Siden yrkesfaglige elever oftere slutter på skolen enn øvrige elever, fører dette til høyere frafallstall i Lofoten enn i mer sentrale strøk hvor flere tar videregående som gir studiekompetanse. (Foto: Colourbox)
Derfor slutter elevene på yrkesfag
Utfordrende hybelliv, sosial utrygghet og overdreven gaming er bare noen av årsakene til høyt frafall blant elever på videregående skole i Lofoten.
I Lofoten er det flere elever som ikke fullfører yrkesfag enn ellers i Nordland. I tillegg er det færre som fullfører i Nordland fylke enn i resten av landet.
Og dette gjelder bare for guttene: Jenter i Lofoten fullfører langt oftere enn gutter på yrkesfagene.
Dette har forskere ved Nordlandsforskning sett på i en rapport om frafall i videregående opplæring. De har studert årsaker og sett på ulike tiltak som kan bidra til å begrense frafallet og øke gjennomstrømningen i videregående skoler.
Mobbing, sosial utrygghet og gaming
Ifølge forskerne ønsker elevene selv å kvalifisere seg for voksenlivet og understreker at veien dit går gjennom utdanning og over i en fast tilværelse i arbeidslivet.
Likevel har de falt fra.
– Årsakene til frafall er svært sammensatte, men erfaringer med mobbing, annerledeshet og sosial utrygghet ser ut til å være sentrale, sier prosjektleder Karin Marie Antonsen.
Andre årsaker som trekkes frem i rapporten, er mangel på lærlingplass, større krav til teori i yrkesfagene og gaming, særlig for gutter.
Noen av årsakene er helt spesielle for Lofoten-regionen. Blant annet kan et begrenset tilbud av videregående studieretninger føre til at elevene velger det som er tilgjengelig, ikke det de egentlig ønsker, noe som kan føre til frafall.
I tillegg har Lofoten en relativt høy andel yrkesfaglige elever. Siden yrkesfaglige elever oftere slutter på skolen enn andre, fører dette til høyere frafallstall i Lofoten enn i mer sentrale strøk hvor flere tar videregående som gir studiekompetanse.
Fikk mulighet til å diskutere frafallet
Forskerne intervjuet ungdom og folk som jobber med de unge, som for eksempel lærere, ansatte i oppfølgingstjenesten, rådgivere og helsesøstre.
De analyserte også statistikk som allerede er tilgjengelig om frafall fra SSB, Nordland fylkeskommune, Skoleporten.no og Utdanningsdirektoratet.
I tillegg gjennomførte forskerne en workshop der de presenterte resultatene for de som jobber med unge mennesker. Der fikk de gå sammen i grupper og snakke om utfordringer knyttet til frafallet i Lofoten, der de også diskuterte ulike tiltak og løsninger.
Det var flere forslag som kom opp i workshopen. For eksempel at elevene får muligheter til å ta flere fag på tvers av de yrkesfaglige programområdene, at de får bo i bemannede hybelhus, tilbud om sosiale møtesteder på kveldstid og besøksfamilier.
– Flere av disse forslagene må sees i lys av at det i Lofoten og andre sammenlignbare distrikter er mange hybelboere som kan oppleve ensomhet. I tillegg kan det være vanskelig for dem å lage egne rutiner for søvn, kosthold og skolearbeid, sier Antonsen.
– Å slutte er ingen enkel eller lettvint løsning
Forskerne foreslår også andre tiltak. Et av dem er å gi elevene bedre oppfølging etter at de faller fra.
– Når de unge først har begynt å slite, er det viktig at hjelpen de får er helhetlig, og at de får støtte og bistand som ser hele deres livssituasjon i sammenheng, sier Antonsen.
Hun kan fortelle at ingen som beskriver det å slutte i skolen som en enkel eller lettvint løsning. Snarere blir det eneste alternativet.
Ifølge forskerne forsterker det å bli overlatt til seg selv hele følelsen av å mislykkes. Et konkret tiltak kan derfor være å styrke veiledningen av elevene som allerede har sluttet og sammen med dem legge en plan for veien videre.
– Når de unge har gitt seg selv opp, er det viktig å oppleve at hjelpeapparatet ikke gjør det.
– Ellers handler det, mer enn å sette inn nye prosjekter og tiltak utenfra, i stor grad om å styrke overgangsarbeidet mellom grunn- og videregående skole, samt sikre bedre koordinering av eksisterende tjenester og den praksisen og kompetansen som allerede eksisterer der ute, avslutter Antonsen.
Vil ha mer målrettet innsats
– Vi har gjennomgått en rekke tiltak og samarbeidsformer som er rettet inn mot økt gjennomføring i de videregående skolene i Lofoten. Kartleggingen viser at det er mange aktører som setter inn tiltak rettet mot ungdom i videregående opplæringsalder, sier Antonsen.
– Samtidig mener vi det eksisterer et potensial for bedre og mer målrettet innsats mot denne målgruppen. Her handler det i stor grad om å styrke praksis og kompetanse som allerede eksisterer der ute, i stedet for å sette inn nye innsatser, prosjekter eller tiltak utenfra.
Referanse
Karin Marie Antonsen m. fl: Jeg skulle ikke være en av de som slutter, liksom! Nordlandsforskning. November 2016. ISBN 978-82-7321-701-1. Sammendrag.
