Vi skal tilbake til de tider da mannlige dyder var å kunne fekte, ri – og danse menuett. Da snakker vi ikke om dandyer som suste rundt på sosietetsball i silkestrømper og pudret parykk for å sjarmere damene. Nei, dette var viktige kvaliteter også for menn som gikk på «Den Kongelige militaire mathematiske Skole», nåværende Krigsskolen, de som skulle bli offiserer og lede tropper i krig – eller føre forhandlinger for å unngå krig.

Gjennom menuettens avanserte teknikk trente de balanse og smidighet. I tillegg lærte de seg nødvendig etikette og korrekt oppførsel for å te seg i selskapslivet og bygge nettverk i innflytelsesrike kretser. En mann som kunne føre seg godt i dansen, fikk vist seg fram og utstrålte autoritet.

Elizabeth Svarstad har skrevet doktorgrad om temaet ”dans som sosial dannelse” og tar for seg dans i Norge i perioden 1750 til 1820.

– Vi har ikke tidligere vært klar over at menuetten var så viktig for dannelsen. Her lærte man etikette, man trente styrke, balanse og koordinasjon, opparbeidet en god kroppsholdning, og man lærte å føre seg. Danseundervisningen i den militære utdanningen ble fremhevet som god trening også for den militære eksersis, sier Svarstad. Hun er stipendiat ved Institutt for musikk ved NTNU.

Dansetreningen var en viktig del av formingen av de unge kadettenes kropper, og de hadde obligatorisk danseundervisning flere timer i uken. I militærarkivets kopibøker står det blant annet at dansen bidrar til å «forbedre det raae og rustique i vore unge Lægemer.»

Ved Solkongens hoff

Tidsreisen går videre tilbake til 1600-tallet, til den gang Ludvig den 14. regjerte i Frankrike og hadde stor makt og innflytelse i Europa. Solkongen og hans hoff satte standarden for etikette og nye trender i Europas høyere sosiale lag. 

I tillegg til å være stormannsgal og krigshissig, var Ludvig også den 14. en ivrig danser. Han opprettet i 1661 «Det kongelige danseakademi» hvor tolv ballettmestre utmeislet en ny stil, La Belle Dance. Menuett var en del av denne dansestilen:

– Menuetten var i en lang periode ballets første dans. Det er en dans for ett par av gangen, og den ordinære hoffmenuetten består hovedsakelig av menuettrinn i forskjellige retninger. Trinnene inneholder elementer fra den øvrige franske dansestilen: trinn på halvtå, bøyinger og strekkinger i knærne og små elegante hopp. Føttene gjør et avansert fotarbeid som krever lang trening, mens kroppen holdes strak, kontrollert og elegant, forklarer Svarstad og fortsetter:

– Denne danseteknikken var med på å danne grunnlaget for klassiske ballett. Begrep og navn på trinn fra denne perioden brukes fortsatt i dagens balletteknikk. Dansemestrene fastla den korrekte utførelse av trinnene og ofte ble danser nedtegnet i dansenotasjoner. De består av tegn og symboler som viser dansens bevegelser og trinn slik at koreografien skal kunne leses og forstås.

• Les også: Dansk forsker oppdager ukjente brev til solkongens hemmelige kone

Fant gull i arkivet

Også i Norge ønsket overklassen å lære seg å danse og føre seg i den teknisk krevende menuetten. Barn av «finere» familier ble sendt på dansekurs hos omreisende dansemestre – eller enda bedre: Dansemestrene ble hyret inn for hjemmeundervisning. Flere ganger i uken. Nitid opplæring og trening var nødvendig for lære denne kompliserte dansen.

I sitt doktorgradsarbeid har Svarstad saumfart biblioteker og dypdykket i dokumenter som kunne fortelle om dans i Norge på denne tiden. Sammen med veilederen sin, professor Anne Fiskvik ved NTNU, oppdaget hun et unikt dokument ved Gunnerusbiblioteket i Trondheim.

