Et viktig element i satsingen var å skaffe de minste barna plass i barnehager. I 2001 gikk under 40 prosent av norske ett- og toåringer i barnehage. I 2015 var andelen økt til 80 prosent.

Forskerne bak denne studien har spesielt sett på effekten av disse småbarnsplassene, som koster om lag 200 000 kroner i året for en fulltidsplass.

60 000 kroner i mer lønn

– Vi finner at mødre som bruker fulltids barnehage for småbarna sine i gjennomsnitt får en økt inntekt på 60 000 kroner i året, sier Martin Eckhoff Andresen, forsker ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

For fedrene til de samme barna finner forskerne ingen effekt på lønn.

Dette siste overrasker i likestillingslandet Norge. Forskerne mener funnet sladrer om at det er mor som er hjemme dersom småbarnsfamilien ikke får barnehageplass.

• Les også: Førsteklassingene lærer bokstavene raskere

Betaler ikke mer skatt

– Vi er også litt overrasket over at disse kvinnene som har fått barnehageplass, ikke betaler noe særlig mer i skatt. Dette tolker vi som at inntektsøkningen på 60 000 kroner ofte skjer fra et veldig lavt nivå. Det handler trolig om at disse kvinnene går fra å jobbe veldig lite til å jobbe litt mer, sier Andresen.

– Det betyr også at det ikke er hold i påstanden som ble brukt under den politiske debatten om barnehagereformen, om at reformen delvis kom til å betale seg selv gjennom at foreldrene ville jobbe mer og betale mer skatt.

• Les også: Stor forskjell på måten foreldre blir møtt i barnehagen

Flere småbarnsmødre i arbeid

Andresen har gått på leting etter internasjonale studier om samme tema. Han fant 30–40 aktuelle. Men konklusjonene i disse studiene peker i alle slags retninger, oppsummerer han. De viser ingen entydig effekt på foreldrenes arbeidsinnsats av at barn får plass i barnehage.

– I vår studie finner vi at med plass i barnehage, så øker sannsynligheten for at mor er i arbeid med 26 prosentpoeng. Dette er mye mer enn gjennomsnittet i de andre studiene vi har sett på. Sannsynligvis handler dette om at barnehagereformen i Norge først og fremst bidro til å skape plasser for de minste barna.

Andresen understreker at denne forskningen ved Økonomisk institutt på UiO ikke har tatt mål av seg å gi en full analyse av kostnader og nytte ved barnehagereformen. Oppsummert mener han forskningen viser at reformen har økt den kvinnelige yrkesdeltagelsen, men at den langt fra har finansiert seg selv gjennom at flere foreldre arbeider og betaler skatt.

• Les også: Ny rapport: Foreslår gratis barnehage og lik deling av foreldrepermisjon

Fikk forsprang

I en annen del av dette forskningsprosjektet har SSB-forsker Nina Drange ledet en studie der forskerne har undersøkt effekten på barns språk- og regneferdigheter av at de fikk begynne noen måneder tidligere i barnehagen.

Forskerne finner at småbarna som begynte først i barnehagen, klarer seg noe bedre enn andre barn når de går i førsteklasse på skolen.

Småtassene som fikk plass gjennomsnittlig tre måneder før de andre ungene, lå i gjennomsnitt litt foran de andre barna i språk- og regneferdigheter da ungene som 6-åringer begynte på skolen.

• Les også: Menn føler fortsatt forsørgeransvar

Barnehagelotteriet i Oslo

Denne siste studien ble gjort mulig av at Oslo kommune i en periode delte ut barnehageplasser til de minste barna gjennom et lotteri. Dette var kommunens løsning på problemet med at det var for få småbarnsplasser.

Lotteriet ga forskerne en unik mulighet til å utføre akkurat denne studien fordi de tilgjengelige småbarnsplassene ble helt tilfeldig fordelt mellom småbarnsforeldrene som ønsket plass.

Uten lotteritildelingen kunne de vanskelig ha utført en lignende studie fordi det jevnt over er systematiske forskjeller mellom barn som begynner tidlig i barnehage og barn som begynner senere. Barn som begynner tidlig har for eksempel foreldre som i gjennomsnitt har høyere utdannelse og høyere inntekt. Dette kunne uansett ha bidratt til at de fikk bedre resultater på skolen enn andre barn som begynte senere i barnehagen.

Færre behøvde oppfølging

Barna som vant i lotteriet og startet først i barnehagen, gjorde det altså noe bedre i tester flere år senere.

I denne gruppen var det også omtrent 25 prosent færre som trengte ekstra oppfølging etter språktesten på første trinn, sammenlignet med barna som startet senere.

Funn i denne studien tyder også på at barn fra familier med lav inntekt har størst utbytte av å starte tidlig i barnehage.

Drange mener at denne studien langt på vei tilbakeviser at vi bør være bekymret for barn som starter tidlig i barnehagen.

– Dette er gode nyheter for den norske barnehagen. Det viser at tilgjengelige barnehageplasser for de minste barna kan minke kognitive forskjeller mellom barn fra ulik bakgrunn før de starter på skolen, sier hun.

Referanser:

Martin Eckhoff Andresen: Betydningsløs rett til barnehageplass. Samfunnsøkonomene nr. 9 (2014)

Nina Drange og Tarjei Havnes: Barnehage for de minste og tidlige lese- og regneferdigheter. Søkelys på arbeidslivet 4/2015. (Sammendrag.)

Nina Drange, Tarjei Havnes: Child Care Before Age Two and the Development of Language and Numeracy: Evidence from a Lottery. IZA (2015)