Perlemorskyer er skyer dannet 20-30 kilometer over jordoverflaten, de kan gi intense og spektakulære farger, som her 22. desember 2014. Bildet er tatt ved Lørenskog en halv time etter solnedgang. (Foto: Svein M. Fikke)
Kanskje var det perlemorskyer Munch malte i Skrik
Maleriet Skrik viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Den kom plutselig, og Munch beskriver hendelsen som skremmende.
Dannes høyt i stratosfæren vinterstid, ved høye sørlige og nordlige breddegrader. Solstrålene treffer horisontalt under skyene før soloppgang eller etter solnedgang, brytes i iskrystallene og gir flotte farger.
Kilde: Wikipedia
Krakatau
Vulkanøy i Indonesia som hadde et dødelig utbrudd i 1883, minst 36 417 omkom. Forårsaket utslipp av enorme mengder CO2 til atmosfæren, noe som ga lavere temperaturer globalt sett.
Skrik er blitt et av verdens mest ikoniske kunstverk. Her hjemme har det vært mye diskusjon om hvor Munch sto da han malte det, men lite snakk om hvorfor han malte det.
Hvilket værfenomen var det han så og malte i Skrik? Var det forurensning fra vulkanutslipp? I 2004 fremmet nemlig tre amerikanske forskere en hypotese om at den røde himmelen skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd på Krakatau i 1883.
Skremt av skyenes sterke farger? Denne versjonen av Skrik er malt i 1910. (Foto: (Illustrasjon: Edvard Munch / Wikimedia commens))
Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer Munch så og malte i 1892.
– Vi fant at hypotesen om vulkanutbruddet ikke kunne holde, fordi slike røde solnedganger sannsynligvis var relativt hyppige i et par år etter utbruddet, sier Svein M. Fikke, en av forfatterne bak den vitenskapelige artikkelen.
– For Munch er det åpenbart at hans opplevelse var en engangshendelse. Det var derfor sannsynlig at den har en annen forklaring.
I den nye studien hevder de at perlemorskyer er det mest sannsynlige fenomenet.
Skyer i regnbuens farger
Slike perlemorskyer opptrer vinterstid med svært ujevne mellomrom. De dannes i stratosfæren, 20 til 30 kilometer over jordens overflate, på høye nordlige og sørlige breddegrader.
Perlemorskyer kan bli briljante i både fargespill og intensitet og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren.
Skriftlige kilder fra Munchs samtid rapporterer også om «iriserende skyer», skyer i regnbuens farger, etter solnedgang.
Perlemorskyer er heller ikke i dag helt uvanlig å se over Oslofjorden, men sjelden så spektakulært som etter solnedgangen 22. desember 2014 – som fotoet øverst i saken viser.
Edvard Munchs svært kjente «Skrik» er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor han malte bildet, men lite diskusjon om hvorfor. Her er utsikten over Oslofjorden sett fra Kongsveien, like nedenfor Ekebergrestauranten. (Foto: Gunn Kristin Tjoflot / UiO)
Tror Munch ble skremt
Den nye studien ble presentert av Helene Muri på kongressen til European Geosciences Union i Wien 24. april. Her samles tusenvis av europeiske geovitenskapsforskere og andre interesserte.
Annonse
– Vi tror at Munch ble kraftig skremt da himmelen plutselig ble blodig rød av slike skyer, noe han trolig så for første gang, og dermed ikke kunne forstå årsaken til, sier Muri, som er meteorolog og forsker ved Institutt for geofag ved UiO.
Hun presenterer studien spesielt på vegne av nå avdøde professor Jón Egill Kristjánsson ved Institutt for geofag. Han var en av medforfatterne av artikkelen og døde i en ulykke rett etter at den var akseptert for publisering.
Munch malte Skrik flere ganger. Versjonen som forskerne bruker i sin artikkel og som best gjengir perlemorskyer, er den han trolig malte i 1910. Den henger i Munchmuseet i Oslo.
I Nasjonalgalleriet henger det en enda tidligere versjon av Skrik, datert 1893. Et yndet besøksmål for mange turister og andre som ønsker å se Munchs mange ikoniske verk. Her i den store overlyssalen i Nasjonalgalleriet henger det flere av dem.
Nasjonalgalleriets Skrik ble verdenskjent over natten etter at bildet ble stjålet i 1994, for så å komme til rette igjen.
I Nasjonalgalleriet i Oslo henger «Skrik» sammen med flere andre berømte Munch-malerier. Denne versjonen er malt i 1893. (Foto: Gunn Kristin Tjoflot / UiO)
