Et sted ved idylliske Hardangerfjorden ligger småbruket Alvastien Telste. Hit kom Hege Iren Wiken og Eirik Lillebøe Wiken med flyttelasset for 13 år siden.

– Vi gikk fra 24 kvadratmeters hybel i Stavanger til 300 mål med skrånet tomt i Hardanger. Det var et greit bytte. Drømmen var å leve et enklere og mer selvberget liv, få utfolde oss i skog og mark – og skape egne arbeidsplasser, sier Hege Iren Wiken.

Motvekt til forbrukersamfunnet

Alvastien Telste ble i høst Norges aller første LAND-senter.

LAND står for læring, aktivitet, nettverk og demonstrasjon.

Norsk permakulturforening har fått støtte fra programmet Erasmus+ mobilitet til å utvikle LAND-sentre rundt om i Norge.

– Ideen med besøkssentrene er at flere skal få lære om permakultur og få oppleve gode løsninger for å leve mer helhetlig og bærekraftig. En motvekt til forbrukersamfunnet, sier Helene Bøhler.

Hun er leder for Norsk permakulturforening, som jobber med bærekraftig utvikling i praksis.

Permakultur er en måte å drive jordbruk på. De som driver med permakultur ønsker å jobbe med, og ikke mot naturen, noe som betyr at de bruker et økologisk bærekraftig system som ikke skal utarme jorden.

Økt oppmerksomhet og fellesskap

Paret på Alvastien har drevet etter permakulturprinsippene i mange år. Så det var naturlig å søke om å få bli et slikt besøkssenter.

– At vi nå er et offisielt LAND-senter, er et godkjenningsstempel. Det kan hjelpe oss videre på veien, og gjøre det enklere å nå ut, slik at flere kommer på kursene og arrangementene våre, sier Hege Iren Wiken.

– Og når det etter hver kommer flere slike sentre, betyr det økt kontakt og nettverk. Det er viktig at vi er flere som har felles plattform.

• Les også: – Forbrukere er for travle, sløve og sultne

Som naturen ville gjort det selv

Den gamle fruktgården hadde ikke vært drevet på 30 år da de kjøpte den. Frukttrærne var gamle og gjengrodde, men de klarte å redde mange. Siden har de plantet nye.

Og de har etablert flere såkalte skoghager, som er veldig populært innen permakulturen.

– Skoghager handler om å dyrke frukt, bær og urter på en måte som skogen selv ville gjort det. Å imitere naturen, egentlig. Vi lager saft og sider og selger noe, men det aller meste er til eget bruk, sier Hege Iren Wiken.

Størstedelen av næringsinntekten kommer ikke fra gårdsdriften, men fra eksterne oppdrag innen hagedrift – og ikke minst fra ulike kurs i bærekraftig livsstil med gården som utgangspunkt: kurs om permakulturdesign, om skoghager, om kunsten å lage mat av ville vekster.

– Vi tenker mye på utdanning i alt vi gjør. Vi ønsker å involvere folk, særlig unge, ta dem med i skogen, la dem delta og kjenne på mestring også, legger hun til.

Skogen som klasserom

Fram til 2012 hadde begge lønnsarbeid ved siden av gårdsdriften, men siden den gang har de vært selvstendige.

I tillegg driver begge studier på si. Eirik som gartner, mens Hege er lærling som kurvmaker.

– Studiene henger sammen med alt vi gjør. Det handler om å gjøre nytte av ressursene på gården. For oss er skogen den aller største naturressursen. Vi bruker skogen som klasserom, til matauke og rekreasjon, til ved og kull, flettemateriale og byggemateriale, sier Hege.

• Les også: God helse i norsk skog

Vil gjøre verden til et bedre sted

Hege og Eirik var med på studietur til Leeds. Der besøkte de blant annet den britiske permakulturforeningen og fikk opplæring i søknadsbehandling. Det får de bruk for som LAND-rådgivere i Norge.

Aller størst inntrykk gjorde det å besøke en kolonihage i en temmelig røff del av Leeds.

– Alle var velkomne til å bruke og høste fra hagen. Det var et sosialt prosjekt. Det handlet om å møtes, gjøre noe sammen og skape fellesskap. Det var sterkt å oppleve, sier Hege Iren Wiken.

– Besøket var også en påminner om viktigheten av at vi nærer hverandre som mennesker. Verdien av å være sammen, oppleve fellesskap og mestring. Å gjøre verden til et bedre sted, handler ikke bare om å ta vare på naturen, men også oss mennesker.

• Les også: Dette skjedde da plantene ble testet i Pavlov-eksperiment

Søker annen livsstil

Å være LAND-senter innebærer å være besøkssenter, med åpne dører minst fire ganger i året. Og å holde kurs. Det har familien på Alvastien drevet med i flere år allerede, sånn sett blir det ingen stor overgang.

Til kursene kommer deltakere fra hele Sør-Norge.

– Jeg anslår at halvparten har kommet til et punkt i livet hvor de ikke lenger klarer eller ønsker å være med på racet med jobb og karriere. De søker noe annet: en annen livsstil, andre måter å gjøre ting på.

Den andre halvdelen er relativt unge mennesker med en drøm om et eget sted, gjerne en gård.

Høna og epletreet

Permakultur er ikke helt enkelt å definere. Hege Iren Wiken viser til de tre grunnprinsippene: Ansvar for jorda, ansvar for mennesker, rettferdig fordeling av ressurser. Å studere naturen og imitere den. Mest av alt handler det om gode koblinger, mener hun.

– Har du epletrær, er det gunstig å holde høner også. For hønene spiser nedfallsfrukt og holder det rent, samtidig som de gjødsler. Det handler om å se helhet og få til gode koblinger mellom menneske og natur.

• Les også: Kan vi snart si farvel til brune epler?