IS slåss mot vesten fordi de de vil hevne seg og straffe oss, men også for å gi oss ekte frihet i dette livet og frelse i livet etter døden. De vil fri oss fra slavisk å følge våre innfall og lyster og redde oss ut av vantroens mørke.

Derfor terroriserer IS Europa

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

7.1 2017 04:00

I Norge er faren for terror lav sammenlignet med en del andre land i Europa. Norge er ikke et prioritert mål for hverken IS eller al-Qaida, men organisasjonene anser Norge som et legitimt mål, hevder sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde i NRK.

Etterretningssjefen sier videre at trussel mot norske mål vil øke hvis IS og al-Qaida innlemmer Norge i sine erklæringer.

Men hvorfor setter IS noen land på sine lister over prioriterte mål? Spørsmålet er viktig med hensyn til å bekjempe ekstremisme, terrorisme og radikalisering, nasjonalt og internasjonalt.

Hva sier IS selv?

La oss derfor se litt på hva IS selv sier. Ikke for å la oss forlede av deres hatretorikk, men for å få en bedre situasjonsforståelse. Det kan vi få ved å lese noen av deres tidsskrifter, for eksempel Dabiq, med et kritisk og åpent blikk.

I siste nummer av Dabiq, kan vi lese en artikkel der IS selv forklarer hvorfor de angriper Europa. Her skriver forfatteren av artikkelen at angrepene ikke er meningsløse terrorhandlinger, slik det ofte hevdes i vestlige medier. Tvert imot mener IS å ha gode grunner for å angripe Europa, hevder skribenten.

Argumentasjonen i artikkelen er utpreget hatretorisk. Teksten er åpenbart ikke bare skrevet for å gi en nøktern forklaring på angrepene mot vesten. Hensikten er også å vekke og styrke lesernes negative følelser overfor folk i Vesten, og på det settet motivere og inspirere til flere angrep.

Seks grunner til å angripe vestlige mål

I artikkelen ramser forfatteren av artikkelen opp seks grunner til at IS angriper vestlige mål. Punktene under er en forkortet norsk versjon:

  1. Først og fremst fører IS krig mot oss fordi vi er ikke-troende og fordi vi er involverte i all slags djevelske handlinger. Det er en plikt å føre krig mot slike som oss.
     
  2. Vi er sekulære, liberale samfunn som tillater alt Gud har forbudt, mens vi forbyr alt han har tillatt. Den sekulære liberalismen har fått oss til å tillate alkohol, narkotika, utroskap, gambling og åger. Videre har liberalismen fått oss til å oppmuntre folk til å latterliggjøre dem som tar avstand fra disse skitne syndene og lastene. IS fører krig mot oss for å beskytte menneskeheten. De vil hindre oss i å spre vår vantro, vår avvikende livsstil og våre perverterte liberale verdier.
     
  3. IS hater oss fordi vi ikke tror på herren og skaperen, fordi vi insisterer på at universet ble til ved en tilfeldighet, og fordi vi ikke tror på dommedag. Dette til tross for at folk hver eneste dag selv kan se forbløffende tegn på Guds skaperverk.
     
  4. All den tid vi fortsetter å håne deres tro, fornærme Guds profeter, brenne koranen og spre usannheter om Sharia vil de fortsette å gjøre gjengjeld. Ikke med slagord og plakater, men med kuler og kniver.
     
  5. IS hater våre droner og jagerfly som bomber, dreper og lemlester deres folk. De hater våre allierte i muslimske land som undertrykker, torturerer og fører krig mot enhver som kaller til sannheten. IS vil hevne de utallige muslimene som har lidd under våre handlinger. De sloss mot oss for å få oss til å slutte å drepe deres menn, kvinner og barn og for å frigjøre dem vi fengsler og torturerer.
     
  6. IS fører krig mot oss fordi vi har invadert deres land, og de sloss mot oss for å drive oss ut, skriver skribenten i dette siste punktet i artikkelen.

Fiendens vantro er viktigst

Artikkelen avslutter med noen oppsummerende betraktninger rundt hva det er som motiverer IS sitt hat. Hovedårsaken er punkt 1 i listen. Det handler om fiendens vantro. Om vesten slutter å bombe dem, fengsle dem og torturere dem, og om vesten slutter å tilrive seg landene deres, så vil de slutte å angripe oss. De vil imidlertid ikke slutte å hate oss.

Videre er det, ifølge skribenten, viktig å forstå at IS ikke bare sloss mot vesten fordi de de vil hevne seg og straffe oss, men også for å gi oss ekte frihet i dette livet og frelse i livet etter døden. De vil fri oss fra slavisk å følge våre innfall og lyster og redde oss ut av vantroens mørke.

Artikkelen jeg nettopp har referert fra, har altså to anliggender. Det ene er å forklare hvorfor IS angriper vesten. Det andre er å spre IS sin hatretorikk for å umenneskeliggjøre deres fiender, slik at det kan bli lettere å gjennomføre angrep mot dem.

Fiendebildene er derfor tegnet på en slik måte at folk i vesten ikke fremstår som like mye mennesker som andre. Vi er ikke like verdige og fortjener hat, vold og terror. I Dabiq er det mange slike hatretoriske eksempler. Det påstås at folk i vesten fører et korstog for å utrydde islam og muslimene, at vi har perverterte verdier og en avvikende livsstil. Hovedbudskapet i denne hatretorikken synes å være at det derfor best å utrydde oss og alt vi står for. 

Et snev av sannhet

Noe av problemet med hatretorikken er at det alltid er et snev av sannhet i den. Det er dette snevet av sannhet i kombinasjon med sterke appeller til negative følelser som gjør hatretorikken potensielt overbevisende, virksom og farlig.

Det er riktig at land i vesten kan kritiseres for en god del handlinger i muslimske land, som for eksempel samarbeid med den syriske presidenten, Bashar al-Assad, og for å ha sett igjennom fingrene med tortur og annen vold. Det stemmer at narkotika og alkohol er et alvorlig samfunnsproblem.

Men det er ikke riktig at vi ikke bryr oss om det syriske folks lidelser. Det er heller ikke riktig at vi ikke ser de problemene alkohol og narkotika medfører. Hatretorikken undergraver likheter og fremhever virkelighetsfjerne forskjeller.

En kritisk lesning av tidsskriftene til IS kan gi innsikt i deres verdenssyn og kunnskap om den hatretorikken som råder blant ekstreme islamister. Dette er nyttig kunnskap når vi skal motvirke ekstremisme og terrorisme nasjonalt og internasjonalt. Det vil være nytteløst å bekjempe fenomener vi ikke forstår.

Anne Birgitta Nilsen har skrevet boka Hatprat.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.