Vi vet det godt. Det trengs mer fornybar energi. Kull og olje er en viktig årsak til at jorden trues av klimagasser. Men hvordan utvikle en energi som blir så god og så billig at den kan erstatte energikildene vi alt har?

Mer presist: Hvilke forhold må ligge til rette for at noen skal være villig til å satse på, investere i og ta i bruk fornybar energi?

Det har Jens Hanson forsøkt å finne svar på. Stipendiaten ved TIK-senteret studerer veien fra en teknologi i oppstartfasen til en velfungerende, konkurransedyktig teknologi.

Hva er det som avgjør om man kommer seg videre fra den første spede oppstartsfasen?

- Noen vil si at man må investere i forskning og utvikling. Jeg vil si at det ikke er tilstrekkelig. Det trengs mer enn bare kunnskapsbygging for å lykkes med nyskapning, særlig når nye umodne alternativer skal konkurrere med veletablerte teknologier, som i energisektoren, sier Hanson.

Teknologi i bruk blir bedre

En helt ny teknologi er sjelden verken særlig god eller særlig effektiv. Tenk bare på PCene.

- De første dataene fylte et helt rom. Nå går vi rundt med små datamaskiner i lomma, sier Hanson.

Han argumenterer for at en teknologi må tas i bruk om den skal kunne bli bedre.

- Det er vanskelig å utvikle en velfungerende og kostnadseffektiv teknologi i et laboratorium, sier han.

Et nøkkelpoeng i Hansons doktorgradsavhandling er at det må etableres et samspill – og merk: ikke nødvendigvis et samarbeid – mellom brukere og produsenter av den nye teknologien.

- En god teknologi utvikles først når man får innspill fra både forbrukere og produsenter, og når det etableres et marked for teknologien. Dette skaper nye læringsarenaer for bedrifter og andre involverte aktører som igjen skaper innovasjon, ny kunnskap og økt effektivitet, sier Hanson.

På fagspråket kalles dette samspillet og alle andre forhold som bidrar til å drive frem innovasjon for «innovasjonssystemer».

En solskinnshistorie

Hanson illustrerer teorien med konkrete eksempler på innovasjon og utvikling av fornybar energi.

- Fremveksten av solenergi er et av de beste eksemplene på hvordan innovasjonssystemer fungerer, sier Hanson.

For rundt 50 år siden var det gjort noen spede forsøk med solenergi. Omtrent samtidig var forskningen på satelitter i full gang. Det ble diskutert hva slags energiform som var best egnet. Kjernekraft ble diskutert, men det var risikabelt. Batterier ble også vurdert, men de ville bare holde noen uker.

- Så kom et lyst hode opp med ideen om å bruke solenergi. Teknologien var på et tidlig utviklingsstadium, men hadde klare fortrinn. Satelitter ble en beskyttende første nisje, og solenergien ble tatt i bruk. Dette førte til at man fikk fart på utviklingen, sier Hanson.

Energi i frammarsj

Siden den gang har solenergien vokst seg til en stor industri. Tyskland har vært et foregangsland.

- Erfaringene derfra sier særlig noe om på hvilken måte statlig engasjement kan føre til økt satsning, sier Hanson.

For ikke bare er et samspill mellom brukere og produsenter viktig. Statlig inngripen kan også spille en viktig rolle for innovasjon, og være en viktig del av et innovasjonssystem, mener forskeren.

Tyskland har innført en rekke indirekte subsidier som gjør det lønnsomt å investere i bruken av solenergi. Blant annet ble det på starten av 1990-tallet etablert gunstige tariffer for solenergi.

- Disse garanterer at den som produserer solenergi får koble seg til strømnettet og selge kraft til en fastsatt sum per kilowattime. Dette skaper forutsigbarhet for produsenten og vilje til å satse på utvikling. Liknende systemer er senere blitt innført i en rekke land, sier Hanson.

Hanson mener at et slikt subsidiesystem har latt seg innføre i Tyskland, fordi det har vært et bredt grasrotengasjement der for satsing på fornybar energi. En stor andel kull og kjernekraft i energisystemet har gitt politisk legitimitet for å etablere virkemidler som statlige subsidier.

- Tysklands satsing på solenergi er kanskje det ypperste eksemplet på hvordan statlig engasjement skaper gode vilkår for innovasjon gjennom et samspill mellom forbrukere og produsenter, sier han.

Solindustrien i Norge

De voksende markedene for sol dannet et godt utgangspunkt for innovasjon og industribygging. Norsk forskning og næringsliv er sentrale aktører.

Med utgangspunkt i den gamle silisiumindustrien som gradvis ble i stand til å produsere renere mineraler med lavere kostnader, ble norske bedrifter leverandører av råvarer. Med dette som utgangspunkt ble det satt i gang wafer-produksjon og fremstilling av solcellepaneler.

Ifølge Hanson var dette mulig på grunn av vekst i etterspørselen og en mer utbredt bruk av solenergi. Dette muliggjorde igjen ytterligere utvikling:  det skapte muligheter for å produsere billigere, mer effektivt og i større skala

En radikal omstilling

Hanson beskriver endringene som har skjedd i solenergiindustrien de siste 50 årene for en radikal omstillingsprosess. Nå er industrien igjen i endring.

Bare de siste fem årene har prisen på solenergi falt med 80 prosent, ifølge Hanson. Det har ført til en rekke konkurser og store utfordringer for produsentene i solenergiindustrien.

- Men samtidig har bruken av solenergi ekspandert voldsomt. Slik kan prisfallet og endringene vi nå ser før til en ytterligere nyutvikling av solenergiteknologien.

- Selv om de siste årene har vært vanskelig for mange produsenter, er det jo på overordnet nivå bra at det skjer et prisfall. Det gjør solenergien mer ettertraktet og mer brukt, sier han.

Referanse:

Jens Hanson: Dynamics of Innovation Systems for Renewable Energy Technology: The Role of Post-Introduction Improvements, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2013. Les mer.