Vindkraft og sol har forkjørsrett i det tyske strømnettet. I Norge er den grønne veksten laber, konkluderer BI-forsker i fersk studie. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/NTB scanpix.)
Vindkraft og sol har forkjørsrett i det tyske strømnettet. I Norge er den grønne veksten laber, konkluderer BI-forsker i fersk studie. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/NTB scanpix.)

Er vindmøller bærekraftige?

Produkter som solceller og vindmøller er kanskje ikke så bærekraftige som vi tror. Både produksjon og avfall skader miljøet.

Published

Fire kategorier av bærekraftig design

For å skape et klarere bilde av hva «bærekraftig design» er i dag, stiller Karina Vissonova opp fire kategorier av produkter:

  1. Produkter som har en veldig bærekraftig funksjon, men som er produsert av veldig skadelige materialer. I denne kategorien finner vi vindmøller, elbiler og LED-lys.
  2. Produkter som har en bærekraftig funksjon, og også har færre bivirkninger, men fortsatt for eksempel har giftige materialer. Det kan være gulvtepper som er laget for å rense luften.
  3. Produkter som ikke har en bærekraftig funksjon, men som lett kan brytes ned eller gjenbrukes og dermed kalles bærekraftige, for eksempel gjenbrukbart og biologisk nedbrytbar emballasje.
  4. Produkter som har så rene materialer som mulig, men som også leverer høy funksjonalitet i forhold til bærekraft. Et eksempel er vannkilder i u-land som med lokale materialer samler kondens fra luften og blir til drikkevann.

Vindmøller er produsert av materialer som er vanskelig å gjenbruke, og derfor ender det på søppelfyllinger. Solceller inneholder sølv som kan bli en knapp ressurs om ikke lenge.

Likevel ligger solceller og vindmøller høyt på listen over bærekraftige produkter, siden de produserer energi uten å slippe ut CO2.

Men hva skal egentlig til før noe kan kalles bærekraftig? Er et produkt bærekraftig hvis produksjonen og avfall skader miljøet og naturen?

Ifølge Karina Vissonova, doktorgradstudent ved det danske Kunstakademiets Skoler for Arkitektur, Design og Konservering (KADK), er vindmøller og solceller bare to eksempler på at det mangler klare retningslinjer for hva vi karakteriserer som bærekraftig design.

I avhandlingen sin har hun undersøkt hvordan vi bruker begrepet bærekraft.

Alle produkter har bivirkninger

Vissonova etterlyser kunnskap om hvordan vi skaper balanse mellom prosesser i industrien og naturen.

– Når vi sier at arkitektur, teknologi og industridesign er bærekraftig, hva er det egentlig vi mener? Hvis vi påstår at designet sikter mot å gjøre industriprosessen forenlig med naturlige prosesser i miljøet, må vi ha en form for måleenhet. Ellers kan ikke fremtidige generasjoner få noen nytte av det vi gjør, sier hun.

Alle produkter har bivirkninger, påpeker hun. Det kan være materialer eller produkter som påvirker miljøet, eller avfall som ikke kan brytes ned.

Kan vi unngå bivirkningene?

Ifølge Vissonova er det et viktig spørsmål om «bærekraft» også skal ta høyde for fremtidens miljø og mennesker. Derfor er det vanskelig å måle bærekraft.

Derfor foreslår hun at vi vurderer bærekraft ut fra i hvilken grad vi kan endre, fjerne eller unngå bivirkninger.

Bærekraftig design blir altså å forholde seg til konsekvensene ved de tekniske inngrepene som er nødvendige: gruvedrift, innkjøp, produksjon, transport og håndtering av avfall.

Jo mer man har tatt høyde for bivirkningene, desto mer bærekraftig er produktet.

Studien bygger på eksempler

Forskningen bygger på analyser av arkitektur, teknologi og industridesign som er på markedet.

Vissonova har blant annet brukt et år på analysen av hotellet og konferansesenteret «Green solution house» på Bornholm i Danmark. Dette huset er konstruert for å oppnå det høyeste mulige nivået innen bærekraft.

– Jeg måtte snakke med de som valgte ut disse produktene. Jeg fulgte hele tankeprosessen for å forstå hvordan de tar slike valg, sier hun.