Flere har sett på dokumentet før henne, men ingen har riktig skjønt betydningen av det. Det trengs et trent øye og spesialkompetanse for å forstå hva som er nedtegnet på de gulnede, skjøre papirsidene med snirklete rask nedskrevet håndskrift og noen underlige tegn.

– Dette er et gullfunn! Da jeg så dette, skjønte jeg med en gang at det var deler av en menuett, notert i Feuilletnotasjon, en dansenotasjon som stammer fra dansemesteren Raoul-Auger Feuillet. Han var en av de store dansemestrene ved Ludvig 14. hoff, forteller Svarstad.

Feuillet publiserte lærebøker i dansenotasjon og flere samlinger med koreografier. Det finnes over 450 bevarte koreografier fra 1700-tallet, laget av ulike dansemestre. Mange av dem brukte Feuillets notasjonssystem. Egentlig tilskrives dette systemet Pierre Beauchamps, Ludvig XIVs personlige dansemester, men Feuillet gjorde systemet tilgjengelig for andre.

– Dansenotasjonene er en svært viktig kilde for danseforskere og utøvere av barokkdans. De gjør at danser kan rekonstrueres på et bedre grunnlag av informasjon enn hva tekstlige beskrivelser gir. Feuilletnotasjon viser dansens trinn og danserens bevegelser i rommet, samt forholdet mellom dansepartnerne og forholdet mellom dans og musikk i motsetning til dansebeskrivelser i tekst som blir mer flertydig, sier Svarstad.

• Les også: Kirkerevolusjonen som endret Europa

Vandret fra Versailles

Og hvorfor er dette dokumentet så viktig i dansesammenheng? Jo, fordi det som tidligere er kartlagt av dansedokumentasjon i Norge og Norden fra denne tiden ikke har gitt særlig mye informasjon om menuetten som dans. Dansebøker fra 1700-tallet inneholder hovedsakelig beskrivelser av kontradans som var en utbredt danseform.

– Vi har antatt at det har blitt danset menuett i Norge på 1700-tallet, men svært få kilder som sier noe om hvordan den ble praktisert. Dette dokumentet viser at også hoffmenuetten fra Solkongens rike hadde nådd helt opp til Norge, sier Svarstad og legger til:

– Gjennom doktorgradsarbeidet har jeg kartlagt mye av hva som fantes på repertoaret i Norge. Det som er så spesielt med dette dokumentet, er at det inneholder detaljert informasjon om menuetten og at informasjonen om hvordan den ble danset tilsvarer europeisk praksis. Funnet av Feuilletnotasjon er viktig og unikt i Norge og i nordisk sammenheng også, så vidt jeg kjenner til.

• Les også: Slik liker vi at kvinner danser

Kunne tyde kodene

Dansenotasjonen er skrevet ned på 1700-tallet av Christoffer Blix Hammer, embetsmann, vitenskapsmann og forfatter bosatt på Hadeland. Han testamenterte den rikholdige bok- og dokumentsamlingen sin til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og samlingen er nå en del av Gunnerusbiblioteket.

Hammer har tydeligvis vært hos en dansemester, antageligvis på Sorø akademi i Danmark, for å lære seg eller for å finslipe utøvelsen av menuetten. Hans notater fra danseundervisningen viser hvor viktig det var å kunne føre seg på dansegulvet for en mann i hans posisjon. Hammer har nedtegnet trinn og bevegelser med hastige pennestrøk, for å memorere dem og bringe dem med seg til Norge.

Grunnen til at Svarstad kjente igjen symbolene, er at hun har studert Feuillet-notasjon og franske 1700-talls danskilder i en årrekke. I tillegg til å være danseforsker er hun dansekunstner og pedagog med historiske danser som spesialfelt. Hun kjenner derfor godt til hva de ulike tegnene betyr og er trolig den eneste i Norge med inngående kunnskap om nettopp dette. Men selve teksten bød likevel på utfordringer.

– Da jeg begynte, var ordene ganske uforståelige, men ved litt starthjelp av eksperter på gotisk håndskrift ble også ordene etter hvert forståelig, forklarer Svarstad.

