Oljemaleriet av Mona Lisa ble malt av Leonardo da Vinci i årene 1503-1519. Det er i dag eid av den franske stat og henger i Louvre-museet i Paris.

Joda, Mona Lisa smiler

Verdens mest kjente smil er ikke så tvetydig som du kanskje har hørt rykter om.

16.3 2017 04:00

Leonardo da Vincis bilde topper de fleste lister over hva som er verdens mest berømte maleri.

Aller mest kjent er bildet kjent for det som skal være kvinneskikkelsens gåtefulle og uutgrunnelige smil.

For smiler hun eller gjør hun det ikke?


Leonardo da Vinci skapte Mona Lisas spesielle smil gjennom bevisst å male øyekrokene og munnviken uklare. Det gjorde han ved hjelp av en avansert maleteknikk brukt i renessansen, kalt sfumato (lenke til Wikipedia). (Foto: Offentlig eiendom / Wikimedia Commons)

Mona Lisa er lykkelig

Forskere ved Institutt for psykologi på universitetet i den tyske byen Freiburg kan nå slå fast at nesten alle som får se bildet av Mona Lisa, oppfatter henne som en lykkelig kvinne.

– Vi ble svært overrasket da vi fant ut at den originale Mona Lisa nesten alltid oppfattes som lykkelig, sier psykologiforskeren Jürgen Kornmeier i en pressemelding.

Endret munnen hennes

I denne tyske studien lagde forskerne åtte ulike utgaver av Mona Lisa-maleriet.

På disse bildene ble kurven på munnen hennes endret, slik at hun så litt mer blid ut eller litt mer trist ut.

Studiedeltagerne fikk deretter se både originalbildet, de fire bildene med mer smil og de fire bildene med mindre smil. Studiedeltagerne ble vist bildene i tilfeldig rekkefølge.

Nesten alle studiedeltagerne klassifiserte da det velkjente originalbildet som et bilde der Mona Lisa er lykkelig.

Forskerne observerte også at studiedeltagerne raskere kunne identifisere ansikter som lykkelige enn som triste. De var også sikrere på valgene sine, når de bestemte seg for at Mona Lisa så lykkelig ut.


Ulike varianter av Mona Lisas smil som ble vist studiedeltagerne. (Illustrasjon: Jürgen Kornmeier)

Triste omgivelser skaper tristhet

I nok et eksperiment ble deltagerne igjen vist en serie med åtte varianter av Mona Lisa, pluss originalbildet. Men her hadde originalbildet det aller lykkeligste uttrykket. Alle de de syv andre var tristere.

Da fant forskerne at studiedeltagerne generelt oppfattet alle bildene – også originalbildet – som triste.

– Dette viser hvordan oppfatningen vår av hva som er tristhet og hva som er lykkelig, ikke er noe absolutt. Denne oppfatningen endres oppsiktsvekkende raskt avhengig av sammenhenger, sier Jürgen Kornmeier.

Denne studien er en del av et større forskningsprosjekt ved Universitetet i Freiburg som ser på persepsjon, altså hvordan vi oppfatter verden rundt oss.

Mer Mona Lisa-forskning

Flere forskere enn disse tyske psykologene har vært opptatt av Mona Lisas smil.

Noen forskere har tidligere pekt på at vinkelen man ser maleriet fra, er avgjørende for oppfatningen om hun smiler eller ikke. Andre har pekt på lyssettingen som viktig.

Atter andre har konkludert med at du oppfatter Mona Lisa som smilende, så fremt du unngår å feste blikket på munnen hennes.

 

Referanser:

Emanula Liaci og kolleger: «Mona Lisa is always happy — and only sometimes sad», Scientific Reports 7, mars 2017. Artikkelen

Isabel Bohrn og kolleger: «Mona Lisa’s Smile—Perception or Deception?», Psychological Science, februar 2010. Artikkelen

Margaret S. Livingstone: «Is It Warm? Is It Real? Or Just Low Spatial Frequency?», Science, 17. november 2000

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Dramaserien «Skam» bruker et av de eldste triksene i boken og utelater foreldre og andre voksne. I stedet spiller selve serien rollen som den voksne som gir ungdommene råd og viser hva som er greit.