Is-Simar er lite og ligger idyllisk til innerst i St. Paul's Bay. På 80-tallet ble området delvis brukt som søppelplass, men nå er det kanaler, øyer og et yrende fugleliv her. (Foto: BirdLife Malta)

Gjenoppretting av våtmarksområde ga rekordrask evolusjon

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

I løpet av de siste 25 årene ble et nettverk av dammer, kanaler og øyer gjenopprettet og hundrevis av trær plantet for å kunne gjenskape en fungerende våtmark i Is-Simar naturreservat på Malta.

Arbeidet startet i 1992 og i dag har reservatet, som er på størrelse med en fotballbane, fått tilbake et yrende dyreliv.

På denne korte tiden har Fabrice Eroukhmanoff og Camilla Lo Cascio Sætre ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo observert rekolonisering og evolusjonære tilpasninger hos spurvefuglen rørsanger (Acrocephalus scirpaceus), som ankom reservatet i 1996.

På grunn av et varmere klima har rørsangeren blitt mindre og den får flere unger enn før. Sætre forteller at tilpasningene stemmer overens med den såkalte Bergmanns regel.

Den sier at innenfor samme art av jevnvarme organismer vil enkeltindivider få lavere kroppsmasse i varme omgivelser og større kroppsmasse i kalde omgivelser. Denne forandringen er årsaken til høyere reproduktiv suksess fordi organismen kan bruke mer energi til reproduksjon fremfor temperaturregulering.

Trolig genetisk tilpasning

Rørsangerne i Is-Simar har tilpasset seg et varmere klima og blitt mindre. Enkelt sagt får de dermed også flere unger. (Foto: C. Coleiro)

Forskerne er overrasket over tempoet på denne tilpasningen, da de fleste av oss vanligvis antar at evolusjonære tilpasninger som dette tar hundrevis, om ikke tusenvis, av år.

Eroukhmanoff forklarer at dataene fra studien deres ikke kan forklares med plastisitet, det vil si hurtig ikke-genetisk tilpasning. 

– Den mest sannsynlige forklaringen er at det har skjedd en genetisk tilpasning, altså evolusjonære prosesser, sier Eroukhmanoff.

– For at evolusjon skal skje, må det være et seleksjonspress til stede i populasjonen. Vi så at kroppsmassen til rørsangerne var koblet sammen med overlevelse. Dermed var premissene for evolusjon til stede, forteller Sætre.

Bevaring og restaurering er avgjørende

Forskerne understreker at restaurering, bevaring og overvåking av naturområder er viktig for at en art skal bosette seg i et nytt område. 

– Grunnlaget for at artene skal rekolonisere et habitat, er selvsagt at nødvendige ressurser er til stede. Dersom ikke dette området var blitt bevart og restaurert, hadde ikke rørsangeren eller andre arter hatt mulighet til å bosette seg her, forteller forskerne.

Deretter er det viktig med stor genetisk variasjon som seleksjon kan virke på, noe denne populasjonen hadde.

Eroukhmanoff og Sætre forteller også at denne studien viser at selv småskala bevaringsprosjekter kan spille en stor rolle. Et område på størrelse med en fotballbane kan være stort nok for flere titalls organismer.

Aktuelt også i Norge

CEES-forskerne: Kjetil Lysne Voje (t.v.), Camilla Lo Cascio Sætre, Glenn-Peter Sætre og Fabrice Eroukhmanoff. (Foto: CEES)

Også her i Norge er bevaring av våtmarksområder et svært aktuelt tema. I 2016 ble en omfattende restaureringsplan iverksatt i regi av Miljødirektoratet og Landsbruksdirektoratet. Det er i 2017 bevilget over 26 millioner kroner til restaurering av våtmark i Norge.

Den planlagte restaureringen skal bidra til å oppfylle regjeringens målsettinger om reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedring i økologisk tilstand, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

Seniorrådgiver Kjell Tore Hansen i Miljødirektoratet sier at all ny kunnskap om bevaring av våtmark er viktig og understreker betydningen av dokumentasjon samt overvåking for en langsiktig forvaltning av naturområder.

– Vi skal jobbe kunnskapsbasert med tanke på de beslutninger som skal gjøres og at de skal være så faglig forankret som mulig, sier Hansen.

Viktig for økosystemet

Våtmarksområder er viktige leveområder for en rekke arter og bidrar med viktige økosystemtjenester. Myr med dype torvlag er den våtmarkstypen som lagrer mest karbon, men grøfting fører til uttørking og nedbryting av torv, og dermed økte CO2-utslipp.

Miljødirektoratet antar at den planlagte restaureringen vil føre til stor bedring i våtmarkenes tilstand. Hansen sier at målet er å sørge for at restaurerte områder får igjen sin funksjon som et intakt og funksjonelt økosystem.

Referanser:

Lo Cascio Sætre, C. (m.fl): Rapid adaptive phenotypic change following colonization of a newly restored habitat. Nature Communications. (2017), 8, 14159.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2017): Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020).

Powered by Labrador CMS