satellitter skal sørge for globale tjenester innen 2020. Og det skal i løpet av kommende tiår skytes opp ”mer enn 30” satellitter for meteorologi, jordobservasjon og havobservasjon. 

Yulong Tian sa også at Kina har undertegnet over 100 samarbeidsavtaler med 30 andre land og romorganisasjoner, og at det er intensjoner om å inngå samarbeid med stater over hele verden om slike oppgaver som klimaforskning, katastrofe-håndtering, rom-sikkerhet og utforskning av fjerne mål.

Kinas utforskning av fjerne mål i løpet av de neste ti år omfatter Jupiter, Venus og asteroider.

Chang´e 5 er på klargjøringsstadiet for en ferd til Månen i november. Sonden skal samle prøver for transport til Jorden. Chang´e 4 skal opp i 2018 for å gjennomføre en myk landing på Månens bakside.

En Mars-sonde skal skytes opp i 2020, og i 2030 skal det fraktes prøver fra Mars til Jorden.

Innen bemannet romfart blir det ubemannede forsyningsfartøyet Tianzhou 1 prøvet i forbindelse med montering og bruk av Kinas middels store romstasjon (se Romtransport).  Romstasjonen skal være klar i 2022.


Video fra CCTV+ viser oppskytning av den 23. navigasjonssatellitten i Beidou-systemet den 12. juni 2016.

Kina vurderer rom-samarbeid med Russland

Ifølge en melding av 5. april fra Kinas nasjonale romorganisasjon vurderes nå et rom-samarbeid med Russland på flere områder. En komité på høyt skal komme med konkrete forslag, og av alternativer nevnes alt nå utvikling og bruk av bæreraketter, bekjempelse av romskrap og fjernmåling.

Interesse for Alcantara-basen i Brasil

Frankrike, Israel, Russland og USA er alle interessert i å bruke Alcantara-oppskytningsbasen i nordre del av Brasil, opplyste landets forsvarsminister nylig.

Årsaken er naturligvis basens nærhet til ekvator og maksimal bruk av Jordens rotasjonshastighet.

Norge og USA deler rom-informasjon

Det var i en pressemelding datert 4. april at Regjeringen la fem sitt syn på Norge som  en sentral, vesentlig romaktør i nord og Arktis.

Samtidig ble det gjort oppmerksom på at Norge og USA hadde undertegnet en avtale som gjelder deling av ugradert informasjon om aktivitet i verdensrommet, dessuten at regjeringen, innen utgangen av 2017, vil legge frem en nasjonal romstrategi.

Vanskelig for britisk romdeltakelse etter Brexit?

Nye EU-regler som gjelder neste fase av Galileo-systemet kan gjøre det vanskelig for Storbritannia å delta hvis landet forlater organisasjonen. Reglene for prosjektet, som har en ramme på 10 milliarder euro, gir nemlig EU rett til å kansellere, uten kostnader, kontrakter med selskaper i land som ikke er EU-medlemmer.

Reglene vil altså gjelde kun etter Brexit, men har alt følger for britiske selskaper. Og de kan ha medvirket til statsminister Theresa May´s beslutning nylig om å utskrive til nyvalg i Storbritannia alt 8. juni.


Video fra ESA, publisert 15. desember 2016, beskriver de innledende tjenestene som først blir tilgjengelige i det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Slutt på arbeidskonflikten i Kourou

Det er oppnådd enighet mellom Frankrike og Fransk Guyana i arbeidskonflikten som blant annet har hindret oppskytninger fra Guyana-romsenteret siden midten av mars –  ”Accord de Guyane” ble undertegnet 21. april, og Arianespace har uttalt at selskapet ikke bare er i stand til å gjenoppstarte oppskytningsaktiviteten ganske raskt, men også ta igjen forsinkelsene.

Den internasjonale romstasjonen

Sojus MS-04 skutt opp

Det russiske romfartøyet Sojus MS-04 ble skutt opp fra Bajkonur 20. april med  to om bord, Fjodor Jurchikhin (Roskosmos) og Jack Fisher (NASA). For første gang på over ti år har Russland redusert sin andel av mannskapet på Den internasjonale romstasjonen midlertidig fra tre til to av hovedsakelig økonomiske årsaker.

Sojus MS-04 kom frem til stasjonen etter fire omløp, ca. seks timer, og mannskapet kunne slutte seg til Ekspedisjon 51´s Peggy Whitson (stasjonssjef, NASA), Oleg Novitskij (Roskosmos) og Thomas Pesquet (ESA).

Novitskij og Pesquet skal fortsette sine opphold i stasjonen til begynnelsen av juni. Fisher og Jurchikhin vil være om bord til september sammen med Whitson, som nylig fikk sitt opphold forlenget inn Ekspedisjon 52 gjennom en avtale mellom NASA og Roskosmos. Bare på de fire månedene som er igjen av Ekspedisjon 51´s opphold  skal det utføres omkring 250 eksperimenter og undersøkelser innen felt som biologi, Jord-vitenskap, medisin, fysikk og teknologiutvikling.