Karina Vissonova nevner «Warka Water» som eksempel på et produkt som har så bærekraftige materialer og en da bærekraftig funksjonsevne som mulig. Det er vanntårn nå etableres i Etiopia. De er designet for å konvertere vann fra kondens i atmosfæren til rent drikkevann. (Foto: Warka Water)
Karina Vissonova nevner «Warka Water» som eksempel på et produkt som har så bærekraftige materialer og en da bærekraftig funksjonsevne som mulig. Det er vanntårn nå etableres i Etiopia. De er designet for å konvertere vann fra kondens i atmosfæren til rent drikkevann. (Foto: Warka Water)

Avfall fra vindmøller

Hun nevner vindmøllen som et eksempel:

– Vi går ut fra at vindmøller er bærekraftig design fordi de erstatter noe som er mer skadelig. Men den måten vindmøller er konstruert på, er ikke spesielt bærekraftig. Når vindmøllene skal tas ut av produksjon, er det ikke mulig å gjenbruke de 60 meter lange vingene, sier hun.

Det blir store mengder materialer som ikke kan gjenbrukes. En turbin på omkring 7,5 megawatt krever 75 tonn vingemateriale, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Materials Today.

De er bygget opp av slitesterke plastfibre som ikke kan separeres.

Solceller bruker opp sølvreserver

Det er også problemer knyttet til solceller. For at de skal kunne produsere elektrisitet, må de bruke det sjeldne mineralet sølv. Og om 22 år er det tomt for sølv, ifølge beregninger fra tenketanken Cumulus.

De skriver at «omkring 24 000 tonn sølv ble produsert i 2012, og det er rundt 540 000 tonn igjen på jorden, så de vil vare i 22 år til.»

– Bivirkningene er der enten vi vil eller ikke. De er der fordi vi ønsker oss fornybar energi. Og disse bivirkningene måler vi ikke, eller så overser vi dem, sier Vissonova.

Christian Gamborg er førsteamanuensis i ressursetikk ved Københavns Universitet og forsker blant annet på bærekraft som begrep. Han er enig i at vi må ta høyde for produksjon og forbruk.

– Hvis du bare ser på det endelige resultatet, kan det se veldig flott ut. Men hvis det har gått med masse energi og ressurser for å nå det punktet, hvor bærekraftig er det da? spør han.

Han er likevel skeptisk til at presise retningslinjer for begrepet bærekraft, for det vil alltid være et tolkningsspørsmål. Det er avhengig av hvilket alternativ vi sammenligner med.

– Selv om vi hadde klare retningslinjer, ville fortolkningen alltid baseres på hvordan forskjellige hensyn veies opp mot hverandre. Derfor kan vi ikke si: «Nå er det bærekraftig. Punktum», sier Gamborg.

 (Foto: Green Solution House)
(Foto: Green Solution House)

Bærekraftsbegrepet blir bredere og bredere

Han forklarer at bærekraftsbegrepet blir brukt på to plan:

  1. Et retorisk plan, som en idealforestilling om noe iboende godt eller riktig. Når ordet brukes på dette planet, er det noe alle støtter opp om.
  2. Et beslutningsplan, med konkret avveining av hensyn. Det vil alltid være ulike versjoner av hva som skal være tyngst, og derfor alltid noen som er misfornøyd.

Ifølge Gamborg har begrepet bærekraft utviklet seg til å romme flere og flere hensyn og etiske problemstillinger.

– Først handlet det om langsiktig lønnsomhet og senere om å bevare naturen. Etter Brundtland-rapporten handlet det om å fordele kaken mellom de som bor på jorden nå og i framtiden. 

– Noen mener vi ikke bare skal tenke på mennesker. Vi blir hele siden sendt tilbake i start når det gjelder definisjonen, sier han.

Christian Gamborg mener likevel at det viktigste er å bruke ordet bærekraft som del av en diskusjon av hva som er viktig for oss mennesker, og hvilke utfordringer vi står overfor.

– Og da må vi huske å ta med disse avveiningene og fortolkningene i arbeidet for mer bærekraftig design, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.