Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Jo mer informasjon de får om sitt eget barn på slutten av dagen, jo lettere blir det for foreldrene å gjøre hverdagen bedre for familien. Ifølge dem selv.

Stor forskjell på måten foreldre blir møtt i barnehagen

Det viser en masteroppgave om hentingen i norske barnehager.

16.3 2017 04:00

Du skal hente barnet ditt i barnehagen, og har lyst å vite alt om hvordan det har gått. Men ungen er sliten, garderoben er trang og det er noe som mangler i kommunikasjonen med den ansatte i barnehagen. I stedet ender du opp med å sette deg i bilen, og kjøre hjem uten at du egentlig har blitt særlig mye klokere.

Situasjonen er nok kjent for de fleste, men det er nok få som har tenkt over hva som manglet i samtalen med den ansatte i barnehagen, og hvorfor hentesituasjonen ikke ble optimal.

I fjor leverte Kjersti Lønning Velde sin mastergradsoppgave i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har undersøkt hvordan foreldre opplever hentesituasjonen i norske barnehager.

Startet som forskningsassistent

Lønning Velde har intervjuet foreldre i fire ulike barnehager i Rogaland. Hun ville vite mer om hentesituasjonene, som jo er en viktig del av samarbeidet mellom barnehagene og foreldrene.

Hennes interesse for temaet startet da hun i en kortere periode jobbet som forskningsassistent i Norges største pågående forskningsprosjekt som handler om kvalitet i barnehagen. Prosjektet heter Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) og her gjennomførte hun en selvstendig studie om kvalitet i barnehagen.


Kjersti Lønning Velde. (Foto: UiS)

– Intensjonen er at studien skal bidra til en utdypning av et område som er viktig, men som hittil ikke er eksplisitt studert i GoBaN-prosjektet. Der var fokuset på bringesituasjonen i barnehagen, mitt fokus her blir slik en utdyping i prosjektet ved at jeg fokuserer på hentesituasjonen, forklarer Lønning Velde.

Speiler barnehagens kvalitet

Da hun jobbet i barnehage som assistent fattet hun tidlig interesse for hentesituasjonen. Dette bestemte møtet som skjer daglig, men som likevel kan utarte seg på så ulikt vis.

Etter hvert som hun utdannet seg som barnehagelærer og i tillegg fikk mer erfaring, opplevde hun at hentesituasjonen i mange tilfeller kan speile barnehagens kvalitet på sentrale områder i barnehagens hverdag.

– For et barn har det en stor betydning at det er gode relasjoner mellom personalet i barnehagen og foreldrene. Min studie viser at foreldrene gir uttrykk for at personalet har en viktig rolle i å formidle barnas hverdag i barnehagen til foreldrene, og at det er i hentesituasjonen og bringesituasjonen at foreldrene virkelig opplever personalet, sier hun og legger til at hun håper at hennes studie kan belyse et tema som er lite utforsket hittil.

– Stor variasjon

Resultatene fra studien viser at det er stor forskjell på måten barna blir møtt på, og at det er stor variasjon når det kommer til hvor mye informasjonen foreldrene får og hvor mye tid den enkelte ansatte vier til hentesituasjonen.

Hun har stilt foreldrene spørsmål om hvordan de karakteriserer en god avskjed i barnehagen, samt hvordan avskjedens karakter kan ha innvirkning på dem selv og barna deres.

– Mange foreldre etterlyste mer spesifikk informasjon om eget barn, og ikke bare generell informasjon om hva som har skjedd. Flere av dem mente også at det var stor variasjon på hvordan de ble møtt, sier Lønning Velde.  

– Foreldrene i studien konkluderte med at det handlet om erfaring og utdannelse hos den enkelte ansatte.

Informasjon viste seg altså å være en vesentlig faktor for hvor tilfreds foreldrene var med hentesituasjonen.

– Masteroppgaven til Lønning Velde er et verdifullt bidrag til et underutforsket område som vi har behov for mer kunnskap om, sier professor Marit Alvestad, som har vært masterstudentens veileder.

Hun mener studien belyser foreldrenes perspektiver og måten samarbeidet med barnehagepersonalet foregår.

– Denne studien omhandler de yngste barna på ett til tre år i barnehagen, en gruppe barn vi trenger mer kunnskap om, sier Alvestad.

Gjør hverdagen lettere

Foreldrene gav inntrykk av at personlig informasjon om eget barn fra barnehagens personale kan bidra til å gjøre hverdagen lettere for familien.

Bakgrunnskunnskaper om barnets dag vil kunne bidra til at foreldrene er bedre rustet til å tolke barnets uttrykk og signaler når de kommer hjem og på den måten være til barnets beste.

Lønning Velde forklarer at ulik grad av informasjon gjør at foreldrene til tider opplever at det ikke er faste rutiner i forbindelse med hentesituasjonen. Dette gjør at flere savner faste meldepunkt i forbindelse med informasjonsutvekslingen i barnehagen.

– Fast prosedyre med tilhørende sjekkliste som beskriver hvilken informasjon som skal bli gitt kan ifølge flere foreldre være et nyttig hjelpemiddel. Dette vil kunne redusere variasjonen i informasjonsutveksling som faktisk overleveres og på den måten være med å sikre foreldrene sitt behov for informasjon, og det vil gi personalet større mulighet til å utnytte den knappe tiden de har med foreldrene ved hentesituasjonen, sier hun.

Foreldrene som deltok i studien opplevde likevel personalets omsorg for barna som svært god. Dette var også med å farge foreldrenes helhetsinntrykk av hentesituasjonen.


Referanse:

Kjersti Lønning Veldes: Foreldres opplevelse av hentesituasjonen i barnehagen knyttet til kvalitet. Universitetet i Stavanger. Masteroppgave 2016.

Prosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.