Det ble produsert strøm da de to store pongtongene på Wave Stars testanlegg ved Hanstholm beveget seg opp og ned i vannet. (Foto: S.N. Swiatecki)
Spør en forsker: Hvor blir det av bølgeenergien?
Alle som har badet i havet, vet at det er mye energi i bølgene. Men hvorfor gjøres det ikke mer for å tappe denne fornybare energien? Vi får svar fra en bølgekraftforsker.
HenrikBendixjournalist videnskab.dk
Publisert
Vannkraft
Bare 0,1 prosent av den danske strømproduksjonen kommer fra vann. Det er imidlertid ikke bølgekraft, men elektrisitet fra små vannkraftverk som utnytter nivåforskjeller fra oppdemmede sjøer.
Bølgene ruller ubønnhørlig inn mot kystene, og også på det åpne hav er vannet i evig bevegelse. Den energien som er bundet i bølgenes bevegelser, bør kunne hentes ut og forvandles til elektrisitet.
Men det er ikke mye vi hører om denne uuttømmelige energikilden, og det har fått en leser til å spørre:
«Jeg har gått en tur ved det brusende Vesterhavet og tenkt at det må ligge uante mengder av «naturlig» energi i brenningen. Jeg har hørt om bølgeenergi, men det har visst fortsatt ikke blitt vanlig. Hvorfor ikke?»
Leseren tenker seg også at bølgeenergianlegg kan brukes til å sikre et sårbart kystlandskap: «Vil vi noensinne se kysten dekket av generatorer? Og vil de fjerne bølgenes angrep på hytter ved sjøen?»
Mange danske prosjekter er i gang
Vi sender spørsmålene videre til Jens Peder Kofoed, som er førsteamanuensis ved Aalborg Universitet i Danmark, der han leder Forskningsgruppen for Bølgeenergi ved Institut for Byggeri og Anlæg. Han er også medforfatter for en ny bok om bølgeenergi, og han forteller gjerne hvordan det står til med bølgekraft i Danmark:
– Det skjer en hel masse – men det finnes problemer. I Danmark har det gjennom de siste 15–20 år vært økende aktivitet, i hvert fall inntil for et par år siden. Det har vært en del små selskaper som har utviklet teknologi til bølgekraft, men de har typisk støtt på problemer når de skulle finansiere større anlegg som skulle ut til havs.
Bølgeanlegg som dette fra Weptos kan forvandle bølgenes energi til elektrisk energi. (Foto: Weptos)
Det er ikke ideer som mangler. Bare i Danmark finnes det ifølge Energy-Supply.dk ti danske prosjekter for bølgeenergi. Som eksempler nevner Kofoed to danske selskaper:
– Weptos holder på å etablere et fullt funksjonelt anlegg til havs. Det blir sannsynligvis lagt ut i Lillebælt i løpet av et halvt år. Det fanger inn bølgeenergien på en effektiv måte, og det kan justeres i forhold til størrelsen på bølgene. Det kan tåle store bølger.
Men prosjektene kommer sjelden særlig langt før ildsjelene går tom for penger. Det er mange prosjekter som enten er droppet eller lagt tilbake i skuffen – prosjekter som det var store forhåpninger til.
Det gjelder for eksempel det ambisiøse Wave Star, der store pongtonger beveget seg opp og ned i takt med bølgene og på den måten tappet dem for energi. Etter noen års utprøving ble et stort testanlegg ved Hanstholm skrotet sommeren 2016, og tross EU-støtte på 20 millioner euro var det ikke nok til et større anlegg.
– Testanlegget viste at teknologien virker, men det var ganske dyrt. Neste skritt skulle være et demonstrasjonsanlegg, men de klarte ikke å skaffe finansiering fra privat side, forteller Kofoed.
– Det er vanskelig å skaffe penger, og det er dyrt å få de første erfaringene med et bølgeenergianlegg.
Andre former for fornybar energi har blitt billigere, og bølgeenergi får dermed problemer med å konkurrere, spesielt fordi teknologien er mindre moden. I tillegg er det vanskelig å få tilskudd til forsøk med bølgeenergi.
De mange ulike teknologiene innen bølgekraft spiller også en rolle, mener Jens Peder Kofoed:
– Det er ikke som med vindenergi, der det er enighet om at en trevinget vindmølle på en horisontal akse fungerer best. Med bølgeenergi er det mange flere teknologier i bildet, og det innebærer at investorer ikke helt vet hva de skal satse på. Det er vanskelig å få oversikten.
Bølgeenergi er nemlig ikke bare bølgeenergi. Det finnes mange måter å tappe energien i bølgene. Den mest utbredte metoden er flytende strukturer som settes i bevegelse av bølgene, og som på en eller annen måte er forbundet med en generator som forvandler bevegelsesenergien til strøm.
Men det finnes også anlegg basert på en vannsøyle som svinger opp og ned i takt med bølgene og setter i gang en luftstrøm som driver en turbin.
Dessuten finnes det såkalte overskyllingsanlegg som danske Wave Dragon, der bølgene skyller vann inn i reservoarer, og energien utvinnes når vannet renner tilbake i havet.
Flytende plattformer med både vindmøller og bølgeenergianlegg kan være veien fram. (Foto: Floating Power Plant)
Det finnes også kombinasjoner av de ulike anleggene, så det er nok å velge mellom. Faktisk finnes det også prosjekter som forsøker å kombinere bølgeenergi med vindenergi, for eksempel danske Floating Power Plant, og det er ikke noen dårlig idé, mener Jens Peder Kofoed:
– Det er dyrt med et fast fundament når man kommer ut på dypet, også til vindmøller. Så noen studerer flytende fundamenter, og kombinasjonen av vindmøller og bølgeanlegg gir noen fordeler. Utgiftene til kabelforbindelser og vedlikehold kan deles.
På lang sikt er det realistisk at bølgekraft kan stå for 15 prosent av Danmarks strømforbruk, hvis den nødvendige satsingen kommer. På EU-nivå er det enighet om at bølgeenergi har en rolle å spille. Her kan man fortsatt søke om utviklingspenger.
Annonse
Det kan også gi god mening å satse mer på bølgekraft, både her til lands og internasjonalt. Ifølge Jens Peder Kofoed er det minst tre gode grunner til det:
På verdensplan er energiforbruket størst ute ved kysten, der det bor flest mennesker. Derfor gir det god mening å ha energiproduksjonen der.
Bølger gir ikke energi på samme tidspunkt som vind. Først kommer vinden, deretter kommer bølgene, så kombinasjonen er hensiktsmessig. Det blir en synergieffekt.
Bølgeanlegg påvirker ikke utsikten i samme grad som vindmøllene. De rager ikke så høyt opp.
Duger ikke som kystsikring
Det var en lang forklaring på hvorfor vi fortsatt ikke har sett så mye til bølgekraftanlegg. Poengene er stort sett de samme for andre land. Men hva med leserens poeng om at bølgeanlegg kunne bidra til å sikre kystområdene mot erosjon?
Det er godt tenkt, men dessverre er det ikke like opplagt som det kanskje lyder, sier Kofoed:
– Det er først og fremst stormer som spiser av kystene. Bølgeanlegg vil typisk ikke absorbere energi når bølgene er veldig høye, for kreftene er rett og slett for store. Anleggene ville gå i stykker.
– Men bølgeanlegg kan kanskje bidra til strandoppbygningen under mer normale forhold, sier han.
