Det kan være en god idé å sørge for at av elevene i en skoleklasse har den samme etniske bakgrunnen, viser en matematisk modell utviklet av den amerikanske nobelprisvinneren Thomas Schelling. (Illustrasjonsfoto: Areipa.lt / Shutterstock / NTB scanpix)
Oppfordrer til kritisk blikk på internasjonal skoleforskning
Forskere har undersøkt hva forskningen sier om nasjonale prøver og elevresultater. Og den lar seg ikke alltid overføre til norske forhold.
De nasjonale prøvene i den norske skolen har vært omdiskuterte i flere år. Mange har sterke meninger om elevenes resultater og hvordan prøvene bør bli brukt.
– For å sette det på spissen, for noen er elevresultater løsningen på mye i skolen, for andre er resultatene et problem for utvikling i og av skolen, sier Sølvi Mausethagen, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Men det er få norske studier på dette feltet.
Det gjør at folk i skolen må ty til internasjonal forskning for å finne god informasjon. Nå har forskere undersøkt hva denne internasjonale forskningen faktisk sier om elevresultater. Og de mener den ikke alltid lar seg overføre til norske forhold.
Hvordan brukes elevresultatene?
– I løpet av det siste tiåret har kommunale ledere, skoleledere og lærere fått stadig mer informasjon om elevresultater. Likevel er kunnskapen om hvordan de bør brukes, begrenset, forteller Tine S. Prøitz. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge og en av forskerne bak studien.
De har i gått gjennom engelsk, tysk og skandinavisk forskning. Der ser de at elevenes perspektiver er nærmest fraværende i forskningen.
– Studiene handler mye om strukturer og organisering av elevresultater, men mindre om hvordan lærerne faktisk tar dem i bruk og hvilke problemer de opplever, sier forsker Guri Skedsmo ved Universitetet i Oslo.
– Elevresultatene oppfattes lett som effektive og nyttige, uten at de nødvendigvis er nyttige og effektive for de som skal bruke dem, sier Sølvi Mausethagen.
Hun påpeker at for dem er det nødvendig å bruke flere kilder når de skal tolke resultatene og jobbe med å utvikle egen praksis. Men dette tas ikke opp i forskningen som finnes i dag.
– Gjennomgående blir skolelederen fremhevet som nøkkelpersonen for å ta i bruk elevresultater, mens det er lite forskning på den faktiske samhandlingen mellom skoleledere og lærere. Vi kan kanskje si at det er mer forskning om skolen enn for skolen, forteller Prøitz.
Ulike skolesystemer gir ulik forskning
– I USA er det for eksempel lange tradisjoner for bruk av eksternt utformede og standardiserte tester. Mens i Europa har mange land hatt en tradisjon for å bruke lærernes egne, interne vurderinger, som for eksempel prøver de selv har laget, i vurderingsarbeid og utviklingsarbeid, forteller Prøitz.
– Det er også ulike forskningstradisjoner. For eksempel har man i USA fokusert på at elevresultater skal være til nytte for skolen og i noe mindre grad stilt spørsmål ved negative konsekvenser. I Norden og Tyskland har slike tester blitt introdusert i senere tid, og forskerne har hatt et mer kritisk perspektiv på bruk av elevresultater, forteller Skedsmo, ikke minst fordi de representerer noe nytt og bryter med tradisjoner.
Forskjell på lærernes rolle i skolen
Forskerne understreker derfor at det er viktig å være oppmerksom på ulikheter i skolesystemene og de ulike forskningstradisjonene, og at vi må være varsomme med å overføre forskningsresultater fra studier som er gjennomført i andre land direkte til en norsk sammenheng.
– Dette kan være problematisk ettersom det er så store forskjeller på skolesystemer og også lærernes rolle i skolen. I tillegg er det er interessant og viktig å snakke om bruk av resultater på tvers av systemene og tradisjonene, understreker Mausethagen.
– Samtidig er dette et ungt forskningsfelt og bruk av elevresultater blir ofte upresist behandlet i litteraturen. Vår studie viser at dette er et teorifattig forskningsfelt.
– Det blir spennende å følge utviklingen fremover. I hvilken grad vil skandinaviske og tyske forskningstradisjoner sette sitt preg på den internasjonale debatten rundt standardiserte testresultater? undrer Prøitz.
Referanser:
Tine S. Prøitz, Sølvi Mausethagen and Guri Skedsmo: Data use in education: alluring attributes and productive processes. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. 2017. DOI: 10.1080/20020317.2017.1328873
Tine S. Prøitz, Sølvi Mausethagen and Guri Skedsmo: Investigating modes in research on data use in education. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. 2017. DOI: 10.1080/20020317.2017.1326280
–––––––––––-
Saken er oppdatert onsdag 16. august 2017 klokken 13:18
