Staten har ansvar for å sørge for at velferdstjenestene er organisert slik at alle som trenger det har lik rett til tjenestene og faktisk benytter seg av dem.

Dette er et velkjent trekk ved den nordiske velferdsstaten og kalles på fagspråket universalismen. Nå tyder internasjonal statistikk på at dette er i ferd med å forvitre.

Kristin Briseid har forsket på velferdsstatens sviktende tilbud til hjemmeboende eldre med psykiske problemer. I juni vil hun forsvare sin doktoravhandling ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun konkluderer med at kommunene feilaktig tar på seg skylden for at en viktig bærebjelke i den norske velferdsstaten er i ferd med å briste.

Sterk tillit til staten

– Likevel har ansatte og andre i norske kommuner sterk tillit til at den norske staten vil og kan virkeliggjøre slik velferd. Dette driver kommunene til å opptre som syndebukk for statens politikk, sier Briseid.

– Det fører også til at kommunene unnlater å konfrontere staten med offisiell informasjon om konsekvensene av politikken. Slik sløres samfunnets blikk for statens ansvar, mener Briseid.

I studien sin har hun intervjuet og gjort deltakende observasjon blant folk i kommune og stat som har ansvar for helsetjenester til eldre med psykiske helseproblemer

Brist i velferdsmodellen

Vi ser best hva som skjer med den norske velferdsmodellen, når vi ser på områdene med lavest status, mener Briseid. 

– Der blir endringene trolig synlig først.

Kommunens helsetjenester til eldre med psykiske helseproblemer er et slikt felt.   

Det er kjent fra tidligere forskning at eldre ofte har dårligere tilgang enn yngre på psykiske helsetjenester. Det er også kjent at psykiske problemer blant eldre ofte er underbehandlet og at offentlig eldreomsorg har en tendens til å nedtone de psykososiale sidene ved omsorg.

– Dette viser at ikke alle nordmenn har lik rett til og faktisk benytter seg av samfunnets velferdstjenester. En annen måte å si dette på, er at det er oppstått en universalistisk brist, sier Briseid.

Kommunene tar ansvar for statlig politikk

Briseid analyserer hva som har skapt og fortsetter å skape den universialistiske bristen.

Hun konkluderer med at bristen kommer til syne på kommunalt nivå, men at den er et resultat av politikk som er iverksatt av de nasjonale myndighetene.

– Selv om kommunen i stor grad iverksetter statlig politikk, oppfatter folk i kommunen allikevel kommunen som ansvarlig, sier Briseid, som i dag arbeider som høgskolelektor i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole.

– Vi blir ikke pensjonert fra psykisk uhelse

– Briseids avhandling viser behovet for endringer på systemnivå for å oppnå et mer personorientert helsevesen, sier professor Kirsti Iren Skovdahl, som er ansvarlig for ph.d.-utdanningen i personorientert helsearbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Brister på systemnivå leder til manglende forutsetninger på organisasjonsnivå, hvilket får store og negative konsekvenser på personnivå,

Hun vurderer Briseids fokus på eldre personer med psykiske helseutfordringer som et viktig bidrag til kunnskapsfronten:

– Det er svært tankevekkende at eldre personer med psykiske helseutfordringer får så lite oppmerksomhet. Det er dessverre ikke slik at vi blir «pensjonert» fra psykisk uhelse når vi blir gamle. Tvert imot kan psykisk uhelse og økende alder øke kompleksiteten i utfordringene for disse personene, sier Skovdahl.

Referanse:

Kristin Briseid: On the old and the new. PhD-avhandling, Høgskolen i Sørøst-Norge. Juni 2017. Sammendrag.