– Norge er perfekt, mener franske Chloé Bourhis. Hun og tyske Robert Wiemeyer er utvekslingsstudenter på NHH i Bergen våren 2017. (Foto: Runo Isaksen/SIU)
Derfor velger europeiske studenter Norge
Hele 9000 utvekslingsstudenter fant veien til Norge 2016. Det er ny rekord. Men hvorfor vil de studere her?
Internasjonale studenter strømmer til Norge på utvekslingsopphold som aldri før. På ti år har tallet blitt fordoblet.
Hele 8934 utvekslingsstudenter kom til Norge i 2016, en oppgang på ti prosent fra året før og soleklar ny rekord. Av disse kom 5992 på Erasmus-stipend.
De tre topplandene har i hele perioden vært de samme: Tyskland, foran Frankrike og Spania. Deretter følger nå Nederland og Italia – før USA på sjetteplass.
Så å si samtlige europeiske studenter som kommer til Norge på utveksling, kommer med Erasmus-stipend i bagasjen. Fra Tyskland kom 1570 utvekslingsstudenter, derav 1536 på Erasmus-stipend. Fra Frankrike kom 1082, derav 1047 på Erasmus-stipend.
Hvilke institusjoner tar imot flest utvekslingsstudenter, relativt sett? I 2016 tok Bergen Arkitekthøgskole imot 18 utvekslingsstudenter, som utgjør 11 prosent av skolens studentmasse. Norges handelshøyskole tok imot 368, som utgjør 10,7 prosent av deres studentmasse. Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo følger på tredjeplass (9,3 prosent).
57 prosent av utvekslingsstudentene som kommer til Norge, er kvinner.
I 2016 kom 1570 tyske utvekslingsstudenter til Norge, en oppgang på ti prosent fra året før. Det betyr at nesten hver sjette utvekslingsstudent kommer fra Tyskland.
En utvekslingsstudent tar deler av utdanningen utenlands, typisk ett semester, noen ganger to.
Norge teller positivt
Samtidig kom det 1082 franske studenter, en oppgang på 20 prosent. Chloé Bourhis er en av dem. Hun er overbevist om at året i Bergen og på Norges Handelshøyskole (NHH) vil telle tungt positivt når hun senere skal søke jobb i Frankrike.
– NHH er regnet som Skandinavias kanskje beste handelsskole og det er en fordel for meg. Dessuten er Norge et mye mer originalt valg enn søreuropeiske land, som franske studenter foretrekker. Også det vil nok telle positivt for meg, sier Bourhis.
Til daglig studerer hun i Toulouse. Studieåret 2016–2017 tar hun bedriftsledelse på NHH i Bergen.
– Jeg liker å oppdage og utforske nye kulturer, det gir mye viktig læring. Engelsken min har blitt mye bedre, det er også viktig. Og så er dette med å være borte fra familie og venner og klare seg alene i et fremmed land: Det gjør deg sterkere, og dette er noe som arbeidsgivere verdsetter, sier Bourhis, som har Erasmus-stipend for oppholdet.
To av tre studenter som kommer på utvekslingsopphold til Norge, kommer på Erasmus-stipend. Erasmus+ er EUs program for utdanningssamarbeid, hvor også Norge deltar.
– De internasjonale studentene beriker studiemiljøet og tilfører kunnskap og nye perspektiver til sine norske medstudenter. I tillegg er de en ressurs for norsk næringsliv og resten av samfunnet, både mens de studerer og når de er ferdige, sier Kristin Solheim, kommunikasjonsdirektør på SIU.
– Internasjonale studenter beriker studiemiljøet, tilfører hun.
Tallet på studenter som kommer på utvekslingsopphold til Norge har gått opp jevnt og trutt de siste ti–femten årene. Solheim er fornøyd med rekordtallene.
– Vi har inntrykk av at norske utdanningsinstitusjoner blir stadig flinkere til å lage faglig interessante avtaler med institusjoner i samarbeidsland, og at de tilbyr relevante og gode kurs, på engelsk, sier Solheim.
SIU gjennomførte nylig en stor spørreundersøkelse blant internasjonale studenter i Norge. Engelskspråklig studietilbud, natur- og miljøfokus og et trygt og fredelig samfunn er de tre viktigste grunnene til at internasjonale studenter velger Norge, ifølge den kvantitative delen av spørreundersøkelsen.
