Mannen som kanskje kan mest om bølgeforskning her i landet, tror myndighetene stanset denne typen forskning for å bremse miljøvernkampen og konkurransen for de store energiselskapene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor emeritus Johannes Falnes ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er selve nestoren innen norsk bølgeforskning.
Han og kollegaen Kjell Budal tok opp bølgekraftforskning så tidlig som i 1973, og forskningen fikk betydelig støtte av Stortinget sist på 1970-tallet. Falnes er i dag pensjonist og ikke redd for å ta bladet fra munnen.
Stoppet forskningen
"Professor Johannes Falnes mener de store energiselskapene var med på å stoppe bølgeforskningen på 1980-tallet. (Foto: NTNU Info)"
Norge hadde - sammen med Storbritannia - et verdensledende bølgeforskningsmiljø, men etter 1982 ble bevilgningene til forskningen kraftig redusert i begge land. Noe hadde skjedd. Politikerne var plutselig ikke interessert i denne typen forskning.
- Min personlige oppfatning er at regjeringene og nasjonalforsamlingene stoppet støtten etter press fra de store energiselskapene. De var redde for den blesten forskningen kunne gi for miljøvernmotstanden og for den kommersielle konkurransen, mener han.
Som eksempel, referer han fra en bok (David Ross: Power From the Waves. Oxford University Press 1996) som dokumenterer hvordan kraftlobbyen i Storbritannia hindret forskningsstøtte til fornybare energikilder.
Kunne vært eksportnæring
- Jeg tror noe av det samme skjedde her i landet, sier Falnes. Mye gikk tapt med myndighetenes beslutning.
- Hadde man fortsatt satsingen etter 1982 i like stor grad som årene før, mener jeg bestemt at vi i dag ville hatt en stor bølgekraftindustri i Norge.
Norsk teknologi ville kanskje vært ledende, og vi kunne hatt en ny eksportnæring. Nye vannkraftutbygginger ville ikke vært nødvendige, og gasskraftverk ville ikke vært så påtrengende nødvendig for et energitrengende Norge.
Nede i en bølgedal
"Et nytt konsept fra firmaet Wave Energy AS skal uttestes ved NTNUs Vannkraftlaboratorium i 2005. (Illustrasjon: Wave Energy AS)"
Det er svært vanskelig å gjenopplive brakk kompetanse. Miljøet som ble skapt i de gode årene, er spredt for alle vinder. Doktorandene har måttet finne seg andre områder å arbeide på. Etter 1990-årene hadde mesteparten av kompetansen forvitret.
- Det er liten aktivitet i dag. Vi nådde toppen på begynnelsen av 1980-tallet.
20 år for tidlig. I dag er miljøkraft “pop”, med gode muligheter for forskningsstøtte.
Om noen var i tvil: Norges naturgitte forutsetninger stiller de fleste andre energikilder i bunnen av bølgedalen. Faktisk er samlet energipotensial på størrelse med alle norske vassdrag til sammen. Vassdragenes potensial for energiutnyttelse ligger rundt 500 terawattimer, mens bølgepotensialet er rundt 400 TWh per år.
Før vi tar bølgen
Vindenergi er i skuddet som aldri før. Vindmøller reises over store deler av verden. I Danmark og i Tyskland begynner vindenergi å bli en alvorlig konkurrent til olje, gass og kull.
I Norge er det nylig åpnet en stor vindmøllepark på Hitra på trøndelagskysten, mens en av verdens største vindmøller er i drift utenfor Trondheim. Prisen per kilowattime er brakt ned på et konkurransedyktig nivå.
Annonse
Falnes påpeker at bølgekraft har grunnleggende forutsetninger som gjør den mer interessant enn vindkraft. Bølgene inneholder mer konsentrert energi og gir i norske farvann en mer jevn og forutsigbar tilførsel enn vind. Så hvorfor har vi ikke kommet lengre?
Ting tar tid
Teknologi tar tid. Å bygge opp et kompetansemiljø tar tid. Forskning tar tid.
- Det har vært forsket på vind siden oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet, sier Falnes.
Endelig - etter flere tiårs forskning i mange land utenom Norge - har utviklingen kommet så langt at løsningene holder teknologisk og økonomisk. Dette kunne også vært tilfellet for bølgekraft. Hadde vi ikke stanset forskningen.
- Som å kaste pengene på havet
- Det er en del nye aktører - både innenlands og utenlands - som synes å være av den oppfatning at de har oppfunnet “verdens beste bølgekraftverk”. Med risikovillig kapital setter de - i noen tilfeller - i gang uten å ha så mye forståelse av hva de gjør. De burde ha bygget grundigere på tidligere erfaring og kompetanse, sier Falnes.
- Å unnlate å utnytte kunnskap som er allerede er etablert, kan være som å kaste pengene på havet, sier Falnes.
Vi finner opp hjulet på nytt. Nedlagt forskingsaktivitet har skylden, ifølge Falnes. Når forskerne og ekspertisen er borte, har ikke næringslivet og investorene noen mulighet til å skikkelig teste sine ideer.
- I tillegg til det unødvendige pengesløseriet, gir mislykkede satsinger hele bølgekraftforskingen et dårlig gjetord, sier Falnes.
Opp av bølgedalen?
NTNU har opprettet Senter for fornybar energi, som skal samle all ekspertisen innen fornybare og miljøvennlig teknologi og grunnforskning. I disse dager behandles en søknad i Norges forskningsråd om en ny satsing på bølgekraft. Under forutsetning av ny giv, spår Falnes at det vil ta ytterligere ti til 15 år før kommersiell utnyttelse i stor skala.
Annonse
Falnes sammenligner investering med treplanting. Tenk langsiktig, men plant i dag.
