Nøkkelen til at forskerne kunne utføre denne studien er følgende: Etter Koreakrigen på 1950-tallet ble flere tusen småbarn adoptert fra Sør-Korea til Norge. De fleste av disse barna var født av mødre som levde i fattige kår.

Disse barna arvet naturligvis ingen gener fra adoptivforeldrene sine.

Barna ble dessuten tilfeldig fordelt til de norske adoptivforeldrene, en gruppe foreldre som utgjorde et relativt bredt utvalg av den norske befolkningen.

De 2265 koreanske barna som forskerne innlemmet i denne studien, hadde en gjennomsnittsalder på 33 år da formue og andre forhold hos dem og adoptivforeldrene ble undersøkt ved hjelp av skattetallene for året 2011.

Oppvekstmiljø fikk vesentlig betydning

Kort oppsummert fant forskerne hos Statistisk sentralbyrå (SSB) og University of Chicago at familien som adoptivbarnet vokste opp hos, fikk vesentlig betydning for hvor mye formue det koreanske adoptivbarnet klarte – eller ikke klarte – å bygge opp som ung voksen.

Særlig ser forskerne et utslag for koreanske adoptivbarn som vokste opp hos velstående norske foreldre. Disse barna ble selv oftere nokså velstående allerede som ganske unge.

Når adoptivbarna hos velstående foreldre klarte seg bedre økonomisk enn andre adoptivbarn, var det ikke først og fremst fordi de fikk gaver eller forskudd på arv.

Det har selvfølgelig heller ikke sammenheng med at de arvet genetiske egenskaper fra de norske adoptivforeldrene sine.

Derfor må sammenhengen være miljøet hvor de har vokst opp, konkluderer forskerne.

• Les også: Barn med rike besteforeldre gjør det bedre på skolen

Velstående foreldre = velstående barn

– Tidligere studier av formue og investeringsadferd som overføres fra den ene generasjonen til den neste, har i liten grad vært i stand til å skille mellom hva som skyldes genetisk arv og hva som skyldes oppvekstmiljø, sier Andreas Fagereng. Han er forsker hos SSB og står sammen med Magne Mogstad (University of Chicago og SSB) og Marte Rønning (SSB) bak denne studien, som nå er til vurdering i et internasjonalt tidsskrift.

– Sammenhengen mellom familiebakgrunn og barnas tilegnelse av formue som voksne, viser i vår studie en klar samvariasjon, fortsetter Fagereng.

Han og kollegene ser tydelig hvordan de koreansk-norske adoptivbarnas formue øker i takt med adoptivforeldrenes formue.

• Les også: De minst rike eldre i Norge er også millionærer

Foreldre tar risiko – barna får fartsbøter

Forskerne har i denne studien også kunnet sammenligne adoptivbarna med en god del ikke-adopterte søsken i de samme familiene. Da ser de at evne til å opparbeide seg formue i mindre grad overføres fra foreldre til adoptivbarn enn til barna som ikke er adoptert.

Studien viser i tillegg at sammenhengen mellom adoptivforeldres og barnas formue ikke alene kan forklares av adoptivforeldrenes utdanningsnivå, husholdningens inntekt, størrelsen på søskenflokken eller hvor familien bor under oppveksten.

De finner faktisk heller ikke at gaver eller tidlig arv som barna får, i seg selv kan forklare sammenhengene.

– Vi måler utfallene før de store overføringene av arv skjer. En åpenbar tolkning av dette må være at det er miljøet barnet vokser opp i som skaper mye av ulikheten, sier Fagereng.

Forskerne så også at dersom adoptivforeldrene eide aksjer eller hadde en adferd preget av at de våget å ta risiko med penger, ja så var det mer sannsynlig at adoptivbarna gjorde det samme når de ble voksne.

De samme adoptivbarna utviste også større toleranse for annen risikotaking. Det konkluderte forskerne med etter å ha sjekket hvor mange fartsbøter de hadde fått.

• Les også: Inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet

Piketty-debatten

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty skapte med utgivelsen av boka «Kapitalen i det 21. århundre» i 2013 en ny debatt om fordeling av inntekt og formue. Dette har gjort mange samfunnsforskere mer opptatt av økonomisk ulikhet.

– Denne forskningen er relatert til Pikettys arbeid, sier Fagereng.

Han mener at mye samfunnsøkonomisk forskning har sett på inntektsulikhet, mens færre forskere har klart å fortelle oss noe nytt om årsakene til formuesulikhet.

Piketty er opptatt av hvordan nettopp formue fører til økt ulikhet i mange land.

De enestående samfunnsdataene som kan hentes ut fra selvangivelsene våre og andre offentlige registre her i Norge, åpnet muligheten for SSB-forskerne til å gjøre denne unike studien av hvordan formuesulikhet går fra den ene generasjonen til den neste.

Arv eller miljø?

Debatten om hva som er viktigst av arv og miljø for å forme oss mennesker, har pågått i mange år. Den pågår fortsatt.

– Gener påvirker åpenbart hvor mye skole du tar, hva slags jobb du får og etter hvert hvilken inntekt og formue du får. Gener påvirker også risikotaking og annen adferd som gjør at du kan komme bedre ut økonomisk, sier Fagereng.

– Men dersom vi lever i et samfunn hvor kun gener betyr noe for utfall som utdanning og formue, så er det lite politikerne kan gjøre for å påvirke utfall hos mellom husholdninger.

– Dersom det imidlertid også betyr noe hva slags miljø det er rundt barna som vokser opp, så finnes det rom for å gjøre noe. For eksempel gjennom utdanning.

Fagereng kommer med mange forbehold når vi ber ham kvantifisere forholdet mellom arv og miljø som påvirkningsfaktorer for senere formue.

– Dette er noe vi arbeider med i skrivende stund. Vi finner en effekt av miljø på oppbygging av formue som antakelig er halvparten så sterk som effekten av genetisk arv, sier samfunnsøkonomen.

Risikotaking kan bli viktigere

SSB-forskerne har i denne studien også sett på hvordan finansiell risikotaking kan smitte mellom generasjoner. Eier for eksempel foreldrene dine aksjer framfor å spare penger i banken, så øker sannsynligheten markant for at du også gjør det samme.

– I et samfunn hvor vi framover i økende grad selv må spare opp vår egen pensjon, vil dette kunne påvirke hvor mye kapital du klarer å legge deg opp til pensjonsalderen.

– Å våge å ta en viss risiko kan komme til å bli stadig viktigere for vår økonomiske status som eldre, sier Fagereng.

Nettopp når det kommer til risikotaking spiller antakelig familien du har vokst opp i en ekstra sterk rolle, konkluderer forskerne ut fra denne studien av koreanske adoptivbarn og deres norske adoptivforeldre.

Skolen bør lære barn om penger

– En slik klar sammenheng mellom oppvekstmiljø på den ene side og formue og finansiell risikotaking på den andre, forteller oss at opplæring i finansiell adferd i skolen kan spille en viktig rolle framover.

– Kunnskap både om pensjonssparing og mer generelt om personlig økonomi allerede fra du er ung, kan bli viktig for oppvoksende generasjoner. Det er mulig å tenke seg at dette er noe skolen allerede i dag bør fortelle elevene mer om, oppfordrer Fagereng.

Referanse:

Andreas Fagereng, Magne Mogstad og Marte Rønning: Why do Wealthy Parents have Wealthy Children? Statistics Norway Discussion Paper nr. 813, (2015)

Her kan du høre første del av Spør en forsker-podcasten vår om hvordan vi skal oppdra barna våre. Du finner den også på iTunes og andre steder der du lytter til podcastene dine.