Madame de Maintenon hadde ingen rang og endte likevel med å bli gift med Ludvig 14. Nå viser en lang rekke brev at Maintenon kjempet med å bevare identiteten i lys av hoffets latterliggjøring av henne.

Dansk forsker oppdager ukjente brev til solkongens hemmelige kone

Hittil ukjente brev skrevet til Ludvig 14.s hustru gir et helt unikt innblikk i samtidens religiøsitet og den franske kongemakten, viser ny forskning.

5.3 2017 04:00

Med hardt arbeid og en god porsjon flaks har en dansk forsker funnet hittil ukjente brev, skrevet til den hemmelige kona  til solkongen, Ludvig 14. av Frankrike.

De litt over 300 brevene gir et helt unikt innblikk i livet til Madame de Maintenon og samtiden hennes, forteller kirkehistoriker Lars Cyril Nørgaard som nettopp har forsvart en doktoravhandling(pdf) om brevene.

– Når man er den første på så lenge som leser disse brevene, som er skrevet til Maintenon, så forsvinner den vitenskapelige distansen noen ganger, og man blir ganske grepet, sier Nørgaard begeistret.

Madame de Maintenon har selv kopiert brevene en gang mot slutten av 1600-tallet. De gir et innblikk i tanker og kvaler som en sterkt religiøs kvinne med innflytelse på den konfliktskapende kongen Ludvig 14.

– Det er et imponerende arkivarbeid, sier Nils Holger Petersen, førsteamanuensis ved Avdeling for Kirkehistorie ved Københavns Universitet.

– Det er en virkelig flott avhandling. Et virkelig grundig arbeid som gir et dypt innblikk i religiøs praksis på dette tidspunktet, sier Petersen, som var formann for avhandlingens bedømmelsesutvalg.

Avslører mystisk fenomen fra fortiden

Brevene er skrevet av biskopen av Chartres til Madame de Maintenon gjennom en periode på 20 år. Biskopen oppfordret henne til å å kopiere og redigere, og det er disse omskrivingene Nørgaard har oppdaget.

– Hvorfor lager man kopier av slike brev og brenner originalene? Hva er det som foregår i en slik praksis? Jeg har brukt lang tid på å forstå dette, sier Nørgaard.

– Maintenon hadde en omfattende korrespondanse med biskopen, som ga henne åndelig veiledning. På et tidspunkt oppfordrer han henne om å kopiere de delene av brevet som hun kan bruke til noe. Det er kanskje for å ta den åndelige veiledningen tettere til seg. Det er i hvert fall min teori.

På den tiden hadde man ikke det samme forholdet til brev som i dag, og det er kopieringen et uttrykk for.

– Man så brev både som bruksobjekter og som kommunikasjon mellom to mennesker, og derfor gjorde man noe så merkelig som å skrive om  og kopiere avsenderens ord. Derfor er det en utfordring å finne ut hvor mye biskopen har skrevet og hvor mye Maintenon har lagt til eller endret, sier Nørgaard.   

Brevene var en meditativ, religiøs praksis

Brevene er satt sammen i små bøker eller hefter, men ikke i kronologisk orden. De følger en månedlig organisering.

– Brevene opptrer ikke kronologisk, men følger kirkeåret. Det kan være fordi hvert brev og hver veiledning er tilpasset en bestemt kristen høytid, for eksempel fasten eller påsken.

– Samtidig kan man se at Maintenon flere steder endrer «deg» til «meg». Det peker på at det er en måte for henne å ta ordene til seg på. Man kan si at hun «skriver seg selv» etter biskopens anvisninger. Kopieringen er rett og slett en meditativ, religiøs praksis, slik munker gjennom tiden har brukt lang tid på å kopiere for eksempel passasjer fra Bibelen, sier Nørgaard.     

Franskmenn kjente ikke til brevene

Oppdagelsen av brevene har skapt stor interesse i Frankrike, sier Nørgaard.

– Man kan tjene mye penger på å utgi en populærvitenskapelig bok om Maintenon. Franskmennene er veldig interessert i sin egen historie, sier Nørgaard, som nå gir ut en utgave av brevene gjennom et fransk forlag.

På tross av interessen for Maintenons forhold til solkongen har brevene stått gjemt i franske arkiver og biblioteker uten at franskmennene har vært klar over det.

– Jeg kunne faktisk ikke helt forstå hvordan disse brevene har blitt glemt. Så jeg tok kontakt med franske eksperter på Maintenon, som kunne bekrefte at de ikke kjente til brevene, sier Nørgaard.

Maintenon var en slags Askepott

Madame de Maintenon er omgitt av myter. Det skyldes blant annet at hun kom fra enkle kår og endte med å bli gift med kongen, og det var uhørt på 1600-tallet.

