Nede i en kjeller på Kjeller er det isende kaldt. Mye kaldere enn en vinterdag på jorda, faktisk minus 125 grader celsius.

Plutselig svinger temperaturen 235 grader opp. Det blir like varmt som det i teorien kan bli nær energikilden til et kjøretøy som er laget for å kjøre for seg selv på fremmede planeter. 

Temperaturen svinger inne i et klimakammer. Det er en maskin som ser ut som et stort kjøleskap med blå dør.

Inne i maskinen er det et rom med plass til utstyret som forskerne ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tester: en signalkabel som er loddet til et kretskort.

Dette skal være en del av radarinstrumentet Rimfax, som skal reise drøyt 60 millioner kilometer gjennom vårt solsystem, over til neste planet.

• Les også: Permafrosten på Svalbard varmes opp raskere enn noen gang

Hva skjuler seg på Mars?

På Marsk skal Rimfax utforske hva som skjuler seg under overflaten. Den får plass om bord på Nasas Mars 2020-rover. Det er et kjøretøy med spesialiserte instrumenter som skal finne ut om det har vært liv på planeten.

FFIs Rimfax er ett av sju instrumenter som skal om bord på roveren. Det er det eneste norske bidraget til Nasas Mars-ekspedisjon.

Rimfax er en georadar. FFI utviklet egentlig georadarer for at Forsvaret skulle kunne se gjennom vegger og ned i bakken. Denne teknologien kan brukes til å identifisere mulige eksplosiver og nedgravde miner, til arkeologi og til å forske på snøskred.

På Mars skal romversjonen Rimfax se ned i bakken og undersøke geologien flere meter under overflaten.

Før radaren er klar for romferd, må den gjennom mange tester. Den har allerede vært testet under kalde forhold på en snøscooterslede på Svalbard.

Se forskere teste utstyr som skal til Mars i klimakammeret:

FFI from Forsvarets forskningsinstitutt on Vimeo.

• Les også: Til Svalbard for å finne liv på Mars

Ingen tilfeldigheter med Nasa

Nasa sender roveren til Mars i 2020 hvis alt går etter planen. Planen er rigid. Den må forskerne følge til punkt og prikke hvis deres radar skal bli godkjent. De samarbeider tett med Nasa for å få det til.

– Vi har en sjekkliste på nesten 300 punkter som vi må følge, sjekke og krysse av dersom ting ikke er som de skal i klimakammertesten, sier sjefsforsker Tor Berger, og blar gjennom listen.

Han står nede i kjelleren foran kammeret og forklarer hva som har skjedd der inne de siste tolv timene.

– Den har stått i to timer på minus 125 grader og gått opp til 110 grader og stått der i to timer, og slik har den endret temperatur tre ganger. Underveis har vi målt hvordan loddingen virker under de ekstreme temperaturene.

• Les også: Norsk instrument skal være med på neste Mars-rover

En lang vei å teste

Nå skal forskerne måle på laben og se etter ytre skader eller kondensering. De skal ta bilder og se om alt fungerer som det bør. Loddingen de undersøker, må gjennom så mange tester fordi det er første gangen FFI lager en lodding som skal sendes ut i rommet.

Forskerne må være helt sikre på at den tåler mange døgn i det ekstreme klimaet på Mars. De må også vite at den tåler g-kreftene i akselerasjonen den utsettes for under utskyting og at den tåler sjokket den får når den lander.

Disse klimakammertestene av loddingen er et første steg i en lang serie med uttestinger. En testmodell av radaren må gjennom temperatursvingninger, sjokk og vibrasjoner. Da blir den virkelig utsatt for verdensrommets ekstreme støt, risting, temperaturvariasjoner og andre ubehageligheter.

Deretter skal den virkelige radaren, som kalles flight model, testes på nytt før den endelig får reise ut i verdensrommet i 2020.

Referanse:

Tor Berger m. fl.: RIMFAX: A GPR for the Mars 2020 rover mission IEEE. IWAGPR, juli 2015. Doi: 10.1109/IWAGPR.2015.7292690 Sammendrag.