George Michael én av mange store musikere som gikk bort i 2016. Han slet med helseproblemer, og ble bare 53 år gammel. (Foto: Reuters / NTB scanpix)
Dystre toner om musikeres helse
2016 ble et helsvart pop-kapittel, hvor en rekke store artister gikk ut av tiden. Nå slår ny forskning fast at musikerlivet går på helsa løs.
Alle har vi våre favoritter. Som ungdom tapetserte vi rommet med plakater av våre musikalske idoler. David Bowie, George Michael og Prince. Noen dro det enda lenger og svidde av alle sparepengene på sminke, kostymer og andre effekter, for å dyrke stjernene maksimalt.
Og for noen ble den store drømmen allerede som barn; jeg skal bli artist når jeg blir stor.
For det er utvilsomt noe forlokkende i det å bli dyrket og elsket av andre. Å få stå på en scene, bade i spotlights, foran et publikum som hyler engasjert og synger med - på låter du kanskje selv har laget.
Ekstra utsatt gruppe
Men veien fram er lang og kronglete. Og om du kommer deg dit, er ikke alt så glansbildeaktig som du hadde drømt om. Snarere tvert imot.
– De store idolene er selvfølgelig i en unik posisjon med enorm eksponering, men musikere generelt er en utsatt gruppe, sier helseforsker Jonas Vaag ved Nord universitet.
Gjennom en rekke studier har Vaag undersøkt musikeres helse. Han har sett på søvn, mental helse og bruk av helsetjenester – og sammenlignet dem med den generelle befolkningen.
Hans søvnstudie på musikere er den første av sitt slag i verden. Og funnene vekker oppsikt.
Betydelige søvnplager
– Vi fant at musikere har en vesentlig forhøyet forekomst av søvnplager sammenlignet med de andre yrkesgruppene i studien, sier Vaag.
Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse sliter rundt ni prosent av den generelle arbeidsstokken i Norge med moderat til alvorlige søvnplager. Blant musikere er det over det dobbelte: 19 prosent.
For søvnløshet er tilsvarende tall 33,5 prosent blant menigmann og 41 prosent blant musikere.
– Vi så jo for oss at musikere sliter mer med søvn, siden de har et arbeid som ligner på skiftarbeid, noe som er forbundet med forstyrrelser i søvnmønster, sier Vaag.
– Mange musikere har mye kveldsjobbing, samtidig som de ofte må tidlig opp til annet arbeid neste dag. I perioder kan det også være få spillejobber, som gir bekymring over mangel på inntekt, og som for mange vil påvirke søvnen.
Fra scene til seng
Vaag sitter med datamateriale fra mer enn 1600 norske musikere. De har musikken som sin jobb, men kan ha annet inntektsgivende arbeid i tillegg. Samtlige er medlemmer i Musikernes fellesorganisasjon (MFO).
– I et av intervjuene beskrev en turnerende musiker den brå overgangen fra scene til seng. Å skulle gå rett fra å bli bombardert av ytre inntrykk, med høy lyd og jubel fra publikum og et adrenalinnivå på topp, til å forsøke å sove, kunne være en betydelig prøvelse. Ørene piper og kroppen er i høyspenn, sier Vaag.
Vaags forskningsprosjekt startet opp i 2011, med støtte fra Extrastiftelsen. Bakgrunnen var at Musikernes fellesorganisasjon og Norsk underholdningsmedisinsk institutt AS (NUMI) ønsket å utvikle et bedriftshelsetjenestetilbud for musikere.
Dobbelt så mange med angst
Også når det gjelder angst og depresjon, viser Vaags studier at musikere skiller seg fra andre yrkesgrupper.
Levekårsundersøkelsen viser at syv prosent av arbeidstakere generelt har problemer med angst. Det dobbelte er tilfelle blant musikere, i alt 15.
Ti prosent av arbeidstakerne oppgir at de har depresjon, mens det gjelder 20 prosent av musikerne.
– Medvirkende faktorer her er nok høyt prestasjonspress og uforutsigbarhet knyttet til fremtidig jobb og inntekt. Dette påvirker angstnivået hos de fleste, sier Vaag.
Vaag har også studert musikeres bruk av psykiske helsetjenester, både i form av psykoterapi og medisinbruk. Også her er det forskjeller mellom folk flest og musikere.
Bruk av psykoterapi (besøk hos psykiater eller psykolog det siste året):
- Generelt: fire prosent.
- Musikere: elleve prosent.
Bruk av medisiner (psykotropiske medisiner):
- Generelt: cirka ni prosent.
- Musikere: cirka ti prosent.
– Vi ser at musikere i vesentlig høyere grad bruker psykoterapi, men at medisinbruken ikke er spesielt større. Det kan ha flere årsaker, deriblant frykt for bivirkninger, sier Vaag.
Fiolinister ekstra utsatte
Vaag har også sammenlignet ulike grupper av musikere, blant annet musikksjangre og ulike instrumentgrupper.
Selv om forskjellen mellom musikere og andre yrkesgrupper ser ut til å være ganske jevn, viser studien at fiolinistene oppgir høy forekomst av både søvnproblemer og plager knyttet til angst og depresjon.
– Det å være fiolinist krever perfeksjon, samtidig som prestasjons- og konkurransepresset er høyt. Internasjonale studier har også vist at denne gruppen rapporterer høyest stressnivå og flest plager med muskler og skjelett, noe som igjen kan skape en ond sirkel, sier Vaag.
I de ulike sjangergruppene er det jazzmusikerne som oppgir færrest plager.
– Frontfiguren, eller vokalisten, rapporterer imidlertid forhøyet forekomst av symptomer på angst og depresjon, noe som sannsynligvis kan ha å gjøre med at de er mer eksponert og mer prestasjonsutsatte.
Messingblåseren derimot har relativt lite søvnvansker. Det mener Vaag trolig har å gjøre med at de hele tiden trener lungene, kombinert med at de er mindre eksponert.
Den instrumentgruppen som oppgir minst angst- og depresjonsplager, er trommeslageren.
– Det viktigste budskapet fra disse studiene er ikke at musikere er annerledes enn andre, men at mange av dem sier de har helseplager. Vi ser også at de søker hjelp for dette. Nå bør vi fokusere på hvordan vi kan sikre at dyktige musikere forblir i et yrke som beriker samfunnet, sier Vaag.
Referanse:
Jonas Vaag m.fl: Use of psychotherapy and psychotropic medication among Norwegian musicians compared to the general workforce. Psycology of Music. 2016. DOI: 10.1177/0305735616637132.
