Longyearbyen ligger utsatt til for ras som følge av ekstremvær. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)
Longyearbyen ligger utsatt til for ras som følge av ekstremvær. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Satellittbilder avslører mange nye ras på Svalbard

Regn og mildvær den siste tiden har utløst massevis av ras på Svalbard, viser rykende ferske satellittbilder.

Published

Høsten har vært svært mild og regnfull på Svalbard. Og det har fått konsekvenser for den sårbare naturen der.

I oktober gikk det flere ras, blant annet et jordras i utkanten av Longyearbyen. Det fløt ut i en vei og folk måtte evakueres. Det unormalt milde og våte været har fortsatt utover i november.

Det kan være vanskelig å avdekke rasene, fordi det nå er mørketid på Svalbard. Det er her radarsatelittbildene kommer inn. De ferske bildene tyder på at det har gått mange ras også i november, flere enn forskerne visste om.

Folk på Svalbard har ikke oppdaget dem, fordi bebyggelsen ikke ble rammet.

Satelitter som er i mørketiden

Nye og avanserte radarsatellitter som Sentinel-1 fra EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) tar bilder hver sjette dag. De fanger opp hendelser på bakken til tross for mørketid eller skydekke – når optiske satellitter er blinde.

Forskerne Bernd Etzelmüller og Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har studert disse bildene.

– De viser at det har gått massevis av ras ulike steder på Svalbard, slår Etzelmüller fast.

Kääb, som behandlet radarbildene, kan peke ut over 50 rastilfeller bare i området mellom Longyearbyen og Barentsburg.

Bernd Etzelmüller forklarer satellittbildene som avslører nye ras på Svalbard de seneste dagene. Han og kollega Andreas Max Kääb påpeker viktigheten av å investere videre i slike satellitter for å kunne overvåke Svalbard. (Foto: Gunhild M. Haugnes / UiO)
Bernd Etzelmüller forklarer satellittbildene som avslører nye ras på Svalbard de seneste dagene. Han og kollega Andreas Max Kääb påpeker viktigheten av å investere videre i slike satellitter for å kunne overvåke Svalbard. (Foto: Gunhild M. Haugnes / UiO)

Snø-, sørpe- og jordras

Hva slags type ras det dreier seg om, er vanskelig å lese ut av bildene.

– Men trolig er det en blanding av snø-, sørpe og jordras. Uansett er det dramatisk hvis det rammer bebodde steder på Svalbard. Radarbildene fungerer helt annerledes enn vanlige optiske bilder og er spesielt sensitive når fuktigheten og overflaten på bakken endrer seg, forklarer Kääb.

Forskerne mener det er oppsiktsvekkende at det går så mange ras etter en slik periode med nedbør.

– Det viser at det er en stor ubalanse i systemet. Vi vet fra før at Svalbard-naturen er sårbar, noe dette bekrefter, sier de.

Eztelmüller mener slike data kan spille en viktig rolle når det gjelder å forberede seg på flere lignende hendelser i tiden framover.

– Dette er ekstreme værhendelser som vi trolig vil se mer av i fremtiden. Det vil kreve en helt annen beredskap enn vi har i dag, spesielt i de bebodde stedene av Svalbard, påpeker han.

Noen av skredene som er synlig på radarbildene fra november 2016. Skredsteder er markert med gule stjerner. I bakgrunnen et optisk satellittbilde fra  Sentinel-2. (Foto: Copernicus / ESA)
Noen av skredene som er synlig på radarbildene fra november 2016. Skredsteder er markert med gule stjerner. I bakgrunnen et optisk satellittbilde fra Sentinel-2. (Foto: Copernicus / ESA)

Reagerer på kutt i statsbudsjettet

Kääb påpeker hvor viktig det er for beredskapen at forskerne får tilgang til avanserte satellittbilder og at det blir gitt støtte til utvikling av metoder for å bruke bildene.

Derfor er han svært opprørt over at det i forslaget til statsbudsjett for 2017 ligger an til et kutt på 75 prosent i satsingen på de frivillige programmene i ESA som spesielt støtter analyser av jordobservasjon.

– Tilgang til satellittbilder og utvikling av moderne analysemetoder er avgjørende for at vi skal kunne avdekke hva som skjer med naturen som følge av ekstremvær. Derfor er det viktigere enn noen gang at myndighetene satser tungt på romteknologi, sier Kääb.

Et utvalg av skred er markert med sirkler. (Foto: Copernicus / ESA)
Et utvalg av skred er markert med sirkler. (Foto: Copernicus / ESA)