Når lomviens dunete unger har gjort unna en fjerdedel av veien mot å bli utvokste, kaster de ut seg fra høye klipper og styrter hodestups flere hundre meter ned i havet i noe som mest av alt ligner et uhyggelig selvmordsforsøk.

Det er det imidlertid ikke, viser ny dansk forskning, som peker på at det faktisk er mening bak galskapen.

Lomviene er nemlig ikke så flinke til å fly, fordi vingenes form er tilpasset til dykking, og når ungene dumper ned i havet, trenger ikke hannene bruke så mye energi på å fly opp og fôre dem.

I stedet blir ungene med på havet, der maten er. Det er altså en fornuftig – om enn veldig spektakulær – overlevelsesstrategi.

– Vi har undret oss veldig lenge over denne spesielle atferden. Det ser ikke ut til at det er en evolusjonær fordel ved å kaste seg ut fra den høyden. Men studien vår bidrar til å forstå hvorfor det likevel gir mening, forteller seniorforsker Morten Frederiksen fra Aarhus Universitet i Danmark.

Den nye studien er nylig publisert i tidsskriftet The American Naturalist. 

En ukjent del av lomvienes liv

Tone Kristin Reiertsen er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), der hun blant annet arbeider med lomvier og andre havfugler.

Hun har ikke deltatt i den nye studien, men hun har lest den og synes den er spennende. Hun mener den bidrar til ny kunnskap omkring en del av lomvienes liv som forskere hittil bare har visst veldig lite om.

Reiertsen forteller at den nye studien åpner et vindu inn i en del av lomvienes liv som det ikke har vært mulig å studere før.

– Vi har veldig lite kunnskap om hva som skjer i lomviens liv fra den forlater redet til den kommer tilbake til yngleområdet tre til fire år senere. Årsaken er at fuglene lever hele livet ute på havet. Spesielt hannene og ungene er sårbare når de drar gjennom områder med oljeboring og shipping. Det kan påvirke hele befolkningen av lomvier. Den nye studien gir mer kunnskap om denne perioden i lomvienes liv, sier Reiertsen.

• Les også: Papegøyer blir lekne av lekelyder

Er ikke som andre fugler

De fleste andre fuglene bruker én av to strategier. Enten blir ungene i redet til de er fullt utvokste og kan fly selv. Eller så følger de etter moren like etter at de er klekket, som hos ender og høns.

Lomviungenes stup, der noen treffer fjellveggen på veien før de til slutt lander i havet og svømmer vekk, er dermed unik.

– Det er veldig usedvanlig atferd. Ungene kan ikke klare seg selv. De kan ikke fly, de kan ikke finne mat, og rovdyr som måker og rever ser dem som en lekker munnfull. Hvorfor holder de seg ikke i det trygge redet? Det er spørsmålet vi har stilt oss lenge, sier Morten Frederiksen. 

• Les også: Gjenoppretting av våtmarksområde ga rekordrask evolusjon

Sparer energi ved å fôre ungene på havet

For å svare på spørsmålet satte Frederiksen og hans kolleger små apparater på 14 voksne lomvier, slik at forskerne kunne se hvordan fuglene oppfører seg før og etter at ungene kaster seg ut fra redet.

De små senderne, som kalles for dataloggere, registrerer blant annet trykk, temperatur og posisjon.

Det vil si at forskerne kan registrere hver gang en lomvi dykker ned i havet for å finne mat, og hvor det skjer.

Dermed kunne de se at hannene gjør mange flere dykk etter at ungene har forlatt redet.

– Når ungene først forlater redet, er det opp til hannen å fôre dem. Hunnen blir igjen i kolonien og parer seg med andre hanner og passer på redeplassen. Siden ungene nå befinner seg på havet, må ikke hannene lenger fly tilbake til kolonien for å fôre dem, og de kan derfor hente mye mer mat. Dessuten flyr ikke lomvier så godt. Vi pleier å spøke med at de bare flyr marginalt bedre enn pingviner, så det krever veldig mye energi for dem å frakte mat til redet, sier Frederiksen.  

• Les også: Sebrastriper på fly skremmer fugler fra å kollidere

Hannene må bli hos ungene

Forskerne kunne også se at hannene ofte må fange mat i områder som ikke er like rike på skalldyr og små fisker som de stedene der hunnene holder til.

Årsaken er at hannene blir hos ungene og fanger maten der de er, mens hunnene kan velge de beste områdene å fange mat i.

Likevel kan hannene samle mer mat i disse områdene enn før ungene forlot redet. Det kunne forskerne regne seg frem til ved å se på en gjennomsnittlig fangst ved et dykk og energikostnaden ved å bringe maten opp i fjellveggen.

– På den måten gir det likevel mening at ungene, til tross for risikoen, forlater redet. Vi kan også se at det, bortsett fra i selve fallet, ikke dør mange unger i perioden etter at de forlater redet. Hannene er flinke til å passe på dem, sier Frederiksen.

Frederiksen forteller også at hannene feller sine egne svingfjær når ungene har forlatt redet. Uten disse fjærene kan ikke lomviene fly, noe som betyr at hannene må bli i de områdene hvor ungene er.    

• Les også: Forskere oppklarer mysterium bak 30 år gammelt fugleegg

Kan kanskje forklare tilbakegang 

Selv om det finnes mellom tre og fire millioner lomvier på verdensplan, er bestanden i tilbakegang, og kunnskap omkring atferden kan være med på å avdekke årsaken til dette.

Derfor har Morten Frederiksen og hans kolleger sjøsatt et nytt forskningsprosjekt.

De vil undersøke lomvienes atferd resten av året for å finne årsakene til at bestanden går tilbake.

– Det kan være at de har problemer med å finne mat der, eller noe i den retningen. Det skal vi avdekke nå, sier Frederiksen.

Referanse:

Kyle H. Elliott mfl: Variation in Growth Drives the Duration of Parental Care: A Test of Ydenberg’s Model, American Naturalist (2017), DOI: 10.1086/691097. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.