Husholdninger med nordmenn i 60-årsalderen eier nå i gjennomsnitt verdier for nesten 4,5 millioner kroner hver.

De minst rike eldre i Norge er også millionærer

Selv den femtedelen av husholdningene med godt voksne i Norge som har aller lavest inntekt, er nå gode for rundt to millioner kroner hver.

23.3 2017 04:00

Prisen på boliger har skutt i været. Du som er ung eller i etableringsfasen merker godt at det er blitt dyrt.

Hvor blir det av alle disse pengene?

forskning.no kan her bringe tall som for første gang viser hvor stor formue personer i 60-årsalderen i Norge virkelig sitter på.

Her er det nemlig markedsverdien av bolig- og hytteeiendom som er lagt til grunn, ikke den langt lavere skattetaksten som vanligvis benyttes ved beregning av formue.

Det er forskerne Hans Christian Sandlie og Lars Gulbrandsen ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som har regnet ut disse tallene.

Boligprisvekst forklarer

– Stadig flere eldre eier sin egen bolig og de eier stadig større boliger, sier NOVA-forsker Hans Christian Sandlie.


Hans Christian Sandlie er forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

Han ser at det ofte er verdifulle boliger som gjør så mange eldre i 60-årsalderen velstående.

Men disse eldre skiller seg ikke voldsomt fra de litt yngre (50-59 år) som også sitter på store verdier, viser de nye tallene Sandlie og kollegene har regnet seg fram til.

– Mange eldre boligeiere har eid boligene sine gjennom en periode med høy prisvekst, forklarer Sandlie. Mange har i tillegg betalt ned store deler av boliglånet.

Blant nordmenn i 60-årsalderen eier også 44 prosent sin egen hytte.

Kanskje er det ikke så merkelig at nesten halvparten av alle i Norge som betaler formueskatt er personer over 65 år, ifølge SSB.

Gjennomsnitt på 4,5 millioner

Gjennomsnittlig har en husholdning med personer i 60-årsalderen i Norge nå verdier for nesten 4,5 millioner kroner. En slik husholdning består stort sett av bare en eller to personer.

Gjennomsnittsmålet NOVA-forskerne har brukt her er median, det vil si tallet for de midterste i gruppen. Det er i analyser som dette et bedre mål enn vanlig gjennomsnitt, mener mange samfunnsforskere.

Tallene vi oppgir er dessuten nettoformue. Altså hvor mye folk eier, etter å ha trukket fra det de har i gjeld.


I takt med at boligprisene har skutt i været, så er formuesgapet mellom eldre og unge i Norge blitt stadig større. Også unge eier ofte boliger. Men de har i tillegg mye gjeld og dermed langt mindre nettoformue. (Illustrasjonsfoto: Morten Normann Almeland / Shutterstock / NTB scanpix)

Ikke virkelig formue

Norsk formuesstatistikk, slik du blant annet finner den hos SSB, har en lei tendens til å gjøre mange nordmenn fattigere enn det vi virkelig er.

Det skyldes at formuestallene er basert på hva du må betale skatt av.

Når vi skal betale formuesskatt av boligeiendom, beregnes nemlig den skattbare verdien til bare 25 prosent av den antatt virkelige markedsverdien.

Hele 94 prosent eier egen bolig

Hele 94 prosent av alle nordmenn over 60 år eier nå sin egen bolig. Færre eldre enn før bor i en leid bolig.

Størrelsen på eldres boliger har også vokst. Blant eldre over 80 år bor 28 prosent i en bolig med fem eller flere rom.

I alderen 50-66 år bor nesten halvparten i et hus med minst fem rom.

Noen eier to boliger

I realiteten er godt voksne nordmenn enda litt rikere enn det som framgår av tallene over.

Det skyldes at en del også eier en bolig nummer to, og at disse boligene ikke er med i denne statistikken.

Totalt 15 prosent av alle nordmenn i 60-årsalderen eier minst en ekstra bolig, i tillegg til den de selv bebor.

Også noen som eier lite

Samtidig ser NOVA-forskeren at det også kan være stor forskjell på eldres formue.

Til tross for at den femteparten blant personer i 60-årsalderen som har minst inntekt også er gode for rundt to millioner kroner, så finnes det fortsatt enkelte eldre i Norge som knapt har nettoformue.

«The lucky few»

Framfor noe annet er det altså boligmarkedet og boligprisene som har skapt økonomiske forskjeller mellom nordmenn de siste tiårene.

Denne forskjellen går først og fremst mellom aldersgruppene.

Aller best ut kommer antakelig folk som er født på 1940- og 1950-tallet, og som etablerte seg på boligmarkedet som unge voksne.

Dette fenomenet er ikke bare norsk.

Blant internasjonale forskere på området blir «the lucky few» brukt for å beskrive livsbetingelsene til generasjonene som ble født under og de første årene etter 2. verdenskrig.

Mange av disse eldre sitter på store personlige formuer, der boligkapitalen er en viktig komponent.

Dårligst ut i dag kommer antakelig unge voksne født på 1990-tallet – unge som nå ønsker seg inn på boligmarkedet.

Kilder:

Tallene i denne artikkelen finnes i den nylig publiserte rapporten «Eldres boligsituasjon», skrevet av forskere ved NOVA.

Mer om tallene kommer i en artikkel av Hans Christian Sandlie og Lars Gulbrandsen som er under utgivelse.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse