Saken er produsert og finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning - Les mer
Anita Bui redefinerte seg selv under Erasmus-oppholdet i Sveits og ble en gründer. I mai åpner hun forretning i Bergen.

Opphold i utlandet skaper flere gründere

Studie- eller praksisopphold utenlands øker sjansen for å bli gründer og reduserer risikoen for å bli arbeidsledig, viser ny studie.

20.2 2016 04:00

Årlig drar om lag 1600 norske studenter reiser ut på Erasmus-opphold i Europa, typisk i ett semester eller to, som en del av en norsk grad. Omvendt kommer rundt 5500 europeere årlig på Erasmus-stipend til Norge.

Erasmus-opphold bidrar til entreprenørskap, ifølge studien. Utslagene er særlige høye i Øst- og Sør-Europa, men tydelige også i vest og nord. I studien er Norge i region «nord», som inkluderer Norden og Storbritannia.

Redefinerte seg i Sveits

I mai 2016 åpner Anita Bui egen butikk og forretningsvirksomhet i Bergen, sammen med fire medgründere. Det lå ikke helt i kortene da hun som student på Norges Handelshøyskole dro på Erasmus-opphold til Universität St. Gallen i Sveits høsten 2014.

– Du tar en risiko når du reiser ut. Du må starte litt på nytt, definere deg på nytt. I Sveits kom jeg inn i et gründermiljø. Jeg traff studenter, professorer og globale initiativtakere som utviklet samfunnsnyttige løsninger, som José Herrera Diaz, som gir lys på brukte flasker til trengende. Ekte engasjement og intensjoner om å gjøre verden mer rettferdig var smittsomt, sier Bui.

– Jeg kom hjem til Bergen med masse god praksis. Jeg redefinerte meg selv i Sveits og tok mine første steg på gründerreisen.

Sju prosent gründere

– Sju prosent av tidligere Erasmus-studenter i Nord-Europa har allerede startet egen bedrift. Nesten 30 prosent planlegger å gjøre det. Studien gir ingen referanser til ikke-mobile studenter, så tallene er vanskelige å analysere. Men sju prosent ligger nok godt over gjennomsnittet, sier Vidar Pedersen, avdelingsdirektør på Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Mye taler ifølge Pedersen for at studenter med internasjonal erfaring har bedre forutsetninger for å lykkes som gründere enn andre.

– Gjennom Erasmus-oppholdet har de fått internasjonalt nettverk og økt språk- og kulturkompetanse, kanskje også økte kunnskaper om markeder. Alt dette vil være til hjelp. Men dette handler også mye om personlighetstrekk.

Etterspurte personlighetstrekk styrkes

Studien sirkler inn noen mulige svar på hvorfor studie- eller praksisopphold utenlands øker sjansen for å bli gründer og reduserer risikoen for å gå arbeidsledig.

Den inkluderer nemlig personlighetstester av studentene før de dro ut og etter at de kom hjem igjen. Testen er basert på seks egenskaper som er nær knyttet til attraktivitet på arbeidsmarkedet. Disse inkluderer toleranse for andres kultur og meninger, tilpasningsevne, åpenhet/nysgjerrighet, tillit til egen kompetanse, handlekraft og evne til problemløsning.


Vidar Pedersen. (Foto: SIU)

– Her er det to interessante funn. Først: Studenter som reiser ut, skårer i utgangspunktet høyere på alle disse personlighetsrekkene enn andre studenter. Og så: Erasmus-erfaringen styrker disse trekkene. Et halvt år på Erasmus-opphold gir personlighetsvekst som tilsvarer fire år uten Erasmus, hevdes det i rapporten. Det er oppsiktsvekkende tall, sier Pedersen.

De seks egenskapene har blitt testet ut på bedrifter over hele Europa, med spørsmålet: Hvor viktig er slike personlighetstrekk med tanke på rekruttering og faglig utvikling av dine ansatte? Snittet for svarene ligger på hele 93 prosent. Aller høyest ligger Nord-Europa, med 98 prosent.

– Europeiske bedrifter er altså på utkikk etter kandidater med visse personlighetstrekk eller kompetanser som Erasmus-studenter allerede har, og som de siden får styrket gjennom utenlandsopphold. Det er et argument for at flere norske studenter bør ta en studie- eller praksisopphold utenlands, sier Pedersen. 

Gir selvforsterkende effekt

Anita Bui mener at aksept for å være annerledes ligger i gründerånden. Man må holde fokus, men samtidig være åpen og ikke holde fast ved ting, for livet er konstant bevegelse. Hun nikker gjenkjennende til de seks egenskapene.

– Du må jo tilpasse deg andre kulturer og spilleregler. Handlekraft trengs som utvekslingsstudent. Du må gjøre alt selv og virkelig legge inn en innsats for å finne deg til rette, forstå skolesystemet og alt mulig. Du må ha tillit til deg selv og andre. Du kaster deg ut i det ukjente, så får du bekreftet at du faktisk klarer deg, og det gir en selvforsterkende effekt, sier Bui.

Hun mener at egenskapene passer på utvekslingsstudenter, men også på gründere.

Praksisopphold gir høyest uttelling

Innen Erasmus-programmet kan studenter velge studie- eller praksisopphold utenlands. Særlig praksisopphold gir direkte, positive utslag. Én av tre studenter blir tilbudt fast jobb i bedriften etter praksisoppholdet. I land som Italia og Portugal får halvparten tilbud om fast jobb.

Av de om lag 1600 norske studentene som årlig drar ut på Erasmus-opphold, velger bare rundt 100 praksisopphold. Resten er på klassiske studieopphold.

– På SIU ser vi gjerne at enda flere norske studenter tar praksisopphold utenlands. Da får de arbeidserfaring i et annet land, med en annen arbeidskultur og et annet språk. Dette kan gi mange fordeler på framtidens arbeidsmarked, sier Vidar Pedersen.

Blir sjeldnere arbeidsledig

Arbeidsledigheten har vært høy i Sør-Europa i flere år og stiger også i Norge. Studien viser at studenter som har hatt Erasmus-opphold, klarer seg bedre på arbeidsmarkedet enn andre studenter. I Sør-Europa og Øst-Europa, som har høyere arbeidsledighet enn i vest og nord, er utslagene særlig tydelige.

– I Øst-Europa reduseres sjansen for langtidsledighet med hele 83 prosent. Det ser ut til at jo høyere arbeidsledigheten er, desto sterkere positive utslag gir Erasmus-opphold. Dette er viktig for oss i Norge å merke oss, nå som arbeidsledigheten stiger, sier Vidar Pedersen.

Annonse

Om studien

The Erasmus Impact Study: Regional Analysis er utført av CHE Consult på vegne av Europakommisjonen. Rapporten er en komparativ analyse av effekter som Erasmus-opphold har på personlighet, ferdigheter og karrierer i europeiske regioner.

Studien omfatter over 70 000 individuelle svar fra nåværende og tidligere studenter (med og uten utvekslingsopphold utenlands), ansatte i høyere utdanning og arbeidsgivere.

Erasmus var EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og Norge deltok i Erasmus fra 1993 til 2014. Fra 2014 er Erasmus en del av Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2020. Erasmus+ omfatter alle utdanningsnivåer, og Norge deltar fullt og helt.