På denne roveren kommer vi til å finne RIMFAX (Radar Imager for Mars' Subsurface Exploration) – en radar som er utvikla av Forsvarets forskningsinstitutt.
– En stor ære
NASA offentliggjorde igår de sju instrumentene som skal være med roveren til Mars. De sju er utvalgt blant 58 instrumenter som har blitt foreslått av forskere og ingeniører verden over.
Ett av de sju instrumentene er norskutvikla RIMFAX - en georadar som skal sørge for data på den geologiske strukturen som ligger under overflata på Den røde planet.
Målet er å finne steder hvor det har vært vann på planeten, og NASA-forsker Michael Meyer sa på gårsdagens pressekonferanse at RIMFAX vil gjøre det mulig å for første gang i historien se under bakkenivå på Mars.
– Dette er en stor ære for FFI. Dette gir en pekepinn på den enorme internasjonale interessen for utforsking av Mars, sier John-Mikal Størdal, administrerende direktør i FFI, til NRK.no.
Han forteller at dette er et rent FFI-prosjekt uten noen form for outsourcing, og betegner det hele som uhyre spennende. Den skal bygges ved FFI på Kjeller, og det norske firmaet COMROD skal utvikle antenneprototypen.
– Dette viser at radarteknologien vi utvikler ved FFI er i verdensklasse.
Sånn så det ut da Curiosity landa:
– Skal løse flere Mars-mysterier
– I dag tar vi nok et viktig skritt på veien mot Mars, sier NASAs administrerende direktør Charles Bolden.
Han kaller Curiosity-landinga et ikonisk eksempel på rovere legger grunnlaget for at mennesker etter hvert kan utforske Mars.
– Mars 2020-roveren, som er spekka med avanserte instrumenter, bærer bud om at vi skal løse flere Mars-mysterier gjennom å analysere planetens geologiske historie, sier NASA-astronaut og sjef for Science Mission Directorate i pressemeldingen.
NASA påpeker at roveren også vil hjelpe oss med ny kunnskap om hvordan mennesker i framtida kan nyttigjøre seg av naturressurser på Mars-overflata.
Annonse
– Dette prosjektet vil være et nytt skritt på veien i jakta på liv i universet, og vil også gi oss muligheten til å forbedre våre muligheter til å utforske verdensrommet.
– Veldig morsomt
Det er Svein-Erik Hamran ved FFI som er hovedarkitekten bak RIMFAX, han skal lede både den vitenskapelige prosessen og selve utviklinga.
Han har med seg ei arbeidsgruppe bestående av to nordmenn, tre amerikanere og en kanadier.
– Dette er veldig morsomt. Det ligger masse jobb bak prosjektforslaget, og vi ser fram til å komme i gang, sier Hamran i en pressemelding fra FFI.
Han forklarer at de seks første månedene går med til å finne ut hvordan instrumentet skal skrus fast på romsonden.
– Så starter selve byggingen, trolig tidlig neste år. Og i 2020 skal den altså skytes opp, hvis alt går etter planen.
– Julekvelden ganger ti
Geolog Hans Amundsen forklarer til NRK at bakkeradaren fungere på samme måte som en flyradar – den sender radiobølger ned i bakken, som plukkes opp og leses på vei tilbake.
– På den måten kan man lese strukturer, lagdeling og egenskaper ganske langt ned under bakkenivå. 500 meter, kanskje mer.
Like under overflata er oppløsninga på centimeterskala, men den blir dårligere etter hvert som man kommer lenger ned.
Annonse
Amundsen forteller at det er viktig med geologisk kontekst – å forstå geologien man henter prøvene fra.
–Kraterkanter og kløfter gjør at vi har en viss peiling på hva som befinner seg under overflata, men vi har aldri sett det.
Amundsen skal være med på å tolke data når den tid kommer, og vil gi innspill til de som bygger instrumentet i prosessen som snart skal starte. Han legger ikke skjul på at det er stas at vi har fått et norsk prosjekt med til Mars.
– Dette er julekvelden ganger ti. Selvfølgelig kjempestas for oss som er med på det, og særlig for FFI, men også for Norge.
– Imponerende
– Det er virkelig imponerende av det norsk-ledede teamet. Gratulerer med å bli valgt til å være med på NASAs neste Mars-rover, sier Pål Brekke, leder for Norsk Romsenter, til NRK.no.
Han forteller at Norsk Romsenter støtter RIMFAX-prosjektet med nasjonale følgemidler, og at de håper å involvere norsk romindustri i byggeprosessen.
– Det er hyggelig å se at den satsingen på geo-radarteknologi ved FFI de senere årene fører Norge helt til Mars.