Samfunnsforskere som har studert sosial ulikhet har i årevis vært opptatt av klasse, inntekt, yrke og utdanning.

Det er godt kjent at disse faktorene betyr mye for hvordan et barn gjør det på skolen.

Nå har svenske forskere studert hva besteforeldres formue, det vil si både rene penger, aksjer og eiendom, har å si for barnebarnets skoleprestasjoner.

Like viktig som utdanning

Resultatene viser at slektas formue har stor betydning for karakterene deres.

Sammenhengen mellom besteforeldrenes formue og barnas skoleprestasjoner er sterk også sammenliknet med andre sosioøkonomiske faktorer, viser det seg. Faktisk er «gamle penger» like viktig som om familiens utdanningsnivå.

• Les også: Gamle penger betyr mer enn talent

Betyr også noe for videregående

Forskerne har brukt svenske registre for å studere slekters formue i årene 1999–2007. Disse dataene er for hele den svenske befolkningen. De er koblet til elevers karakterer i niende klasse.

De har kontrollert for mange andre faktorer som de vet er viktige. Dette er utdanningsnivå, yrke, inntekt, fars intelligens på sesjon og sosiale egenskaper ved den skolen barnet går på.

Forskerne finner også at formue har betydning for om en ungdom begynner på studieforberedende på videregående etter at de har tatt hensyn til forskjeller i karakterer.

Altfor opptatt av arbeidsinntekt

Martin Hällsten er en av hovedforfatterne av studien. Han sier i en pressemelding fra Stockholms universitet at forskningen på sosial ulikhet og mobilitet har vært altfor ensidig opptatt av arbeidsinntekt.

Det er viktig å ta hensyn til formue i form av penger, aksjer eller eiendom fordi dette spiller en rolle for det miljøet barnet vokser opp i, mener han.

Den norske samfunnsforskeren Marianne Nordli Hansen er enig med Hällsten i dette.

– En årsak er at det er mindre vanlig med studier av betydningen av foreldreformue enn for eksempel foreldres utdanningsnivå er at informasjon om formue kan være vanskelig å finne, og det ofte er store feilkilder.

Ser samme tendens i Norge

Sverige er, sammen med Norge, er blant de samfunnene med minst sosial ulikhet i hele den industrialiserte verden.

Likevel mener Nordli Hansen at formue har stor betydning på en rekke områder, også her i Norge.

– Jeg tror ikke det er noen grunn til å tro at Norge skiller seg fra Sverige på dette området. At familiens formue betyr noe for skoleresultater, viser også ny, norsk forskning. 

Hvorfor er det slik?

Forskerne kan ikke ut fra en registerstudie si noe om hvorfor det er en sammenheng mellom formue i familien og skoleresultater. Men de svenske forskerne lanserer flere teorier.

For det første kan det være at rike besteforeldre gjør det mulig for barn og barnebarn å bo i områder med bra skoler. Familiene har også større mulighet for å kjøpe datamaskiner og annet som kan bidra til at det blir lettere for barna å gjøre skolearbeid.

• Les også: De rike og høyt utdannede Oslo-borgerne klumper seg stadig tettere sammen

Det kan også være at formue gir en beskyttelse mot arbeidsledighet, slik at barnebarna tar større risiko i sitt valg av utdanning, mener forskerne. Barna fra velstående familier trenger ikke å satse på yrker hvor de får jobb og tjener penger umiddelbart.

En tredje faktor er at en formue i familien gjør at barn vokser opp i et miljø som oppfordrer til å investere i utdanning. De fleste barn vokser i dag opp med sine besteforeldre i live. De har derfor en sterk påvirkning på barnebarna sine. 

Besteforeldre betyr mer enn vi tror 

Marianne Nordli Hansen tror at alle disse faktorene har betydning, også i norsk sammenheng.

– Vi har en tendens til å undervurderer hvor mye kjøpekraft og overføring av formue mellom generasjonene betyr for ungdommer. Stadig mer forskning, som denne studien, tyder på at besteforeldrenes formue har like sterk betydning som foreldrenes. Og når disse legges sammen over flere generasjoner, virker det enda sterkere, sier hun.

Kilde: 

Martin Hällsten och Fabian T. Pfeffer: Familjens förmögenhet och barnbarnens skolprestationer, Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering, Rapport 2017:3