De sju skjøre arkene var dessuten arkivert i feil rekkefølge, noe som ikke akkurat forenklet tydingen og transkriberingen.

– Jeg har arbeidet med manuskriptet over lang tid og har studert Hammers håndskrift i detalj. Men selv med hjelp fra skrifteksperter er det til syvende og sist min dansebakgrunn som har gjort at jeg har klart å transkribere teksten. Man må være kjent med fransk 1700-talls danseteknikk, og norsk og fransk danseterminologi, for å forstå innholdet i dokumentet til fulle.  

• Les også: Hvorfor vi digger duder som danser

Internasjonal betydning

Ikke bare er funnet av Feuilletnotasjon spesielt fordi det er funnet i Norge for første gang. Manuskriptet inneholder flere tegninger som trolig ikke er funnet noe annet sted tidligere. Derfor har det også betydning internasjonalt.

Notasjonen i manuskriptet viser blant annet føttenes fem posisjoner som i dag er kjent fra klassisk ballett. Det finnes en tegning av hvordan turnout (utovervridningen) i hoftene kan trenes i et apparat hvor føttene ble spent fast og vridd utover. Noen av tegningene viser menuettens figurer og dansernes plassering i forhold til hverandre, blant annet Z-figuren som er karakteristisk for menuetten.

To tegninger viser også hvordan eleven kan øve seg i menuettrinnet ved å gå i sirkel, enten fremover eller sidelengs. Flere av disse notasjonene er spesielle i europeisk sammenheng.

Tilden Russell, anerkjent professor i dansehistorie ved Southern Connecticut State University, sier at dette manuskriptet er unikt.

– Mens mange 1800-talls manuskripter med dansekoreografier har overlevd, er det svært sjelden å finne personlige notatbøker med skisser og nedtegnelser. Dette gjelder især Hammer-manuskriptet, som er en students notater fra leksjonene med dansemester M. Dulondel. Dette manuskriptet kan være det eneste i sitt slag, sier Russell.

Som det mest bemerkelsesverdige trekker han fram diagrammene over utførelsen av Z-figuren og diagrammet over treboksen som var konstruert for å trene turnout.

• Les også: Derfor gir Pharrells musikk deg lyst til å danse

Hvordan man skal ta av seg hatten

Teksten i dokumentet beskriver blant annet hvordan man skal hilse og ta av seg hatten på en dannet og elegant måte: I en ren linje i tre bevegelser, for så å dreie hatten mot seg. Det gis også beskrivelser som at «Man maa naar man dandser holde legemet i en lige perpendiculaire linie» samt «holde fingrene etageviis efter hinanden» i utførelsen av dansen.

– Hver bevegelse skulle øves nøye og fremføres med eleganse og selvsikkerhet. Å hilse var en helt essensiell del av selskapslivet. Det finnes beskrivelser av spesifikke hilsninger for enhver situasjon i mange europeiske dansemanualer. Man hilser på forskjellige måter når man kommer inn i et rom, mens man går, når man møter en person, når man byr opp til dans, etter dansen, når man har ført en dame tilbake til stolen, når man overleverer en snusdåse og når man går ut av et rom, for eksempel, sier Svarstad.

Får dødsdom av den franske revolusjonen

I nærmere 150 år danses menuetten over store deler av Europa og er en vesentlig del av selskapslivet og kulturen i visse lag av befolkningen.

Men så kommer den franske revolusjonen, og alt som symboliserer aristokratiet kastes på dør. Inkludert menuetten. Dansen representerer tradisjoner og en tidsepoke som det franske folket vil kvitte seg med. Menuetten får dødsdommen av revolusjonen i 1789.

Men dør den ut? Langt derifra.

– Dansemestrene tviholdt på menuetten og hadde den i sitt undervisningsrepertoar også på 1800-tallet. De reiste rundt og holdt danseskoler i de største byene i Norge. Det finnes annonser for danseundervisning i Adresseavisen helt fram til 1890-årene, forteller Svarstad.

Og grunnen til at menuetten beholdt sin popularitet, var altså fordi den ble betraktet som så viktig for dannelse og god attityde.