Annonse
Å bedre karrieremulighetene sine i hjemlandet, slik franske Chloé Bourhis mener hun gjør ved å studere i Norge, kommer på fjerdeplass.
– Men når vi legger til den kvalitative delen av studien, er det klart av kvaliteten på studietilbudet blir tillagt stor vekt blant studentene og at dette trolig er den aller viktigste driveren. Vi er glade for at Norge tydeligvis har et godt rykte som studieland, sier Solheim.
Også tyske Robert Wiemeyer har Erasmus-stipend, som han omtaler som «en fantastisk oppfinnelse».
– Selve utdanningssystemet er veldig annerledes. Jeg er vant med professorer som prater, studenter som noterer. Her er professorene mye tettere på studentene, og studentene deltar aktivt i timene. Det gir bedre læring, sier Wiemeyer.
Han holder på med mastergrad i økonomi på universitetet i Mannheim. Den unge tyskeren drømte om å komme seg ut av byen og til et sted med vakker natur. Da han så bilder av Bergen, var han fortapt. Universitetets Erasmus-avtale med NHH ble løsningen.
Han har sine tanker om hvorfor så mange tyske studenter velger Norge.
– Den norske livsstilen. Norge er litt likt Tyskland på noen områder: Folk holder tiden, orden og rasjonalitet hersker. Den vakre naturen. Og så er livet veldig fredelig her, da.
Ingen store norske læresteder tar imot flere utvekslingsstudenter enn NHH. Astrid Foldal, seksjonsleder for Seksjon for utveksling og internasjonalisering, sier at målet er å ha en noenlunde balanse mellom ut- og innreisende.
– Og vi ønsker absolutt ikke å redusere antallet som reiser ut, så målet er å heve antallet som kommer hit til NHH, sier Foldal.
Elleve prosent av studentmassen på NHH er internasjonale utvekslingsstudenter (2016). NHH tar ikke imot såkalte «free movers», bare studenter som kommer på institusjonsavtaler. At skolen likevel topper listene, skyldes at de jobber aktivt overfor partnerne med å informere om NHHs tilbud, ifølge Foldal.
– Dessuten jobber vi hele tiden godt med selve produktet, altså gode og relevante kurs på engelsk. Vi spiller på våre faglige styrker, og kombinerer ofte med temaer som Norge er kjent for, som energi, ressursforvaltning og antikorrupsjon.
Bringer inn verdifull kunnskap
– Hvorfor er internasjonale utvekslingsstudenter så viktige for NHH?
– Det handler om å heve kvaliteten på utdanningen vår. Utvekslingsstudentene bringer inn verdifull kunnskap og perspektiver. De bidrar også til «internasjonalisering hjemme»: Også de som ikke reiser ut, får internasjonale impulser.
Foldal mener at de fleste NHH-ansatte er internasjonaliserte, særlig yngre lærerkrefter.
– Vi er opptatt av at studentene skal ut i et globalt arbeidsmarked etter studiene. Selv om du skal jobbe i Norge, vil det være utenlandske ansatte i bedriften, slik at kulturforståelse blir viktig. Og så blir det jo bare mer samarbeid over landegrensene, da.
– Noen land som er viktige for dere enn andre?
– Vi er en businesskole, så vi ser til land som er viktige for norsk handel og næringsliv, som Tyskland, Japan, Brasil, USA og Canada. De nasjonale satsingene sammenfaller fint med våre, sier Astrid Foldal.
– Norge er perfekt
Annonse
Chloé Bourhis ramser opp alt hun liker med Norge, og det er ikke lite. Nærheten til professorene på NHH. Aktiv deltakelse i klasserommet. Moderne teknologi overalt. Fantastisk utsikt til fjorder og fjell fra både hybelen og skolen.
– Du kan til og med stikke innom NHH på søndager og kvelder for å lese. For meg er det helt utrolig! Jeg mener: De stoler virkelig på studentene her – det er så imponerende. Jeg kan legge igjen laptopen på lesesalen og gå ut til lunsj uten å bekymre meg for noe som helst.
– Norge er perfekt. Jeg var tiltrukket av den norske livsstilen: høy livskvalitet, god økonomi, godt system og god mentalitet. Og veldig fredelig. Jeg kommer til å savne alt dette når jeg reiser hjem igjen, sier Bourhis.
– Det faktum at alle snakker engelsk så godt var også viktig, for jeg ville bli bedre i engelsk.