Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Å fullføre videregående skole «vaksinerer» i overraskende sterk grad ungdom med adferdsproblemer mot å falle utenfor samfunnet senere i livet.

Ungdom med atferdsproblemer dropper ut av videregående

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv. Å komme seg gjennom videregående skole kan trolig hjelpe mange.

25.8 2016 04:00

Ungdom som viser tegn til adferdsproblemer og hyperaktivitet når de går i tiende klasse på ungdomsskolen, fullfører sjeldnere enn andre videregående skole.

Dette skjer både på yrkesrettet studieretning og på studiespesialiserende.

Også ungdom som sliter med angst og depresjon på ungdomsskolen, dropper oftere ut av videregående. Men her er ikke sammenhengen like sterk.

Slik gikk det med dem

For rundt 15 år siden ble det gjort en stor studie av helsa til norske ungdommer. Om lag 14 000 deltok. Da de rundt ti år senere var de blitt unge voksne, koblet forskere data fra spørreundersøkelsen til nasjonale registre for utdanning og sosiale stønader. 

Slik ser forskerne nå hvordan det gikk med ungdommene da de ble voksne.

Uro, impulsivitet og sinne

– Ungdommer som gjør mye ut av seg på ungdomsskolen, klarer seg ofte dårlig siden i livet, sier Lars Lien. Han er professor ved Universitetet i Oslo og har ledet forskningsprosjektet.

Dette er ungdommer som på ungdomsskolen viser mye uro, impulsivitet, hyperaktivitet og sinne, det forskerne kaller eksternaliserte vansker. Forskerne ser en klar sammenheng mellom skolefrafall på videregående og slike kjennetegn.

For ungdom som sliter en del med angst og depresjon, eller har få venner, finner ikke Lien og forskerkollegene hans noen tilsvarende sterk sammenheng mellom manglende fullføring av videregående og senere problemer i arbeidslivet.

Kommer seg ikke videre

Da forskerne så etter hvor mange som ble langvarige mottakere av helserelaterte Nav-ytelser tre år etter videregående, fant de igjen 6,4 prosent av guttene og 5,9 prosent av jentene. 

– Vi ser at mange av disse ungdommene marginaliseres allerede som unge voksne. At de tidlig har havnet utenfor i form av arbeidsledighet, sykdom eller på andre måter, sier Lien.

– En god del av disse kommer seg ikke videre. Og det er oppsiktsvekkende mange av dem, legger han til.

Dårlig helse resten av livet

Forskerne vet at risikoen for at nettopp denne gruppen skal få dårlig helse senere i livet er svært høy.

Når de havner utenfor utdanning og arbeidsliv som unge voksne, er det stor risiko for at de forblir utenfor arbeidslivet også senere i livet.

– Hele 40 prosent av alle gutter som begynner på yrkesfaglig studieretning, har ikke fullført utdanningen fem år etter at de begynte. Andre studier har vist at en ganske stor andel av disse risikerer å bli marginaliserte og ende opp med alvorlige helseproblemer av det ene eller andre slaget, sier Lien.

Videregående reduserer risiko

Åse Sagatun, som også har forsket i prosjektet, har sett på sammenhengen mellom adferdsproblemer og psykiske plager i ungdomsårene, og risiko for senere å bli langvarig mottaker av Nav-ytelser.

Sagatun ser tydelig at sammenhengen mellom adferdsproblemer i tiende klasse på ungdomsskolen og risikoen for å bli trygdemottaker som ung voksen, delvis går via videregående skole.

Sammenhengen mellom å slite med angst, depresjon og ha venneproblemer som ung, og å bli trygdemottaker, gikk ikke på samme måte via videregående utdanning. For denne gruppen kan risikoen for å bli stønadsmottaker tenkes å være mer direkte knyttet til problemene de sliter med, altså angst og depresjon.

For den første gruppen, altså ungdommer med adferdsproblemer på ungdomsskolen, er det spesielt mye som tyder på at det å komme seg gjennom videregående skole bidrar til å redusere risikoen for å falle utenfor senere i livet.

Referanser:

Sagatun, Wentzel-Larsen, Heyerdahl og Lien: Mental health in adolescence and subsequent receipt of medical benefits in young adulthood: The mediating role of upper secondary school completion, Scandinavian Journal of Public Health, juni 2016, doi: 10.1177/1403494815622309. Sammendrag

Sagatun, Heyerdahl, Wentzel-Larsen og Lien: Mental health problems in the 10th grade and non-completion of upper secondary school: the mediating role of grades in a population-based longitudinal studyBMC Public Health, januar 2014, doi: 10.1186/1471-2458-14-16.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Prosjektet: «Out of work. Life adversities and health behaviour in 15-year-olds as predictors of marginalisation from the labour market ten years later».

Forskerne har brukt data fra Folkehelseinstituttets ungdomshelseundersøkelser som ble foretatt blant 10. klassinger i seks fylker i årene 1999 til 2004. I alt 87 prosent av de inviterte deltok.

Prosjektet ledes av forsker Lars Lien ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og er finansiert av VAM-programmet (Velferd-, arbeid og migrasjon) i Norges forskningsråd.

Formålet med prosjektet er å studere om ungdoms psykiske og somatiske helse, helseadferd, livstil og livshendelser er relatert til skolefrafall og arbeidsdeltagelse i tidlig voksen alder.