– Det er jo nesten en askepotthistorie og et stort mysterium. Hun går fra å oppdra kongens uekte barn til å bli gift med kongen. Vi vet at hun kommer til slottet da barna blir offisielt anerkjent, og i løpet av noen år skjer det et skifte i forholdet. Hvorfor kongen velger å gifte seg med en kvinne uten rang, vet vi ikke. For det var helt uhørt, sier Nørgaard.

Maintenon ble imidlertid til en slags «syndebukk» ved hoffet, forteller han.

– Folk rundt kongen brukte henne som syndebukk for å redde kongens ansikt. Da Ludvig, etter beleiringen av Heidelberg i mai 1693, ikke grep sjansen til å knuse troppene til Vilhelm av Oranien, så ble den offentlige forklaringen at han fulgte Maintenons ønske.

– Maintenon ble offer for latterliggjøring, og det strever hun med i brevene sine. Det ser ut til at hun til dels har kopiert brevene for å holde på et religiøst bilde av seg selv i denne vanskelige situasjonen. Det fremstår nesten som en slags «styrketrening», der hun må arbeide hardt for å holde på et spesielt blikk på verden og seg selv, sier Nørgaard.    

Religion og virkelighet kommer i konflikt

Brevene gir et innblikk i religiøse tanker på den tiden, sier Nils Holger Petersen.

– Avhandlingen viser at Maintenon opplever en spenningsforskjell mellom det livet hun helst vil leve og det hun faktisk lever. Hun prøver å klare seg gjennom denne konflikten med hjelp fra religionen og biskopens åndelige veiledning, sier Petersen.

Selv om emnet kanskje kan virke fjernt, er ikke Petersen ikke i tvil om at forskningen er viktig.

– Det kan gi oss forståelse for hvorfor vi er her hvor vi er i dag, og hvorfor samfunnet vårt ser slik ut. Avhandlingen er en viktig brikke i kirkehistoriens store puslespill. Disse små brikkene gir en bedre forståelse av religionens historiske forvandlinger, sier Petersen.

Brevene kan gi mye innsikt, utdyper han.

– Det er fortsatt mye vi ikke forstår om dette. Det ville være veldig spennende hvis man fant flere dokumenter som kunne belyse dette, sier han.

Referanse:

Ph.d.-avhandling av Lars Cyril Nørgaard: «Engaged withdrawal. Sources of soul-formation. Paul Godet Det Marais’ spiritual direction of Madame de Maintenon»

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Ludvig 14.

Ludvig 14. – på fransk Louis le Grand – ble født i 1638 og døde i 1715. Han var konge av Frankrike fra 1643 og arvet tronen som femåring da Ludvig 13. døde.

Han fikk tilnavnet solkongen fordi han ofte figurerte i balletter og lignende som solen.

Han ville dominere Europa og flytte grensene til Frankrike til Rhinen. Han forsøkte i flere omganger å innta og annektere landområder, men hadde ikke noen stor suksess.          

(Referanse: Den Store Danske)

Madame de Maintenon

Madame de Maintenon – med det borgerlige navnet Françoise D'aubigné Maintenon – ble født i 1635 og døde i 1719.

Hun var i årene 1652–60 gift med den franske forfatteren Paul Scarron og ble dermed en del av samfunnseliten.

Noen år etter at hans død ble hun utpekt til å oppdra barna Ludvig 14. fikk med Madame de Montespan. Etter dronningens død i 1683 ble Françoise Maintenon og Ludvig 14. hemmelig gift omkring 1684, men hun fikk aldri tittelen dronning.

Maintenon opprettet flere skoler for unge jenter, og etter kongens død i 1715 arbeidet hun på den skolen for unge adelige jenter som hun hadde grunnlagt i Saint-Cyr.

Referanse: Den Store Danske

Om doktoravhandlingen

Doktoravhandlingen er en del av Forskningsprojektet SOLITUDES, som er støttet av Det europeiske forskningsråd (ERC).

Prosjektet undersøker hvordan en rekke kristne grupperinger i perioden mellom reformasjonen og opplysningstiden trakk seg tilbake fra verden for å komme nærmere Gud.

Forskergruppen undersøker blant annet hvordan disse grupperingene involverte seg i omverdenen med budskapet om avsondring gjennom en stor produksjon av for eksempel tekster og kunstverk.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

I år er det 500 år siden reformasjonen begynte. Den spredte seg svært raskt. Martin Luther ante ikke hvordan hans tanker skulle forandre Europa.

Gjennom mange hundre år forsøkte det norske samfunnet å stanse forbryteres vei til Paradiset.