Det har vært tradisjon i norsk skole å gå langsomt frem med å lære elevene bokstavene. En bokstav i uka har vært vanlig praksis, men nå er dette i ferd med å endre seg.

I en studie nylig gjennomført ved Universitetet i Stavanger (UiS), forteller over 60 prosent av førsteklasselærere ved 150 skoler i Sør-Norge at de går gjennom to eller flere bokstaver i uka.

Dette står i sterk kontrast til en undersøkelse utført i et tidligere prosjekt fra 2013. Av 1199 lærere, var det da 21 prosent som fortalte at de gikk såpass raskt frem.

Flere har endret praksis

Studien er en del av forskningsprosjektet Two Teachers ved Lesesenteret ved UiS.

– Selv om antallet skoler vi har undersøkt i Two Teachers er langt færre enn i masterstudien fra 2013, er det tydelig at flere skoler har forandret praksis, og gått over til rask bokstavprogresjon. Dette er en trend vi også har merket oss når vi er i kontakt med skolene, sier Kristin Sunde ved Lesesenteret.

Forskerne ser på effekten av flere lærere til stede i den første lese- og skriveopplæringa, men prosjektet følger læringen til nesten 6000 elever i flere år, og vil derfor også studere andre aspekter ved lese- og skriveopplæring. 

Rask endring

Sunde synes det er interessant at praksisen rundt bokstavinnlæring har forandret seg såpass raskt. 

– Ofte får norsk skole kritikk for at endringer tar lang tid, og at lærere og skoleledere ikke ser nok til forskningen, men på dette området ser vi at det er stor interesse for mer kunnskap, sier hun.

Sunde er doktorgradsstudent ved Lesesenteret. Hun skal blant annet se på hva det å lære bokstavene raskere, har å si for elevenes bokstavlæring, ordlesing og staving på første trinn. Sunde skal sammenligne elever i klasser der de underviser i en bokstav i uka, med elever i klasser der de går raskere frem.

I tillegg skal hun undersøke om undervisningen er annerledes i klasser med rask bokstavprogresjon, enn i klasser der de holder seg til en bokstav i uka. 

• Les også: Dette kan du gjøre for at barnet ditt skal bli bedre til å lese

Ikke forskningsbasert

Sunde har selv mange års erfaring som lærer i barneskolen, og kan forstå hvorfor lærerne er interesserte i mer kunnskap om den første leseopplæringen. 

– Jeg tror ny kunnskap om rask bokstavprogresjon vekker interesse fordi det gir større muligheter for tilpasset opplæring, både for elevene som lærer elevene raskt, og for elevene som trenger flere repetisjoner før de får sikker bokstavkunnskap, sier hun.

Praksisen med å undervise elevene i en bokstav i uka, forklares med at begynneropplæringa i Norge har vært mer tradisjonsbasert enn forskningsbasert.

– Tanken har vært at man må gå langsomt frem hvis man skal forsikre seg at alle elevene henger med. Men det er ikke noen forskning som ligger til grunn for dette synet. Tvert imot viser den forskningen som hittil har blitt gjort, at også elevene som ikke lærer bokstavene så raskt, har store fordeler av å bli presentert for alle bokstavene i rask rekkefølge, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

• Les også: Treåringer forstår hva skrift er

Kan allerede mange bokstaver

Undersøkelser fra Two Teachers og et tidligere prosjekt, viser at de fleste førsteklassingene kan mange bokstaver allerede ved skolestart.

En undersøkelse gjort i Two Teachers i høst, viste at de ferske førsteklassingene i gjennomsnitt kunne koble bokstavlyd og bokstav på 17 store bokstaver – bare to uker etter skolestart. Bokstavene x, æ, q, w og c var ikke med i undersøkelsen, og over en tredjedel av elevene kjente igjen 22 eller flere av de 24 bokstavene de ble presentert for.

– Det kan godt tenkes at førsteklassingene i dag har blitt mer kjent med bokstavene i barnehagen enn hva som var tilfelle før, sier Sunde.

– I tillegg har seksåringer i dag vokst opp med ipader og pc, og blir eksponert for bokstaver og skrift på en helt annen måte enn for noen år siden. Kanskje er dette grunnen til at mange kan så mange bokstaver når de begynner på skolen, fortsetter hun.

• Les også: Skriver raskere, men husker dårligere med nettbrett

Gode erfaringer blant lærere

Lærere som har gått over fra langsom til rask bokstavprogresjon i første klasse, forteller til Lesesenteret at elevene knekker lesekoden raskere, at de leser vanskeligere bøker enn tidligere år, og at resultatene på kartleggingsprøvene i lesing om våren er langt bedre.

– De aller fleste av elevene kunne lese og skrive etter den første runden med bokstavinnlæring. I følge kollegaer som har hatt første trinn tidligere, knakk elevene koden tidligere, og var ved skoleårets slutt sammenlignbare med 2. trinn når det kom til leseflyt og hastighet, sier lærer Silje Engevoldsen ved Ekholt skole i Rygge.

– Når elevene blir presentert for bokstavene raskt, kan de lese flere ord tidligere, og de får flere repetisjoner av bokstavene de synes er vanskeligere, sier Lundetræ.

– Elevene som kan bokstavene, vil få mer tid til å øve på god skriftforming, og de slipper å bruke mye tid på å «lære» noe de allerede kan. I tillegg vil læreren kunne avdekke tidligere hvilke elever som trenger ekstra hjelp, og sette inn nødvendige tiltak, fortsetter hun. 

Sunde presiserer at målet med bokstavinnlæringen i første klasse fortsatt vil være det samme når man går raskere frem med bokstavlæringen:

– Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikkert bokstavkunnskap i løpet av første klasse, sier hun.