Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
Førsteamanuensis Michael John Prince ved Universitetet i Agder (UiA) mener det var velfortjent at Bob Dylan fikk Nobelprisen i litteratur.

Derfor fortjener Dylan Nobelprisen

Bob Dylan er nyskapende, samtidig som han låner av andre kunstnere. Han visker ut forskjellene mellom høy- og lavkultur, ifølge forsker i populærkultur.

8.11 2016 04:00

I dag er det mer vanlig at vi møter poesien gjennom CD-er enn i diktsamlinger, mener Michael John Prince ved Universitetet i Agder.

Prince er amerikaner, og underviser i engelsk litteratur og forsker særlig på populærkultur som tegneserier, sangtekster og billedbøker.

Og Bob Dylan tilhører både skriftlitteraturen og den kommersielle delen av kulturen.

– Det er ingen tvil om at Dylans poesi har nådd fram til flere mennesker enn skriftpoesien, sier Prince. 

Fornyer Nobelprisen

Dylan har selv sagt at hans musikk er bygd på salmesang og blues, og det inngår i det vide begrepet forskere kaller folkelige sangtradisjoner.


Michael John Prince er forsker på populærkultur ved Universitetet i Agder. (Foto: Universitetet i Agder)

– Som musiker alene er han ikke nyskapende nok, men som sangskriver og musiker er han det. Folk lytter til Dylan i dag for å høre teksten, ikke musikken, sier Prince.

Han mener Nobelprisen i litteratur til Bob Dylan er velfortjent, også fordi Dylan har ligget foran andre musikere og fornyet seg omtrent ved hver tredje plateutgivelse.

– Med Nobelprisen i litteratur fornyer han også selve Nobelprisen. Om noen år kan en rapartist eller forfatter av en grafisk roman få prisen, sier Prince.

På spørsmålet om hvilke Dylan-sanger som kvalifiserer ham til Nobelprisen, svarer han hele bunken.

– Hvis jeg skal nevne noen eksempler, vil jeg trekke fram de tre albumene i 1960-årene; Bringing it All Back Home, Highway 61 Revisited og Blonde on Blonde. Med disse platene går Dylan fra å være politisk protestsanger til å bli rockeprofet, sier Prince.

Grunnlegger ny sjanger

Prince har fått med seg at forståsegpåere i Sverige og Danmark rynker på nesen av at populærkulturelle Bob Dylan har rykket opp i høykulturens øverste sfære.

Her har han rappet den gjeveste litteraturprisen foran nesen på høykulturelle amerikanske forfattere som Thomas Pynchon, Philip Roth og Cormac McCarthy.

– Jeg er overrasket over at noen er overrasket over at han fikk prisen, sier Prince.

Han viser til et ofte sitert utsagn fra Walter Benjamins essay om Proust: Alle store litterære verk grunnlegger en ny sjanger eller oppløser en gammel.

– Bob Dylan har som sanger og tekstforfatter slått gjennom til det helligste av de hellige og fått den mest prestisjetunge anerkjennelsen for kunstnerisk bruk av språket. Med det baner han veien for andre innenfor populærkulturen, sier Prince.  

Lånte navnet fra poet

Bob Dylan tok artistnavnet fra den walisiske dikteren Dylan Thomas, kjent blant annet for diktet Do not go gentle into that good night.

– Bob Dylan har aldri vært redd for å låne elementer fra andre kunstnere, sier Prince.

Han mener blandingen av høykultur og lavkultur, folkelige tradisjoner og mer avansert litteratur er et typisk kjennetegn ved Dylans sangtekster. Ellers er det også velkjent at sangtekstene hans blant annet står i gjeld til Bibelen, William Blake, beatpoetene, Arthur Rimbaud og Bertolt Brecht.

– Dylans blanding av høy- og lavkultur bidrar delvis til å viske ut forskjellene og rangeringen mellom høyt og lavt, sier Prince.

Ifølge forskeren har Dylan mange låter som kan tolkes på linje med romantiske eller modernistiske diktere, og i mange tilfeller er Dylans tekniske ferdigheter på høyden med poeter vi regner blant de beste.

– Men det er ikke til å komme bort fra at et dikt av høymodernisten T. S. Eliot blir noe annet enn en Dylan-tekst, for Dylans tekster er nå en gang også koblet til melodi og sang, sier Prince.

Han vegrer seg for å vurdere eventuelle kvalitetsforskjeller mellom Dylan og de som gir ut bøker med lyrikk. Prince insisterer på at det er to ulike uttrykk som må tolkes ut fra hver sine forutsetninger.

Lyriske virkemidler

Han trekker fram fire momenter som særlig bidrar til at Bob Dylans poesi holder et høyt nivå: rim, billedbruk, tvetydigheter og henvisninger (allusjoner) til annen litteratur.

– Dette er virkemidler han har felles med andre poeter både innen den modernistiske og romantiske tradisjonen. Hvis jeg skal trekke fram ett moment ved Dylans skrivemåte, er det at han stadig overrasker. Tekstene hans er uforutsigbare og inneholder bilder som leseren husker. Samtidig utvides opplevelsen av sangene og forståelsen av tekstene etter flere gangers lytting, sier Prince.

Han trekker fram  ”Desolation Row”, den siste sangen på Highway 61 Revisited, som et godt eksempel på Dylans kvalitet som poet. Prince mener det niende verset er blant de vakreste på platen. Det viser også sitat- og henvisningsteknikken til Dylan.

– Her viser han til høyt og lavt, blant annet mytologi, 1900-tallets mest kjent forlis, to modernistiske diktere og karibiske sangere i én og samme strofe, sier Prince.

Virkelighetsdiktning før Knausgård

– Bob Dylan er på ingen måte en popstjerne i vanlig forstand. Han er for eksempel fjern og lite opptatt av å flørte med publikum under konserter. Dylan deler først og fremst tekster med publikum og får folk til å fundere over hva det vil si å være et menneske i sorg og glede, sier Prince.

Prince viser til at mange av platene til Bob Dylan er delvis selvbiografiske.

– Popmusikere, inkludert Dylan, har skrevet virkelighetslitteratur lenge før Knausgård debuterte. Platene handler om brutt kjærlighet og omvendelse, om å være god, lykkelig og ha det vondt i livet. Dylan bruker sang og musikk til å si noe om seg selv og sin egen posisjon, rolle og identitet i verden, avslutter Prince.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Praise be to Nero’s Neptune

The Titanic sails at dawn

And everybody’s shouting

”Which Side Are You On?”

And Ezra Pound and T. S. Eliot

Fighting in the captain’s tower

While calypso singers laugh at them

And fishermen hold flowers

Between the windows of the sea

Where the lovely mermaids flow

And nobody has to think too much

About Desolation Row.

Viser Bob Dylans egenskaper:

Dette verset viser noen av de litterære virkemidlene til Bob Dylan. Ifølge forsker John Michael Prince viser verset at Dylan uanstrengt viser både til høy- og lavkultur.