Den norske etterretningstjenesten har nylig pekt på internasjonal terrorisme som en av de tre alvorligste trusselområdene for Norge.

Bør vi her i Norge være redd for terrorisme?

Ja, på sett og vis bør vi det. Terrorisme er jo en trussel mot liv og legeme. Men det er mange andre ting som også er en trussel mot liv og legeme, sier professor Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI. Han har nylig utgitt en bok som tar for seg terrorismens historie gjennom 150 år.

• Les også: Derfor terroriserer IS Europa

Verre trusler enn terror

Selv om terror kan være en trussel for den enkeltes liv og legeme, er terrorisme sjelden eller aldri noen trussel mot stat og styresett, understreker Sitter.

Her kan du se Sitter forklare argumentet nærmere:

– Det er flere andre trusler mot stat og styresett som er mer alvorlig enn terrorisme i Norge og resten av Europa i dag, fremholder terrorforskeren.

– Hvilke trusler tenker du på da?

– For det første hersker det stor geopolitisk usikkerhet. Det så vi ikke minst da Russland gikk inn og annekterte Krim-halvøya. For det andre er EU i krise. Og så har USAs nyvalgte president, Donald Trump, sådd tvil om NATOs evne til å forsvare sine medlemsland.

– Hva er egentlig terrorisme?

– Kjerneelementet i terrorisme er at det innebærer vold mot sivile for politiske formål. Fellesnevneren i nesten alle terrorangrep er at det er et forsøk på å skape frykt. Terrorisme er med andre ord en form for propaganda; væpnet propaganda.

• Les også: Seks av ti Oslo-ungdommer mener Vesten er i krig med islam

Lykkes med å provosere

– Terroristene kan vel ikke for alvor tro at de kan vinne militært over stater?

– Nei. Nesten ingen terrorgrupper tror at de kan beseire staten militært. De forsøker å provosere frem en overreaksjon, slik at staten bruker statens styrke mot seg selv. Gjennom overreaksjoner fra staten, ønsker de å vinne økt støtte i befolkningen.

– Det kan jo se ut som om terroristene ofte lykkes godt med å fremprovosere kraftige reaksjoner?

– Når de lykkes så ofte, kan det skyldes at politiske ledere har behov for å vise handlekraft etter et terrorangrep. Det oppstår en spenning mellom det å gjøre noe raskt; og det å gjøre noe fornuftig. Å gjøre noe raskt er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre noe fornuftig, understreker BI-professoren.

Nye tiltak gjennomført rett etter et attentat er nesten per definisjon lite gjennomtenkte, og de kan være vanskelige å oppheve i etterkant, advarer han.

• Les også: Konflikt starter i utilgjengelege område

Farligere terrorister?

– Hva er det som har fått USA og Frankrike til å erklære krig mot terror?

– USA’s president George W. Bush og Frankrikes president François Hollande har forstått islamistisk terror, fra Al-Qaida og IS, som en ny og mer alvorlig trissel mot USA og Europa enn tidligere terrorister. Det er bakgrunnen for at de erklærte krig mot terror.

– Har de rett i det? Er Al-Qaida og IS farligere enn sine forgjengere i terrorhistorien?

– Det kommer an på hvilken av terrorgruppenes strategier man tolker som den viktigste delen av trusselbildet.

Tre terror-strategier

Nick Sitter har identifisert tre ulike hovedstrategier for de islamistiske terrorgruppene:

1. Al-Qaidas første strategi var å angripe USA på hjemmebane. Det gjorde de 11. september 2001. Dette var nytt når det gjelder omfanget og antall ofre, men det var ikke første gang en ikke-vestlig terrorgruppe har angrepet en vestlig stat hjemme.
2. Al-Qaidas andre strategi er å oppfordre til soloterrorisme, eller «ensom ulv»-terrorisme, i Europa og USA. Dette er heller ikke noe nytt, og det er ikke en direkte trussel mot staten. Det kan best bekjempes med ordinær innsats fra politi og etterretning.
3. Det er bare Al-Qaida og ISILs tredje strategi; å oppfordre til borgerkrig lokalt, som virkelig utgjør en trussel mot staten. Men det gjør det neppe i Europa. Selv ikke i Paris eller Brussel.

I sin tiltredelsestale i mars 1933, sa Franklin Roosevelt at «det eneste vi har å frykte, er frykten selv».

– USAs 32. president snakket riktignok ikke om terrorisme. Sitatet er likevel et godt råd til den nyinnsatte 45. presidenten, Donald Trump. Det er mer effektivt å finne gode, langsiktige tiltak enn å vise handlekraft, avslutter Nick Sitter.

Referanse:

Sitter, N. (2017): Terrorismens historie. Attentat og terrorbekjempelse fra Tsar Aleksander II til ISIL. Dreyers forlag. (Sammendrag)