Video fra den russiske fjernsynskanalen Sputnik viser utdrag av oppskytningen av Sojus MS-04 den 20. april 2017.

Mange besøkende på romstasjonen.

Den internasjonale romstasjonen har til nå hatt besøk av mer enn 200 personer fra 18 land, og det er utført i overkant av 1900 eksperimenter/undersøkelser for forskere  i ca. 95 land.

En del av arbeidet som utføres har med krystalldyrking å gjøre, for det er slått fast at vektløsheten i mange tilfeller gir bedre kvalitet enn det som er tilgjengelig ved produksjon nede på bakken. 

Kvalitetsforbedringen er spesielt merkbar for alkalimetallet cesium, som blant annet brukes i instrumenter for måling av gammastråling. Slike instrumenter kan avsløre forsøk på smugling av nukleært materiale, men har også funnet sin plass innen letingen etter olje og gass, medisinsk bildetakning, partikkel- og romfysikk osv.

Cesium-krystaller produsert på bakken har ofte defekter som sprekker og urenheter, men utvikling av produksjonsmetoden i rommet har også ført til forbedringer i den produksjonen som fortsatt må foregå på bakken.

Tysk kvinnelig astronaut?

En privat gruppe har plukket ut to finalister i et prosjekt med formål å fly den første tyske kvinne til et opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Prosjektet har fått navnet Die Astronautin, og de to finalistene er Nicola Baumann, prøveflyver, og Insa Thiele-Eich, meteorolog og datter av den tyske astronauten Gerhard Thiele.

Penger er et problem, men de to skal etter planen begynne trening på deltids-basis senere i år.


Video fra gruppen Die Astronautin presenterer prosjektet og finalistene.

Problemer med den nye russiske modulen Nauka på romstasjonen

Under en pressekonferanse 4. april i forbindelse med rom-symposiet i Colorado Springs kom det frem opplysninger om den midlertidige russiske mannskapsreduksjonen på romstasjonen. Igor Komarov, sjefen for Roskosmos, bekreftet at årsaken hadde sammenheng med økonomiske problemer, men det var nytt for mange at problemene hadde utgangspunkt i utviklingen av flerbruks-laboratorieseksjonen MLM (Multipurpose Laboratory Module) også kjent som Nauka (Vitenskap). 

Komarov kom ikke nærmere inn på hva som lå bak forsinkelsen, som er på ca. ti år, men fra annet hold er det hevdet at drivstofftanker har vær forurenset med metallspon, noe som krevet gjennomskjæring av hver enkelt tank uten å skade innmaten. Arbeidet var opprinnelig beregnet å ta ca. et år, og Komarov regner nå med oppskytning i første halvår av 2018.

MLM er den første av flere nye seksjoner Roskosmos planlegger å koble til det russiske segmentet av stasjonen i tiden fremover.  Etter MLM kommer en node eller koblingsseksjon som har fått navnet Prichal, deretter en forskningsseksjon og en strømforsyningsseksjon.


3D-animasjon av Anton Antonov fra det russiske nettstedet kosmolenta.com viser modulen Nauka.

Romtransport

Første kinesiske forsyningsfartøy skutt opp

Tianzhou 1, Kinas første ubemannede forsyningsfartøy, ble skutt opp 20. april med en Long March 7 fra Wenchang-basen.

Forsyningsfartøyet er først og fremst konstruert for bruk med Kinas kommende, middels store romstasjon, men vil prøve automatisk kobling med og drivstoffoverføring til den betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2.

Tianzhou 1 medfører også utstyr for eksperimenter som skal utføres i tre måneder etter innledende prøver med automatisk kobling ag drivstoffoverføring.


Video fra fjernsynskanalen CGTN viser oppskytningen av Tianzhou-1 den 20. april 2017.

Samarbeid Russland-Kasakhstan

Russland og Kasakhsan har siden 2004 samarbeidet om et romtransportprosjekt som består av en bærerakett kalt Baiterek og oppskytningsfasiliteter ved Bajkonur.

Det spesielle med bæreraketten er at den skal gå på et miljøvennlig drivstoff, mens arbeidet med oppskytningsfasilitetene dreier seg om modernisering av et bestående anlegg. Kostnadene for bæreraketten, et beløp tilsvarende omkring 500 millioner dollar, skal dekkes av Russland, mens Kasakhstan skal betale omkring 245 millioner dollar for opprustning av oppskytningsfasilitetene.

Første oppskytning skal etter planen finne sted i 2025. Russland har som kjent leiet Bajkonur til 2050.

Kommunikasjon

Mongolias første satellitt

MongolSat 1, Mongolias første satellitt, ble skutt opp 19. april for å yte kringkastnings-, tele- og bredbåndstjenester i et samarbeid med det Bermuda-baserte selskapet ABS (Asia Broadcasting Satellite).

Samarbeidet kommer til uttrykk blant annet ved at 12 transpondere om bord vil være øremerket for bruk av Mongolia.


Opptak av engelskspråklig mongolsk nyhetssending i forbindelse med oppskytningen av MongolSat1, publisert 19.april 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport